RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
Torsdag 2. august
Helga da det meste gikk galt
Turen østover begynte som alle våre turer pleier - sånn ca 2 timer etter planlagt avgang - men det var nå helt greit. Mora mi er nemlig smertelig klar over hvordan ting funker hos oss, så hun hadde bare satt starten litt ekstra tidlig. Som vanlig hadde vi også en luftestopp på Skjitdalshøgda og allerede da begynte de tobeinte å lure på om noe var galt med meg, men mora mi trodde egentlig bare jeg prøvde å tørke meg etter svømmeturen.
Neste stopp var faktisk i Kiruna, men der var jeg bare en svipptur utenfor bilen for å drikke mens bestetanta mi var en svipptur innom en butikk, for mora mi hadde lokket henne med flere butikkbesøk i Gällivare. At hun absolutt måtte innom denne ene, var fordi hun absolutt ville ha en spesiell shampo og siden det ikke er hver dag vi er i Kiruna kjøpte hun like godt alle 7 som sto i hylla.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Butikkrunden i Gällivare gikk helt greit - mora mi var såre fornøyd for hun fikk 3 pølser i 1 brød - og bestetanta mi fikk masse "nyttig" fra både dyrebutikken og ting-og-tang-butikken Dollarstore. Resten av turen forløp uten flere butikkstopper og vi ankom Bränna camping 20.55 etter å ha brukt nokså nøyaktig 11 timer på de vel 40 milene mellom Skjomnes søndre og Överkalix. Det var i siste liten - 5 min senere og vi hadde møtt en stengt camping.
 
 
 
 
 
Hytta vi skulle overnatte i var ikke stor, men det var mygga og myriaden av øyenstikkere som bare ventet på at mora mi skulle komme utenfor døra. I hvert fall trodde hun det! Og dere kan ikke ane hvor redd hun ble når de holdt på å bære inn sakene våre - og døra klappet igjen - med oss på yttersida og nøkkel'n på innsida. Heldigvis for oss var det myggnetting foran vinduet ved siden av døra, og bestetanta mi fikk prøvd seg som "innbruddstyv".  Med hell - og vi fikk vår sårt tiltrengte nattesøvn.
Og så kom dagen da Cinco og jeg skulle vise hva vi var gode for på lydighetsbanen. +24 grader, nesten vindstille og mange folk og hunder på banen allerede da vi kom vel 1 time før start, så jeg hadde det ganske travelt med å sjekke ut forholdene. Først var det brukshundene og deretter ble det fellesdekker for alle klassene fra 1-3. Min dekk er ikke noe jeg er spesielt stolt av; jeg bare måtte klø meg og jeg var så opptatt med det at mora mi måtte si dekk 3 ganger før jeg reagerte:-(. Men når jeg først hadde lagt meg, så lå jeg til jeg fikk ny kommando. Det som skjedde deretter, tror jeg vi skal forbigå i stillhet. Jeg funket ikke i det hele tatt. Mellom annethvert skritt måtte jeg hive meg rundt og klø - og det endte med at mora mi trakk oss.
Cinco derimot, var en positiv overraskelse:-)! Han vandret inn på banen med halen krønsk til værs og gikk fot så fint som bare det og selv om jeg antagelig er inhabil, vil jeg påstå at han hadde fortjent bedre poengsum enn 6,5. Mora mi filmet han og det eneste etterslepet han hadde, var på siste vending. Da datt han ut, men hanket seg fint inn og på plass. Demmes apport så han helst at han slapp å ta i sin munn; først prøvde han å rulle den bort til mora si, men skjønte etterhvert at det ikke var sånn det skulle foregå. Å holde den til bestetanta mi sa takk, hadde han ingen planer om og dermed ble det null på den øvelsen. Null ble det også på avstandskommando; han følte seg ikke helt komfortabel med at det sto noen bak ryggen hans i tillegg til alle som satt og så på rett foran. Men ruta tok han fint som bare det:-)!
Etter konkurransen hadde bestetanta mi tenkt seg innom en butikk eller tre - hun måtte bare stappe noen pølser i mora mi først - og dermed var alle butikkene stengt! Det var litt kjipt. For henne. Men mora mi syntes nå det var helt greit. Verre var det at de også hadde stengt matserveringa på de få spiseplassene som var i den lille byen. Og så hun som hadde så lyst på kebab, men hun hadde sett at de også hadde det på bensinstasjonen, så da bar det tilbake dit - bare for å få beskjed om at det hadde "tagit slut". Stakkars henne - det ble pølse og mos også den dagen!
Søndag var det bare å pakke i bilen, gjøre rent i hytta og komme seg til konkurranseplassen. Det var lettskyet og ganske lummert, men ikke fullt så varmt som dagen før. Jeg klødde fortsatt, men var ellers ikke særlig berørt av det som foregikk rundt meg; vi hadde faktisk ei heftig lekestund på oppvarmingsbanen. Denne gangen var det Cinco som hadde nr 1 og jeg nr 2, så vi ble liggende ved siden av hverandre og denne gangen var jeg ikke tungbedt på dekken! Jeg var faktisk så rask at hun nådde ikke å si dekk - jeg klasket ned med det samme bestetanta mi ga Cinco kommando.
 
 
 
 
 
 
 
 
Og der lå vi pent side om side, men så skyet det helt over og plutselig ble det lys på himmelen- og det var ikke sola. Deretter ble det mye lyd og så åpnet himmelens sluser seg! På to sekunder var vi søkkvåte inn til skinnet - og da hadde Cinco fått nok. Han reiste seg, tok noen skritt, stoppet og så seg rundt. Tok noen skritt til og snudde seg til meg og sa; kom igjen "broder" vi går herfra .... og da sa mora mi til Kristin-tante; kom igjen... Og så forlot vi banen alle 4 og gikk tilbake til bilen som til alt overmål hadde alle vindur og dører åpne. Det var så vått foran at mora mi kunne tatt fotbad - hvis hun hadde giddet å ta av seg sokkene!
Stakkars bestetanta mi, hun kunne ikke glede seg over alle shampo-flaskene engang, for da hun skulle dusje lørdagskvelden, oppdaget hun til sin forskrekkelse at det var balsam på alle 7 flaskene. Heldigvis hadde hun kvitteringen, så hun håpet å få byttet de - hvis vi nådde til Kiruna før butikken stengte. Det gjorde vi selvfølgelig ikke - og det var hennes egen feil som absolutt skulle gå rundt på en gammel boplass fra 6000 år før Kristus.  Men vi hadde det kult og jeg fant mange gode kløplasser!
Nå har vi heldigvis funnet årsaken til all klø-elendigheta mi; jeg tålte rett og slett ikke flåttmidlet som jeg fikk et par dager før vi dro. Jeg har klødd og klødd og klødd enda mer, selv etter å ha blitt både badet og børstet; og der midlet ble påført, har jeg nakne flekker uten pels. Heldigvis for bestetanta mi at hun ikke skal stille meg på NKK i Tromsø, heldigvis for mora mi som vet hvorfor jeg var så "merkelig" og heldigvis for meg som slipper å få Frontline på min vakre kropp flere ganger!
Var ikke lange sikten vi hadde på hjemveien!