RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
 
Lettlurt.no :-)
Med fare for aldri mer å få lov å røre tastaturet, akter jeg likevel å presentere noen godt bevarte, familiære hemmeligheter. Bare så hele verden blir klar over hvorfor det av og til tar litt lang tid før jeg får gjort ferdig mine små blogginnlegg;-):
 
Ikke før har bestetanta mi svingt ut porten, så er mora mi i full sving med å trykke på tastaturet. Og det er hverken blogg eller andre nyttige ting hun holder på med. Se bildet til venstre!
Middag trenger hun ikke lage; hun har nemlig funnet ut at det er "fole" lettvint å ha samme middag 2 dager på rad - kanskje til og med 3 - hvis hun er riktig heldig.
Sånn gjør hun stadig vekk - og så unnskylder hun seg med at det er så vanskelig å beregne hvor mye 2 mennesker spiser. HALLO... hvor lettlurt tror hun at vi er liksom?
Bildet til høyre er da gårdagens middag - egentlig!
 
 
Hus og hjem går nesten for lut og kaldt vann; oppvaskmaskinen blir sjelden tømt før hun hører bestetanta mi svinger av E6. Men da "virvler" hun rundt som i sakte vals for å få tingtang på plass og når tanta mi kommer inn døra, okker og akker hun seg over 1.: at jeg har vært helt håpløs eller 2.: at hun har plagdes så innmari med data'n.
Nå har hun sikkert kastet bort 1 time på å sitte og bla i en dustekatalog; hun har visst ikke lært noenting. Men akkurat der er hun nå i godt selskap med bestetanta mi:). For maken til lettlurte kjerringer skal en lete lenge etter!
Se dagens innrammede tekst så skjønner dokker nok resten sjøl:)
Etter tidligere innkjøpsbom fra ovenstående katalog, hadde jeg trodd at de ikke lot seg lure flere ganger, mora og bestetanta mi, men det ser ikke sånn ut. Jeg har nok hørt om den gangen de bestilte det fantastiske solteppet. Det var bare å brette ut, kle av seg og plassere kroppen i solpositur - det behøvde ikke engang være sol - folien reflekterte uansett sollyset. Og vips fikk man den gyldne brunfargen. De to soltibederne rustet seg med grillmat, brus og solfaktor 10 så de kunne være 10 ganger lenger i sola uten å bli brent og brettet seg utover folien på en bar plenflekk. Glemte visst å nevne at seansen foregikk i midten av april - og det var den kaldeste april'n på flere år - men de holdt ut. I hvert fall et par timer; da var grillmaten iskald og begge kroppene hadde fått et blålig skjær!
Brunfargen "glimret" imidlertid med sitt fravær - og solteppet havnet etterhvert der det egentlig hørte hjemme - på søppeldungen!
Så mitt råd er: Stapp den teite katalogen i ovnen og fyr på - så får dokker kanskje varmen i kroppen igjen;-).
 
Tirsdag 17. april
"Virkeløs" x to
Først sluttet jeg å "virke" og så sluttet jammen meg mora mi å virke også. Ikke engang bestetante mi virker helt som hun skal, men det er jo ikke av ny dato. Egentlig kjenner jeg meg nesten som den geitebukken som ikke kunne telle lenger enn til 10, for jeg har vært uvirksom i så mange dager at jeg er kommet helt ut av tellinga. Mora mi har ikke vært lenge utmeldt; hun sluttet å virke på søndag og det var dumt siden vi skulle trene sammen med lydighetshunder fra både Tromsø, Narvik og Lofoten. Enda dummere var det at hun sluttet helt å virke og måtte ha hjelp for å komme seg ut til bilen; jeg virket i det minste på fellesdekken:)!
Det var førresten ei snerten, lita Tromsø-bærta der som jeg godt kunne tenkt meg å stifte nærmere bekjentskap med; hun var nesten på en prikk lik meg. Det var nå bare utenpå, for hun var egentlig samme rase som Akina - ei aussie-frøken - og minst like uoppnåelig som henne. Steike flink var hun også:), men så daff som jeg var, var det kanskje ikke så rart at hun foretrakk mora si. Jeg var rett og slett ikke-eksisterende, så min mannlige stolthet fikk seg ei alvorlig "ripe i lakken".  Jaja, det var nå heldigvis mange koselige toføttinger der, så jeg ble nå ikke bare oversett:)!
Var nå litt synd at vi ikke virket, vi hadde jo en plan for dagen. Den  ble rimelig kjapt kansellert, men forhåpentligvis virker vi til helga når Cari kommer ned fra Kiruna. Det skulle jo egentlig være generalprøve for helga etter derigjen, men ikke trente vi i går og ikke skal vi trene i dag; det lover ikke helt bra. Virker ingen av oss i helga, er jeg stygt redd for at "løpet er kjørt "og vårens planer avlyst. Da blir jeg kun skogshund - i hvert fall frem til høsten!
3 x 3 fornøyde skogshunder:)))
Kjæresteparet vårt ;-)....
Lørdag 14. april
Nei - damer altså...
De er neimen ikke lett å forstå. Her har jeg gått rundt i minst to-tre uker og trodd at alt herlig skulle skje, selv om frøkna ikke egentlig virket spesielt interessert i en liten blå kropp. Nei, da var den store blå atskillig mer interessant. Hmmm - tenkte jeg,  er jo ferdigvokst i høyden, men hvis jeg skipper maten noen dager, minsker forhåpentligvis livvidden noen centimer og da virker jeg kanskje høyere.  Men hjalp det... Niks:( Frøkna brydde seg overhode ikke om min kurtise. Den eneste som brydde seg, var mora mi som ble en smule bekymret for at jeg ikke ville ha hverken mat eller godbiter. Men nå overveier jeg å skippe frøkna og i stedet ta i mot "smulene" fra mora mi - hvis det ikke kommer noen andre rødpelser på min vei - for det må jeg bare innrømme: Jeg har en ekstra forkjærlighet for røde firføttinger:-)! Spesielt når de "kiler" neseborene mine med velluktende dufter!
Kom igjen frøken - skal vi danse eller...
kanskje jeg  bare tar en snarvei til "godsakene"...
Upps - sånn går det når man er uhøflig med damene!
Stakkars mora mi; hun har jammen fått lov å senke kriteriene for treningene vårres de ukene jeg har vært helt "forhekset", men nå begynner jeg å komme til sans og samling igjen. I går, for eksempel, da var jeg faktisk mye på "nett" og vi hadde det egentlig ganske ok sammen. Flere fine repetisjoner på avstandskommandoene og ikke å forglemme fellesdekken! Der lå jeg fjellstøtt enda mora mi forsvant bak bilen:-) Ikke så veldig vanskelig det da, for jeg så jo "jultreføttene" hennes under bilen. Blir spennende om jeg funker i morgen når det blir mange nye firbente rundt meg:-)!
PS Hørte rykter om at jentene i dalen skulle lære å danse - foreslår at de starter med tango, så kan jeg etterhvert by opp til en skikkelig flat-tango! DS
Her er hun - mitt hjertes utkårede ;-)
Torsdag 12. april
Æresmedlem i CCC
Andre påskedag kjørte vi til Efjord for å lete etter barmark. På vei dit passerte vi Ballangen og forsamlingshuset til læstadianerne. - OI -sa bestetanta mi, her var det jammen mange biler. - De har nok storsamling for å feire at påsken er slutt, mente mora mi. Og så tenkte vi ikke mere på den saken.
Ikke før vi var på hjemveien og passerte den selvsamme bilparken. Da var de tydeligvis ferdig å samles, for der sto de, på rekke og rad og ventet pent på tur til å kjøre ut på E6'n. Og alle som skulle nordover, måtte vente til vi hadde passert. Stakkars dem:-(
For å si som sant er; vår ferd mot Skjomnes søndre gikk ikke fort. Bestetanta mi hadde nemlig mye hun skulle sjekke langs hjemveien - og vi hadde det som sagt, ikke travelt med å komme hjem til kjøttgryta "hennar mor". Tror ikke snittfarta var høyere enn 60 en eneste centimeter på hele den 3 mil lange kjøreturen. Noen få klarte å snike seg forbi på de lengste rettstrekningene, men alle som var ferdige å feire påsken nordafør, var også på hjemtur. Sørover. Skjønner dokker problemstillinga?
Bestetanta mi syntes forøvrig det var litt kult å være "følgebil", så i stedet for å svinge av til huset vårt i 80-sona, ekskorterte hun like godt hele kortesjen over Håkvikleira til 60-sona. Og fikk mange illsinte TUTTUT til takk. Faktisk rundt 40! -Utakk er verdens lønn, var hennes kommentar, men som "plaster på såret" utnevnes hun herved til æresmedlem i CCC (Car Collection Club). Æresmedlemmet ville ikke avfotograferes - forståelig nok...
men her er litt av bilkøa som endelig slapp unna oss...
Onsdag 11. april
En annerledes påske
- og "mistenksomme" byfolk
Årets påske ble vel ikke helt som forventet - hverken når det gjaldt vær eller tur. Ikke sånn å forstå at vi har hatt en dårlig påske, den har bare ikke vært helt som jeg har vært vant til. Litt fordi ryggen til bestetanta mi slo seg helt vrang - og litt fordi et kne til mora mi heller ikke oppførte seg som det skulle. Og sistnevnte var egentlig min feil; skulle jo bare springe fortfort ned bakken, og der sto hun - som spikret fast, brei og mektig. Det gikk som det måtte gå, jeg knallet rett i venstre kneet hennes og siden har hun hinket rundt på ett ben med oldemor sin stokk til støtte for det andre. 
Skal nå likevel ikke klage; vi har fått flere litt korte turer, hatt besøk og vært på besøk. Trent lydighet og litt spor har vi også gjort. Palmesøndag for eksempel, da var vi inne i Ballangen flerbrukshall og trente. Det var rett deilig - i hvert fall for mora mi. Vi var ikke så mange og det var egentlig veldig greit å ha godt alburom sånn for en gangs skyld:). Hun var forresten ikke helt fornøyd med innsatsen min, men selv hun må jo forstå at en våryr adonis finner ei velduftende frøken mer fristende enn ei gammel dame som "bare" lukter pølse eller enda verre - Pur Dèsir de LILAS - og det hjelper ikke det spøtt at parfymen er fransk!
Etter treninga var vi oppe i Håkvikdalen hos Hege og Roger, og der fikk de tobente deilig taco mens vi firbente bare fikk "lukte" ferskt kjøtt. Det var ganske kult å få være med i fjøsen og hilse på både sauer og kyr, men sauemamma'n var ganske hissig så jeg fant det tryggest å holde litt avstand. Egentlig skjønner jeg henne godt; babyen hennes var jo alt for liten til å leke med meg!
Vi var litt rundtomkring og leitet etter barmark så vi kunne spore litt, men jammen måtte vi langt avgårde. Ikke før Efjorden var det så mange bare flekker at det gikk an å legge ut et par spor til oss hver. Sporene var ganske korte og det var liggetida også, men ingen av oss hadde noe problem med det. Eneste problemet var Shabby - for han ville såvisst ikke sitte fastbundet i et tre mens jeg hadde det gøy. Han smøyde seg og kom etter oss, men den gangen var han litt for sen i avtrekker'n. Mora mi hanket tak i han og så måtte han pent sitte i ro sammen med henne og vente på tur.
Første påskedag hadde vi forresten ei fin "trening" i fjorden. Fikk ikke gjort så mange øvelser for det var veldig mye sne på banen, men hopp og avstand gikk helt greit der det hadde kjørt biler. Været var helt toppers og mora mi var i hvert fall fornøyd; hun koset seg bare verre på en campingstol i solveggen mens jeg måtte vansmekte i bilen. Shabby var ganske ulydig - han ville helst kose seg med lilledokka til Hege. Det ville ikke mora hans og da bar det på "neglene" tilbake til bilen. Cinco var atskillig lurere - han skjønte nok at her var det best å høre etter skulle han slippe å bli hepset i bilen.
Den "morsomste" treninga hadde vi nå likevel i går kveld på parkeringsplassen utenfor OBS. Først bare satt vi og satt vi - i bilen. Og det syntes visst securitas-vakta var skikkelig skummelt. Han stirret og stirret på oss, hentet ei og ei handlevogn - og fortsatte å stirre på oss. Som selvfølgelig stirret igjen. Til sist gikk han innenfor døra der han ble stående og "lure" på oss, men da var mora mi lei , satte ut en campingstol og tok meg ut av bilen. Da var det ikke bare han som stirret; alle som hadde handlet og var på vei til bilene, stoppet opp og stirret. Først følte jeg meg litt ille berørt over all oppmerksomheta; etterhvert ble likevel leken mer interessant enn stirrende øyne og vi fikk ei heftig lekestund før vi pakket oss i bilen og kjørte til neste bare parkeringsflekk. Men det var kanskje ikke så rart at folk stirret når mora mi satte ut en campingstol en sen kveldsstund og sola forlengst var gått og lagt seg.  Vi ble nå forøvrig også stirret på både utenfor Rema og Rimi, men da syntes jeg det var bare kult med all oppmerksomheta.
Men sauer er egentlig "ålreite" dyr:)