Torsdag 28. april
Påskemorgen...
slukker sorgen.... sang mora mi med full styrke 1. påskedag - og det enda det ikke var morra engang, men laaaangt på dag og vi var på vei hjem fra Finnsnes. Det var nok fordi vi hadde hatt det ekstra hyggelig sammen med en veldig trivelig gjeng fra Senja Hundeklubb:). Bilder fra den hyggelige dagen ligger her, for egentlig var det ikke den jeg hadde tenkt å skrive om. Det var bare at jeg hørte det hese kråkmålet hennes i dag og - men da hørtes det mer ut som hun hadde tenkt å drukne sine sorger i vin. Eller kanskje hun bare gleder seg til kveldens trening og håper at det blir meg som vinner vinflasken på dagens konkurranse:))). Hi-hi - ikke godt å si hva jeg kan stelle i stand der... :-). Men akkurat det blir jeg nok å krote ned noen ord om i morgen!
 
 
 
 
 
 
Nå derimot, skal jeg ta for meg årets siste påskedag, og den ble kul, for vi gikk en skikkelig påsketur - fra hytte til hytte. Noen andre jeg kjenner gikk også fra hytte til hytte, men de gikk laaangt og lenger enn langt. Helt fra Kilpis til Björkliden med ski på bena i 7 samfulle dager. Det skjønner jeg ikke vitsen med når de kunne fått gå "tørrskodd" fra hytte til hytte i Storskogen vår og det ville de glatt ha klart på 1 dag:). De kunne til og med fått kaffe og deilig karamellkake hjemme hos oss etterpå.
Egentlig er det ganske mange i vår lille by som går fra hytte til hytte i påsken, men jeg tror ikke alle går - til det har det blitt fraktet alt for mange snøskutere oppover Bjørnfjellveien. Men det er ikke lov å kjøre mellom hyttene på Bjørnfjell; så de holder seg mest i campingvognene på andre sida av grensa. Der står de så tett i tett at det går ikke an å kjøre og får de lyst å røre på seg, så suser de bare frem og tilbake over Vassijaurevannet. Dem om det...
Hyttene der oppe står også ganske tett, så de som vandrer i mellom der og stikker innom naboen for å slukke tørsten, har i likhet med oss, ikke så alvorlig lange avstander å forsere. Det fine med vårres hytte-til-hyttetur er at det er ganske fredelig - nesten ingen andre tobeininger og i hvert fall ikke skutere - bare skogens ville dyr og fugler. Skal vi slukke tørsten, må de tobeinte nyte medbragt og vi andre nøye oss med kildevann. Og vi går akkurat så langt eller kort som det passer oss. Dessuten har vi lært fjellvettreglene og vet at det er ingen skam å snu i tide. Men akkurat den dagen passet det oss å ta hele runden. Det var rett herlig, og siden mora mi hadde nok med å puste, opplot jeg min kraftige baryton-røst og sang "Jeg gikk en tur på stien og følte skogens ro..." så høyt at det nesten ga gjenklang i fjellene på den andre siden av fjorden:).
"Lillebror" ser deg:)))
Onsdag 27. april
Påskereferat
O-lala for en toppers påske jeg har hatt - og det uten å ha vært på en eneste skitur:). Det vil si, vi firbente kunne vel hatt en smule bedre skjærtorsdag. Da måtte vi vente i bilen mens de tobente satt inne og mesket seg med alskens godsaker. Jeg så nok både hva Amundsen fikk i matskåla og det som sto på bordet etter middagen. Men skam skulle klage; vi hadde jo fått en skikkelig "godbit-tur" først - og den var vel ikke akkurat stygg kveldsmaten vår heller. Det mest kjedelig var at det ikke ble noe trening etterpå; til det hadde de nok proppet i seg alt for mye.
Men langfredag derimot, det ble en skikkelig kul dag. Da fikk nemlig jeg damebesøk:)))! Fra Oslo. Jaja, hun var nå ikke blitt riktig dame ennå da,f ineste Buffy-jenta, egentlig mer som en langbent jentunge. Enn så lenge. Og jeg slo nesten krøll på meg for å vinne hennes gunst. Men hun var ganske utilnærmelig. Det er nok alder'n, Q-Ling - sa mora mi til meg. Og så fikk jeg ei lang formaning om å oppføre meg og ikke være så voldsom. Men det er ikke så enkelt for en ung, viril franskmann som meg - og det endte til slutt med at jeg måtte ta meg et avkjølende bad. Tror kanskje hun ble litt mer imponert da enn når jeg viste henne min flotte tanngard; hun var i hvert fall ikke fullt så avvisende etter min spenstige oppvisning i det våte element. Tror jeg. Jeg gleder meg i hvert fall masse til Buffy kommer nordover igjen. Tenker det blir mere fres over leken vår da:)))!
Etter at vi hadde tatt pent farvel med Buffy og familien hennes, dro vi til Ballangen, for de hadde stelt i stand det lekre koldtbordet. Klok av skade etter torsdagen, hadde mora mi bestemt oss for at den dagen skulle vi trene før maten. Og sånn ble det. Etter å ha studert bildene med alle godsakene og tatt et forsiktig anslag over antall timer de hadde befunnet seg til bords, tror jeg det var en klok beslutning. Når sant skal sies, så har det vært en skikkelig annerledes-påske. Ikke ett eneste middagsselskap og mora mi og Kristin-tante har nærmest spist seg Ofotfjorden rundt. Påskeaften ble nå helt utenom alt - da kjørte de til Sverige og middagen som besto av kalde pølser, fortærte de i bilen på vei hjem.
Men det fine med det, var at vi var så tidlig tilbake at det var fortsatt lyst nok for en skogstur. Vi nådde til og med å trene litt både på opptur og hjemtur. Og mora mi begynner å bli veldig fornøyd med meg; det går stadig fortere å opprette kontakt mellom oss, og når vi først er på samme kanal, da går resten som en lek. Kult eller...
Fullt så kult var det ikke med det døde reinsdyret jeg fant i skogen vår. Det var skikkelig trist å se det vakre dyret så ille tilredt. Og litt skummelt også, for vi vet jo ikke hvem som hadde gjort det og så ferskt som kjøttet så ut, kunne det ikke ha ligget så lenge. Jeg tror nesten vi forstyrret morder'n midt i måltidet. Mora mi tenkte på gaupa, for den så vi for bare to kvelder siden, men Kristin-tante er nesten sikker på at det måtte ha vært en bjørn. Vi fikk nå gitt beskjed til rein-eier'n, så kanskje han og kommunens rovvilt-kontakt klarer å finne ut hvem det er som har vært på ferde.
 
Er dette fjæra som ble til fem høns ?:)
Tirsdag 26. april
Førpåskeblogg fra Mosjøen
Nå har jeg vært med på så mye at jeg er ikke sikker på om det hjelper på husken min å se på bildene engang:). Men alle bildene i denne bloggen er fra siste helga før påske, da vi var på Steier Canine-kurset i Mosjøen. Det var skikkelig kult, og jeg kan ikke si annet enn at jeg digger all den oppmerksomheta jeg fikk både på kurset og utenom kurset da vi traff søster og halvsøster til Cinco. Ja, mamma'n og pappa'n deres var selvfølgelig også med på treffet og det var kjempekoselig.
Tenk så snille de var; i stedet for å ta påskeferie og dra på hytta, kom de og var sammen med oss og vi fikk lov å være på deres treningsplass så mye vi bare orket. Det var helt toppers, for de hadde ei hel militærleir til rådighet. Til og med inngjerdet og med det flotte klubbhuset. Snakk om å være heldige:). En sak er nå helt klinkende klar; vi drar mer enn gjerne tilbake dit!
Vi bodde forresten i ei superfin hytte. Mora mi og meg hadde eget soverom, og det var kjekt ettersom vi to er vant til å ha natta for oss selv. Men jeg hørte godt at de romsterte på rommet ved siden av, og det var et par ganger at jeg måtte "snakke" litt ekstra strengt til dem sånn at mora mi skulle få nattero:). Det ville jo vært for dumt med ei så trøtt mamma at hun kanskje ikke klarte å holde småøyan oppe engang. For ikke å snakke om ørene - hun burde jo helst få med seg hva instruktørene hadde å fortelle.
Men hun klarte det. Begge dagene, og hele veien hjem:) Akkurat hjemveien tror jeg det var mest redsel som holdt henne våken. Det er vel ingen statshemmelighet at hun er ei pingle i bilen, og når vi skal noen steder, ja, da sjekker hun værmeldingen punkt for punkt hele strekka vi skal kjøre. Egentlig var det vel kanskje ikke så rart at hun var en smule skeptisk, for vi hadde skikkelig drittvær hele helga. Det regnet og blåste så mye at store trær bare knakk rett av og elva rett bortenfor campingen vokste nesten til det dobbelte. Søndagsmorran lurte hun på om vi hadde noen vei å kjøre hjem på. Men det hadde vi, og det gikk helt greit frem til vi kjørte i land fra ferga i Kjøpsvik. Da hadde vi ca 10 mil igjen til vi var hjemme, men der var det skikkelig snøstorm. Det var så ille at vi knapt så hvor veien gikk og det tok da også dobbelt så lang tid å forsere de siste milene.
Men hjem kom vi - og jeg kan love at det ble ikke gjort mye nyttig den påfølgende dagen:). Legg merke til arbeidshansken på bildet ovenfor; i stedet for å ta den bittelille kongen hun sto og dinglet med, snappet jeg hansken og tok en skikkelig seiersrunde. Det likte hun særdeles dårlig. Hun ble rett og slett snytfornærma og ville ikke være med på leken i det hele tatt, men ikke skjønner jeg hvorfor det bestandig er henne som skal bestemme hva vi skal leke med:)! Den søte pia på bildet over, er Kine hjelpeinstruktør og hun er veldig koselig.  Hun hadde sikkert ikke blitt sur for at jeg heller ville leke med hansken. Rett over hodet hennes er det instruktør Ronny Daleng som leker med meg. Han er politi og lærer for de som skal utdanne politihunder. Hvis jeg spør pent, så kanskje han lærer opp meg også - men da må mora mi først bli politi og det vet jeg ikke om hun vil. På samme rada bare til høyre er Anders Navjord, den andre instruktøren og han kjenner jeg fra før. Han er en skikkelig kuling - akkurat som meg og så absolutt en av våre favoritter i hundeverden. Da er det vel ikke så merkelig at vi slo til når vi fikk anledning til å være med på kurs.
Det var nå antydning til vår i Mosjøen og:)!
Onsdag 13. april
Kurs er KULT:)
Det er ikke bestandig Skjomnes-mafian er enige i ett og alt, men en ting er de i hvert fall enige om; helgas kurs var helt toppers:)! Cari hadde mange gode løsninger for hva vi kunne gjøre med våre små og store problemer, kursdeltagerne var trivelige og det var god mat. Ikke at jeg så noe til maten demses akkurat, men godbitene mine var nå ikke å forakte de heller, selv om jeg egentlig er mer fornøyd med lek som belønning. Nå gjenstår det bare å se hvor flink hun er til å følge opp alle de gode rådene, så skal nok jeg gjøre mitt:).
Mora mi var forresten ikke helt fornøyd med meg på førsteøkta lørdag da vi testet fem av kl I-øvelsene. Tannvisninga måtte vi gjøre to ganger før jeg satt i ro og lineføringa var vel egentlig ikke mye å skryte av; det var dårlig stelt med holdter og kontakten var litt så som så. Dekk under marsj måtte vi ha tre forsøk før vi lyktes, og på innkallinga gjorde jeg som hun sa - satt. Og satt. Og satt. Før jeg forsto at det var lov å springe fort-fort:). Men avstandskommandoen var superfin! Det som ellers manglet, er bare å trene videre på. Og det er jo ikke mye som mangler før vi er konkurranseklare. Tror jeg:)...
Selv om vi hadde det helt toppers på kurs, var det det en befrielse å skikkelig få strekke ut småfotan på mandagens skogstur. Tror nesten ingenting slår den følelsen! Men til helga blir det kursing igjen, og da kanskje mora mi også lærer noen av alle de fremmenordene hun var så misunnelig på Kristin og Maria for før en gang - for lenge-lenge siden. Det er nå helt greit for meg, bare hun klarer å omsette de i forståelig språk til meg!
Mandagens "frislepp" i Storskogen vårres!
"Noen" har vært i vår skog:)
Fredag 8. april
Cari-helg
I morra tidlig kommer snilleste Cari susende over fjellet for å være sammen med oss. HELE helga. Oi-oi som jeg gleder meg til å vise henne hvor flink jeg er blitt. Skal jo ikke så mye til med tanke på hvordan jeg var sist hun var her; da var det null kontakt og jeg kunne mindre enn ingenting. I formiddag har jeg forresten vært flink og hjulpet mora mi, men noen ganger viser hun litt lite takknemlighet for strevet mitt. Som i dag, da jeg var så uheldig å "miste" alle tennbrikettene utover gulvteppet. Ikke ville hun ha teglasset jeg "hentet" til henne heller. Av og til synes jeg nesten hun er litt urettferdig, for når Shabby henter noe, da er det ikke måte på hvor flink han er. Men jeg har oppdaget at hvis jeg er rask nok og snapper fra han det han har, så blir det godbit på meg også - hihi:). Ellers har hun bakt både skuffkake og vaniljekringler så de skal ha noe å putte i munnen i helga. Lasagne skal hun også lage, men det blir ikke før i kveld. Kanskje etter at vi har trent litt - hvis hun ikke er for trøtt da.
Surket gjorde hun forresten i går kveld da vi var på Store Monumentplassen for å trene. E' det mulig, sa hun surt i det jeg hoppet ut av bilen. Ikke til meg, men fordi det kom en campingbil og stilte seg opp på "vårres" plass- og ikke nok med det; ut av bilen kom ei dame. Med hund. Og da datt nå jeg helt i staver og kontakten forsvant visst med østavinden ut fjorden. Jobbe på, sa Kristin-tante strengt. Til henne. Og da tok først hun seg sammen - og så tok jeg meg sammen - og så ble det egentlig ei kjempefin treningsøkt. Først fikk hun litt hjelp til å stokke labbene sine, og så  fikk jeg være med på gåinga. Vi tok en avstandsøvelse også, og den gikk helt toppers. Etterpå lå jeg på fellesdekk med Shabby - med ryggen til fremmenhunden - og jammen gikk det også bra. I hvert fall første gangen, men neste dekk - da hun begynte å vandre bortover gressmatta, ble fristelsen til å reise seg for stor. Men etter et veldig bestemt nei, skjønte jeg at her var det bare å gjøre som mora mi sa: Ligge pent i ro til hun løste meg fri:))).
Torsdag 7. april
Fin-fin trening i går kveld:)
Heller ikke i går formiddag skjedde det noe ekstra; Kristin-tante er fortsatt i jobb og vi andre styrer residensen etter beste evne.  Det mest "spennende" var faktisk et par tisserunder for å lette på trykket, men i kveldinga ble det bestemt at vi skulle finne en eller annen isfri plass å trene på, men ikke hadde jeg trodd det skulle ta halvannen time å kjøre til byen. Det var nå ikke ren kjøretid da; først måtte de ta seg av søplet, så skulle revematen deles ut og når vi skulle kjøre ned på Store Monument-plassen, så var Bente og Bongo der og da måtte de selvsagt skravle litt med henne. Og jammen kom Viggo-onkel også dit, men det ble nå litt trening på meg på Høyskoletaket sånn etterhvert. Da hadde jeg ventet så lenge at jeg var skikkelig gira når jeg endelig "slapp" ut av bilen. Først tok vi litt kontakt og konsentrasjonstrening. Det var en smule vanskelig for det var så mye som foregikk på parkeringsplassen rett nedenfor oss. Tror nesten mora mi også hadde litt konsentrasjonsproblemer; vi gikk i hvert fall sammen bort til kanten for å se hva det var som foregikk. Og etter det gikk resten av treninga bare lekkert:)
Fremadsending til ruta er noe av det morsomste jeg vet, og jeg sto som en påle midt i ruta - helt til mora mi kom og hentet meg. Men så kom Kristin-tante ut av bilen og kastet metall-apporten bortover gulvet. Den bråkte fælt og jeg hadde egentlig tenkt meg bort for å sjekke det ut. Det hadde ikke mora mi tenkt - og det ble som hun ville; jeg snudde på femøringen. Gjett om hun ble fornøyd da:). Etterpå fikk jeg lov å apportere den, og da ble jeg også fornøyd. Innkomsten til ståmomentet har jeg ikke vært helt stødig på, men i går funket den. Uten påvirkning. Dekk-bli derimot, den må vi nok trene mer på. Jeg lå fjellstøtt når hun gikk i fra og sto så langt unna hun kunne komme der oppe på taket. Lå pent mens hun gikk rundt gjorde jeg også, men så snart hun plantet føttene ved siden av meg, spratt jeg opp. Før kommandoen. Jaja, det blir nok litt terping på den biten i løpet av kveldinga.
Og sånn ser veien opp til huset vårt ut nå - skikkelig teleløsning!
Onsdag 6. april
Intet nytt
under sola - det er ikke engang sol her ute på Skjomnes søndre i dag. Selvsagt skjer det jo saker og ting, men det er ikke alt man nødvendigvis behøver å sette på trykk. Ti din munn så får du sukker, pleier mora mi å si til meg. Akkurat som det er noe å by en feinschmecker som meg. Jeg foretrekker heller en bit av den "gammelhøna" (jaja - broiler'n da) hun har på kok. Uansett sukker eller kyllingkjøtt - så hadde vi firbeinte en gruelig kjedelig gårdag med mest bare stillstand. Enten i "heimen" med bare mora mi og oss - eller i bilen - mens de tobente var på møte og kunne ha det hyggelig med både kake og kaffe. 
Ikke før etter møtet og Kristin-tantes sedvanlige Remarunde fikk vi rørt på pedalene. Men da var det blitt bekkmørkt. Akkurat det bryr ikke jeg meg om. Ikke Cinco og Shabby heller. Vi fikk nå hver vår brusflaske å herje med. Med korka på - så da kunne vi konkurrere om hvem som først fikk korka av. Som vanlig var det Shabby som gikk av med den seier'n. Synd det ikke er en lydighetsøvelse, da hadde han i hvert fall sikret seg 1 tier:). Og bare for å ha sagt det; vi hadde ei superfin lydighetsøkt på veranda'n i morres, lenge før både Kristin-tante, Shabby, Cinco og fuglene hadde tenkt på å stå opp!
Gårdagens vinner:)))
Tirsdag 5. april
Om nattesøvn og konkurranseplaner
Usj - så sur mora mi var i natt. Ikke på meg, må vite, men på den forbaskede reven som sørger for at INGEN her på gården får sove. Til slutt sto hun i vinduet og brølte til den. Og det hjalp - fanten tok halen mellom bena og forsvant. Kristin-tante er på jobb, men Cinco, Shabby og meg klarer helt fint å passe gård og grunn og mora mi. Er nok ingen som våger seg inn uten vår godkjenning:). I kveldinga er det møte, men mora mi har lovet meg at det kanskje blir ei lita treningsøkt først - og helt sikkert etterpå også kjenner jeg henne rett. At hun har planer, er jeg ganske sikker på, men jeg tror egentlig det kommer litt an på hvordan vi blir å fungere på Cari-samlinga i helga. Hun vil ikke bare være sikker, hun må være knallsikker på at vi kan alle øvelsene - og helst gjøre de til 9 eller 10. Noe sier meg at det kan ta sin tid før vi starter å konkurrere - hvis vi i det hele tatt blir å gjøre det. Hun burde ikke ta det så høytidelig, men heller gjøre som meg; gå på banen og vise publikum hvor gøy det egentlig kan være:). Men det er jo gøy å gå i skogen og - og noe av det "gøyeste" er å plage Cinco. Shabby er ikke like lett å trekke opp, men "dyran dø" når han først tar av. Da blir jeg nesten litt reddskremt ett sekund eller tre - og så er det full fart igjen. Bare sjekk bildene av Cinco og meg nedenunder, så skjønner dere hvor gøy jeg kan ha det på en liten skogstur:))).
Men vi kan godt dele en bjørkekvist og ha det gøy sammen også:)))!
 
Mandag 4. april
TURBLOGG
Nå er første helga i april unnagjort med dobbelstevne i både lydighet og agility. Cinco og jeg skulle ikke være med på noe - men  det skulle mora mi; for hun skulle skrive litt om stevnet til avisen, og da måtte hun nødvendigvis være til stede. Heldigvis var det meste overstått før kl 14 og vi slapp å vansmekte så alt for lenge i bilen. Og siden vi plutselig har fått nesten 5 timer med "ekstra" lys, fikk vi oss en super lørdagstur i skogen. Shabby var påmeldt til søndagens lp-konkurranse og skulle egentlig vist hvor lydig han kan være. Men sånn ble det ikke; det sørget en oppkjeftig rev utenfor og like oppkjeftige firføttinger innomhus for. Dermed forsov vi oss, og det så ettertrykkelig at vi knapt nådde å få sett siste løpet på agilitystevnet. Jaja - det kommer nå flere muligheter - og kanskje det er lurere med ettermiddagsstevner  - da slipper vi i hvert fall å forsove oss.
Jeg har forresten fortsatt ikke funnet den lappen mora mi satt og noterte så iherdig på, men jeg er nokså sikker på at hun har satt en dato for når vi skal starte konkurranselivet vårt. Tenker jeg blir nødt til å lytte "ved dørene" når hun og Kristin-tante snakker sammen - kanskje jeg da klarer å finne ut av det:). Men nå skal hun i hvert fall få lov å lete frem bilder fra lørdagsturen, og så kan jeg kommentere dem der jeg synes det er påkrevet. Bare synd det ikke ble tatt noen bilder av den vellykkede treninga vi hadde i går kveld på Høgskole-taket:)))!
Hvem er det som tasler i vår skog?
 
 
1. APRIL:)))
Hi-Hi