RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
 
 
En kald dukkert er ikke å forakte;-)))
Torsdag 13. juni
ENDELIG :-)!!!.....
begynner vi å komme på "stasjon" her ute på nesset:-). Må ærlig talt medgi at jeg var en smule deppa den siste uka i april, for plutselig var mora mi søkk vekk - og jeg ble henvist til å ligge i entreen. Fastbundet! Tenk at bestetanta mi ikke stolte mer på lille meg, men det var nå heldigvis bare de første dagene;-) og etter 14 dager kom mora mi tilbake. Lykke på jord - trodde jeg - men hun var ikke mye til tess, der hun humpet rundt med to ekstraføtter, og ikke fikk jeg min vante kosestund med henne på kammerset heller. Data'n virket heller ikke, men det gikk nå greit å få tak i ny ruter og mora mi beveger seg nesten grasiøst nå selv med de to stokkene hun slenger fra seg rundt omkring i huset. Hun har sågar vært litt aktiv på treningsfronten også, men jeg tror hun var litt smånervøs når hun skulle være figurant for meg - jeg er jo ikke akkurat lett på "labben" når jeg kommer susende;-).
Vi har forresten hatt veldig mye fint vær, og det blir det grilling av, men den siste soldagen var mora mi lei. Plutselig forsvant sola og det ble skikkelig kaldt og hva sa hun da? Jo, nu var hun ferdig med hele grilltullet; ikke fikk hun maten ordentlig stekt og når den omsider kom på bordet, forsvant sola og da ble hun våt og maten kald! Men jeg har ikke noe i mot kald mat enten den er grillet ute eller kokt innendørs.... Ikke revemor heller - hun er her hver kveld og henter nok mat til både egen buk og småttingenes.
Heldigvis har jeg verdens beste tante som tar meg med på både tur og trening. I tillegg er hun flink å ta bilder sånn at mora mi kan holde rede på hvordan det står til i skogen vår - og ikke minst om det kommer til å bli et bra bærår;-). Mora mi er forresten fornøyd med tilbakemeldingene våre; blir det ikke for mye kaldvær, kommer det til å bli et skikkelig kronår både for multer og blåbær - kanskje tyttebær også. Likevel bekymrer hun seg for alle åmene som spiser det meste av det den kommer over og at det er litt lite insekter, men da skjønner ikke jeg at hun drepte den feite vepsen i kjøkkenvinduet her om dagen. Hun burde heller jaget den tilbake til skogen så den kunne bestøvet noen multebær ekstra;-).
Bestetanta mi og jeg prøvde oss forresten på en blodsporprøve for ei ukes tid siden, og det var et veldig flott opplegg Narvik Trekk- og brukshundklubb hadde stelt i stand. Seks hunder var egentlig et ganske passe antall, for da ble det ikke så innmari mye venting. Flinke sporleggere hadde lagt ut et nydelig spor - i hvert fall til bestetanta mi og meg - og ikke hørte jeg at de andre klaget på sine spor heller:-). Men hva hjalp vel det; fører'n min likte ikke at jeg spiste litt gress og åmer underveis og plutselig sa hun til dommer'n at hun brøt fordi jeg ikke gikk spor. Tre ganger spurte han om hun var helt sikker, og egenpompa sa meget bestemt at det var hun. Dommer'n ble skikkelig lei seg, og sa han hadde lyst å gråte for vi sto jo midt i sporet!!! Og han skulle mer enn gjerne hatt en så rolig og flink sporhund! Jaja, det ble ingen premie på oss den dagen, men det positive var nå at vi gikk sporet ferdig med sporlegger'n bak. Og jeg syntes for første gang at det var kult å finne en elgskank som var min - bare min! Etterpå fikk alle nystekte vafler helt gratis i klubbhytta og mora mi et papir hvor det sto svart på hvitt at jeg hadde vært flink!
Nå nærmer helga seg, og jeg håper den ikke blir like traurig for bestetanta mi som den forrige. Aller først må jeg vel fortelle at hun også har vært på sykehuset, men det var bare ei natt og en dag og da var den store blå og jeg på ferieopphold i Håkvikdalen. Shabby trodde han var kommet i himmel'n og jeg var vel egentlig tilbøyelig til å være enig med han - tenk to fine damer bare til oss. Jaja, nesten da;-)! Hege og Roger hadde full kontroll med hva vi foretok oss, for det ville ikke ha noen utuktig oppførsel hverken fra den ene eller andre. I alle fall var det sånn at bestetanta mi manglet masse livsviktige vitaminer og mineraler, så hun måtte ligge på overvåkinga og få tilført ekstra-rasjon. Ikke rart hun har vært glemsk. Faktisk verre enn mora mi, og det som skjedde sist søndag var følgende: Først la hun kjøkkenmatta i badekaret og satt på vanne, dernest gikk hun på kjøkkenet og danderte diverse ingredienser på steikepanna. Så kom hun plutselig på at vannet rant på badet - og det gjorde det til fulle; over kanten på badekaret og utover gulvet der det trakk inn i det store gulvteppet. Teppet ble hengt ut og vannet  skoflet mot sluken, men det tok sin tid - og plutselig kjente hun at det luktet brent. For å si det sånn; det var ikke så mye igjen av den maten:-(,  men hun var nå sjeleglad for at det ikke var full fyr på kjøkkenet!
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Mye bedre nå - og Q-Ling skal straks få slippe til med noen ord om hvordan han har hatt det den siste halvannen måneden:-)!