Lørdag 31. desember
Fredagsmix
Det blir visst en sånn litt om alt og ingenting-blogg dette siden jeg ikke har noe spesielt på hjertet. Men jeg må sladre litt på mora mi; tenk, nå har de skuffer og skap fulle av god mat, og hun bare ser på den og rynker på nesa. I stedet går hun løs med dødsforakt på en oransj knirkepose og knaser Fredagsmix så det nesten gjør vondt i ørene mine. Hun har til og med sørget for et eget kriselager i Kristins "kiosk", men jeg skal ikke røpe hvor den befinner seg. Jeg har jo mine "svin" på skogen, så det er vel best å trø litt varsomt ellers havner vel mine laster på Fremovers førsteside siden hun har en forlengende arm til avisens redaksjon.
 
 
 
 
 
 
Egentlig skulle vi vært en tur i fjæra i går formiddag for nå har de sagt både i vise og eventyr at det er ekstra mye vann i havet, så det hadde i hvert fall jeg lyst å sjekke ut. Det ville ikke mora mi. Hun ville heller sitt hjemme og strikke sokker til Maria - og lage godbiter til oss av ei diiiger tunge. Og det var forsåvidt greit, for hadde vi vært i fjæra, ville vi kommet hjem til et mørklagt og kaldt hus. Så aldri så galt at det ikke er godt for noe:)
Det som skjedde, var at hovedsikringa ble så overopphetet at den rett og slett "smeltet". Den satt i hvert fall så fast at Kristin-tante nesten ikke skulle fått den ut. Og vi hadde selvfølgelig ingen ny. Dessuten var de ikke sikre på om det var farlig siden kruset rundt var delt i to. Dermed bar det tilbake til byen for Kristin-tante på jakt etter elektriker og ny sikring. Heldigvis fant hun nå begge deler og 3 timer forsinket, kunne de omsider innta en velfortjent middag. Men en ulykke kommer sjelden alene, og på byturen var det noen idioter som fyrte av en masse raketter. Enda det er forbudt. Og Shabby stakker, ble så redd at han brøt sund det nye buret! Det skulle ikke være mulig, sa mora mi. Men det var det, og nå må de få sveiset fast ei hel plate så han ikke blir spiddet neste gang han blir redd.
Som om ikke det var nok fortredeligheter, så var lokket til bensintanken frossen da de skulle fylle på drivstoff. Heldigvis fikk de hjelp på bensinstasjonen og med full tank bar det rett hjem til Skjomnes søndre - vi fikk knapt utført våre mest presserende ærender. Men nå er det skogstur for oss og Kristin-tante, mens mora mi er hjemme og ordner med middagen. Det er nok en grei avtale, ettersom Kristin-tante aldri har hatt noen befatning med kalkuner - annet enn når den har lagt ferdig oppskåret på serveringsbrettet:). Ha ei flott nyttårshelg!
Noen vet å sette pris på at teppene er kommet på plass:)
Torsdag 29. desember
Men jul ble det:)
Selvfølgelig. Det var et øyeblikk eller tre jeg lurte, men så kom nisser, juletre og gaver på plass og da skjønte jeg at jul ble det i år også. Så da fikk nå heller skriveriene mine hvile noen dager. Og det var ikke så veldig vanskelig ettersom data'n sa takk for seg rett før julaften. Men mora mi var skrekkelig heldig, for hun fikk både ny data og TV i julegave. Det var skikkelig kult - selv om hun mostrer litt når ikke ting fungerer som hun er vant til. Jada, jeg mostrer litt jeg og når jeg ikke treffer de rette tastene og det ikke går an å forstå hva ++kl¨¨,lkjkj¨øææ\+09fb... Men når jeg tar det med ro, går det helt fint - og det burde hun også prøve.
Okke som har vi nå hatt noen fine dager med myyye god mat og mange fine gaver; vi har til og med fått gave fra Amundsen og det er ikke han som var på Nordpolen. Min Amundsen går mest på de høyeste toppene og ikke bare bortover flate isen, så  det skulle ikke forundre meg det spøtt om han også får en statue, så etterkommerne kan minnes førr en  tøffing han egentlig var. Vi går hverken så høyt eller så langt som herrene Amundsen, men på tur går vi gjerne både titt og ofte. Som en vanlig skogstur for eksempel, selv om det ikke blir heder og ære av den grunn. Men hva skal jeg nå med ei statue? Den blir jeg neppe hverken mett eller rik av... Hvis mora mi finner ut av billedarkivet, legger jeg ut noen litt-av-hvert-bilder fra trivelige juledager i 2011 under her:-).
Så mye snø kom det 3. juledag:)
Fredag, lørdag, søndag
- og mandag 19. desember
Jula avlyst
Skjønner dokker nu hvorfor jeg har tenkt å avlyse jula? Fredag, lørdag og søndag er for lengst historie og hvis jeg ikke får småfingran med meg nå, så blir det ikke noe innlegg i dag heller. Og det er egentlig den hersens jula sin skyld; mora mi styrer bare verre enn verst etterhvert som høytidsdagene nærmer seg; hun baker, vasker og rydder både i hus og på data'n. I hvert fall prøver hun å rydde i billedarkivet, for nå har de så mange bilder at det er like før data'n streiker. Og når hun først har plantet seg foran skjermen, er det nesten håpløst for en annen stakkar å komme til. Bare spør Kristin-tante. Det vet hun alt om. Men nå har hun fått seg sin egen maskin og da er det bare meg som må slite med husets datafreak.
Først hadde jeg tenkt å avlyse hele jula, men i etterankens time er jeg kommet til at det kanskje ikke er så lurt. Vil egentlig tro det kunne bli ganske så stusslig uten både pakker og all de julete godbitene. Derfor har jeg bestemt oss for at i år skal vi feire jula på hytta. Da behøver vi ikke stresse for å finne et perfekt juletre til stua vår - skogen er jo full av trær som kan pyntes. Tenk så kult det blir for skogens ville dyr. Pakkene kan vi beholde innendørs. I hvert fall de som er spisende. Der blir det ingen kamp om plassen foran skjermen, for det er ei datafri hytte og mora mi er ikke moderne at hun har data via mobil. Det er nok mest for at både hun og mobilen hennes nesten like gammel som Metusalem... Men det aller beste er  at der kan vi firbeinte gå ut og inn dagen lang uten at mora mi må sjekke gangvei, busslomme og E6, så det blir en fin juleferie både for henne og oss. Problemet er om hun gidder å smelte snø for å få vann - og tenk hvis det ikke kommer noe snø - da spørs det om hun lar seg overtale til hyttejul...
Flere juletrær til vurdering...
For pinglete
Hva med et dobbeltre da...
Eller hva med et brunt - til ei forandring:)
Nok et pingletre - sa mora mi:(
Torsdag 15. desember
Hmmm...
Vet nå ikke helt hva jeg synes om det nye opplegget til mora mi, men det var litt kult - i hvert fall til og begynne med. Det begynte som sagt veldig bra; i stedet for å terpe på ett eller annet moment, hadde vi ei skikkelig heftig lekestund rett utenfor bilen. Kule greier:) Men så kommer det som ikke var fullt så kult: Jeg oppdaget plutselig at det var et par andre hunder ute på banen og var selvfølgelig nysgjerrig på hvem det var. Det falt tydeligvis ikke i smak, for "svupp", så var jeg tilbake i bilen. Neste gang jeg kom ut, var det både to- og firbente  der og jeg anså det som min soleklare rett å følge med dem også - men etter det var jeg ikke ute av bilen før på hjemveien og vi stoppet et par-tre plasser på Fagernes. Der var det MYE bråk og  styr; trailere i hytt og pine, trucker som "suste" rundt og det "krydde" av tobente. Sånn oss imellom, så syntes jeg ikke helt om alt styret, men ingen brydde seg med oss som vandret rundt på området, etterhvert kom nå halen min opp og vi hadde det helt greit, mora mi og meg. Kjekt å vite til en annen gang:).
Ellers går det meste av dagene med til diverse juleforberedelser; det vaskes, bakes, pakkes og strikkes, men nå er det ikke så mye som gjenstår. Av baking er det bare brød, suksessterte, delfiakake og risboller igjen å lage, den andre sokken blir i hvert fall ferdig i morra og det meste av gavene er ferdigpakket. Men du store alpakka, hvor barnslig den mora mi er; ikke bare "klør" det i småfingran hennes etter å åpne egne pakker, hun er like håpløs med de hun skal gi bort - og ser helst at mottaker'n åpner dem allerede ved overlevering. Men nå skal hun lage valnøttbrød og hjemmelaget ertersuppe kokt på egensaltet kjøtt. Blir sikkert å ramle ned en kjøttbit eller tre og i mens skal jeg legge ut litt bilder både av den gode middagen de hadde for et par dager siden og fra en av de siste skogsturene våre. I kveld er det fellestrening i fjorden; undres på hva den mora mi da finner på!
Vi fortsetter vår jakt etter juletre:)
Q-Ling! - DET er IKKE et juletre:)
ALT for LITE...
Og DE trærne kan IKKE  VI bare forsyne oss av!
Et nedsnødd juletre:)
 
Søndag 11. desember
Smørsmuglertante???
Det er jo ikke helt sikkert at det er Kristin-tante som er smugler'n - jeg har jo flere tanter. Dessuten kjenner jeg noen som bare er tantete, men de smugler kanskje ikke. Det er nå ikke helt sikkert det da; mamma'n til min mamma, hun smuglet kinaputter fra Sverige i pelshatten sin og hun var egentlig litt tantete:). Hun påsto at det var nesten lovlig, for det sto ingen plass at det var forbudt å ha kinaputter på hodet. - Og dessuten var det jo for å  glede barnebarna. Men etter at mora mi måtte betale for en ødelagt klesvask på snora til naboen, ble det slutt på den smuglinga.
Hmmm - ikke mye igjen her! Er vel best å ikke røre!
Det var ikke lurt å bruke kinaputtene ...
på naboen sin klesvask!
Det har nå vært smuglet mye over grensa etter den tid; både røyk og kjøtt har vært ettertraktede smuglerobjekter fordi det var mye billigere der enn her hjemme på berget og både Kristin-tante og småbrødrene hennes har vært "kjøttunger" for at mora mi skulle kunne få med seg mest mulig billigkjøtt. For ikke å snakke om det året det var polstreik, men det er så lenge siden at det var ikke blitt vei over fjellet engang. Tror jeg. Nå er det vei, svenskene har meierismør, vi ikke - bilturen tar ikke mer enn en knapp time og da..... Men Kristin-tante vil ikke at det skal gå med henne som det gikk med russer'n som ble tatt for ulovlig innførsel av smør der sørafør . Han hadde med seg 90 kilo til en ca pris på 800-1000 kroner for halvkiloen. Det likte hverken tollerne eller mattilsynet. Så da må vi nok klare oss med det kvartkiloet vi har til det kommer ny forsyning på lovlig vis. Påstår hun.
I morra blir jeg nok ikke å skrive så mye, men jeg blir helt sikkert å legge ut nye bilder fra en fin-fin lørdagstur på Virak:)
Fortsatt jakter vi på det perfekte juletre!
Et har-vært-juletre
FEIL.... er jo en einekvist!
Men se der ja - en hel juletreskog:)))
Et kommende juletre:)
Lørdag 10. desember
Ny fredspris-stiftelse
Ettersom det aldri er noen her ute på nesset som har vært i nærheten av å bli nominert som fredspris-kandidat, har jeg besluttet å stifte min egen, høyst personlige fredspris. Og i den valg-komiteen skal det kun være ett medlem: nemlig MEG! For da kan jeg bestemme alt sjøl - og det liker jeg:), så bare merk dere dato'n; 24. desember 2011 for da ble Jesus født og han likte jo fred og fordragelighet. Og jeg har allerede lista klar. Det vil si; egentlig er det bare lista over de som ikke får, som er klar, for det var mye lettere å finne de kandidatene.  Men i løpet av 2-3 uker skal jeg ha begge listene klare. Det blir ingen millionutdeling; den utvalgte får kun overrakt et diplom med hederlig omtale, egenhendig potesignert av meg:)!
Formiddagen i går ble egentlig heller kjedelig; mora mi laga den ene deigen etter den andre og jeg ble bare avspist med et par korte tisserunder, men sånn var det jo i fjor og på denne tida. Og året før. Etterhvert ble det nå bytur, men jaggu var den også kjedelig. All ventinga ble rett og slett så kjedelig at før jeg viste ordet av det, var det nye underlaget i buret helt maltraktert. Bra det ikke er mora mi som skal dele ut noe pris etter den tildragelsen. Dagen endte likevel godt; vi fikk en skikkelig springe-lufte-tur på en byvei, og det gjorde underverker både for humøret og virketrangen. Men nå må jeg forte meg og legge ut de siste bildene fra Reines så mora mi får sortert og godkjent bildene fra dagens tur. Det ble jo noen stykker der og:)))!
Det var dårlig utvalg av juletrær på dagens tur, så kanskje vi bare tar et rosa tre i stedet...
Torsdag 8. desember
Om jaktgale mødre...
Bare så det er sagt; mora mi er nesten like jaktgal som Shabby og Cinco! Hun er i hvert fall mye ivrigere enn meg, men så er jo jeg en gjeter da og ingen jakthund. Hør bare hva hun har bedrevet det to siste dagene; det begynte med julegardinene som ikke var der de skulle vært. Dermed ble det julegardinjakt for "alle penga". Opp på loft, ned i kjeller og inn på soverommet hvor alt av gardiner og sengetøy ble revet ut av skapene. Men hun fant ingen gardiner noe sted som hadde med jula å gjøre. -Talentløst, sa Kristin-tante som bare tuslet ned i kjeller'n og kom opp igjen med julegardinene.
Ikke før hadde hun fått opp gardinene, så begynte hun å stresse etter smør; eller egentlig at landet vårt mangler smør. Meierismør må vite, for når det er jul, da er meierismør et must. Skammelig er det visst også; at ikke ett av verdens rikeste land klarer å "smørfø" sitt eget folk, for det hørte jeg en rikspolitiker si på TV i morres - og han er til og med fra Narvik. Så da er det nok både sant og mye viktigere enn euroens framtid og all verdens elendighet for øvrig.
Og hvordan har landbruksminister'n nå tenkt at hun skal få laget suksessterta hun skal gi bort til jul. Det har jo tydeligvis ikke nyttet at han ba kuene om å melke fortere. Derfor har mora mi startet sitt eget smørjaktlag - et tomannslag bestående av Kristin-tante og ho sjøl, men ikke vet jeg om de har jaktlisensen i orden - eller løyve til å innføre produktet i større mengder fra "söta bror" i øst eller via en dansk kjenning som er trailersjåfør og er her nordpå hver 14. dag.  Han kan sikkert ta med seg ett kilo eller to på siste turen før jul. Det blir nå rett spennende å se om det blir noe smørfangst; jeg behøver i hvert fall ikke å bruke penger på teaterforestilling når jeg kan følge de to på nært hold - helt gratis!
Men vi firbeinte har også vært på jakt - godbitjakt - og det er gøy, bare se sjøl!
Og jakten på juletre fortsetter...
 
 
 
Et bonsaijuletre...
Et naturlig pyntet juletre...
 
 
 
Eller et kult "leke"-juletre:)
Hmm... Kanskje vi ender opp med et juletre i plast:(
Eller se oss om etter en annen tresort!
Onsdag 7. desember
Overraskende hektisk ...
Mora mi får seg stadig vekk en overraskelse - og det er ikke alle overraskelsene hun setter like stor pris på. Som i går morres, da vi slapp ut av bilen etter å ha kjørt Kristin-tante til byen. I stedet for å gå rett inn som vi pleier, raste vi avgårde, rundet garasjen og forsvant bortover haugene i Storskogen. Å jøyjje meg som hun kunne brøle, den kjerringa. Den stemmen lot seg ikke overhøre, og jeg tok til vett, snudde på 5-øringen og returnerte. Da var det verre med de to store - de lot seg ikke "overtale" og forsvant oppover lia. På jakt etter reven. Etter 20 minutter kom Cinco tilbake og ei god stund etter kom Shabby, og så var freden gjenopprettet og reven over alle hauger. 
De hadde knapt fått pusten tilbake, før vi la ut på tur igjen. Og ferden gikk til Reines; et flott turområde nesten helt inne i Sør-Skjomen og der tilbragte vi i hvert fall tre timer . Det gjorde innmari godt for virkelystne poter. Vi hoppet og sprang, balanserte, klatret og snuste; det var nesten ikke en millimeter av de finslipte bergene som unngikk våre eminente neser. Jeg kan love at vi var rimelig slitne ved ankomst Skjomnes søndre; en god hvil i sofa'n fristet mer enn både elg og rev. Og mora mi kunne fornøyd gå igjennom den dagens fotofangst som var absolutt brukbar:) Mer kommer!
Og juletrejakten fortsetter.....
Alt for lite...........
Alt for kronglet..............
og ALT for flatt............
Morgenens radarpar med "høy nese"......
Mandag 5. desember
Både kult og kjipt...
Så var det mandag igjen med striskjorte og havrelefse - eller kanskje det er t-skjorte og senjalefse. Vi var i hvert fall tidlig oppe, for Kristin-tante skulle ta første flyet til Bodø, og siden mora mi har planlagt bytur i dag, kjørte vi henne til flyplassen. Nå er det frokost for "noen" og avslapping for oss andre; noen blir nemlig en smule grinat hvis det blir for lenge mellom hvert kalori-inntak. Tipper frokosten blir å bestå av brødskive med servelat, tomat og majones - det er nemlig det som har stått på menyen hennes de siste 14-dagene. Lefse blir det nå ikke, for den er trygt forvart i fryser'n.

Vi hadde forresten en fin tur i Storskogen i går formiddag. Og det var beint koselig å gå tur i dagslys; det har vi ikke gjort på dagesvis og veldig kjekt å se hvor det var tryggest å sette føttene. Ikke sånn å forstå at vi er spesielt redd for glatta, men de tobeinte er ikke fullt så snop til beins som oss. Det merkelige var at det kun var stiene som var glatte. Ellers kunne vi gå trygt hvor som helst.

Gårdagens kveldstrening ble det ikke noe av. Dessverre. Både for meg og - mora mi, for jeg vet godt at hun gledet seg til å overraske meg med en eller annen ablegøye. Vi kjørte inn til byen, men jeg klarte nesten ikke røre meg så vondt i magen hadde jeg. Eller egentlig var det der magen slutter og restene kommer ut jeg hadde vondt. Når mora mi ble klar over hvor ille det var, bar det rett i bilen og hjem til en varm dusj. Og det hjalp; jeg ble straks mer bevegelig, men da var det blitt alt for sent til å kjøre til byen igjen. Dermed fikk hun tid til å plukke ut et knippe bilder fra turen og de legger jeg ut under her - sånn at alle kan se hvor fint det er i Storskogen vår. Men bilde av bursdagsgaven fikk jeg ikke lov å legge ut enda jeg sladdet den.
Vi var på juletrejakt også - men det var vanskelig, gitt:)
Et var for lite...
Et var for bredt...
og et hadde ALT for lite greiner...
 
men kanskje dette kunne duge...
 
 
Lørdag 3. desember
 
Nå er vi bra spent her ute på nesset; tirsdag 6. desember fyller beste-onkel'n min 40 år og bursdagsgaven hans er allerede klar! Har jo lovet mora mi å ikke sladre, men egentlig syns jeg det er bare rett og rimelig at han er forberedt. Så slipper han å se ut som et "kjøpbrød" når han åpner pakken, ettersom man aldri kan vite hva den mora mi finner på. Tror nesten jeg tar sjansen og gir han et stikkord - kanskje skjønner han det hvis jeg sier dronninga - og det kan jo være hvem eller hva som helst. Til og med mora mi. Nei, forresten, hun er jo rota til alt vond - påståes det i visse kretser. Dessuten blir det vanskelig å ha henne innpakket i flere dager; hvem skal da lage mat, når Kristin-tante begynner å gnell' at hun er sulten?


I går lurte mora mi veldig på hvorfor ting ikke går som hun har planlagt, og det skjer stadig vekk; som sist fredag for eksempel. Da hadde mora mi
egentlig tenkt å trene i byen, og i stedet endte vi opp i Ballangen. Og egentlig hadde hun et eget opplegg, men så sa Kristin-tante at hun syntes vi skulle gjøre noe helt annet. Og den dagen ble det sånn som hun foreslo. Heldigvis for henne ble det likevel ei vellykket økt:)!
I går kveld derimot, da knep mora mi leppene sammen til en smal strek og sa fra før vi kjørte ut at hun ville til byen å trene. Hun var så bestemt at Kristin-tante gjorde, fornuftig nok,  ikke noe forsøk på å forandre den planen. Og det ble tidenes kuleste treningsøkt, så nå er jeg skikkelig spent på kveldens trening; blir det like gøy - eller har hun funnet på noe annet kult. Men før det, blir det en tur i Storskogen for å sjekke hvem som har trakket rundt der siden forrige turen vår, dernest lefsebaking og kanskje god middag til de tobente - hvis den ikke ender opp som kveldsmat til oss firbente!
Tirsdag 6. desember forsvinner sola...
og da ser vi den ikke igjen før 5. februar!
Fredag 2. desember
Jul ditt og jul datt
Trur nesten ikke det går en dag uten at mora mi foretar seg ett eller annet som har med jula å gøre. I går kveld tok de for seg noen av alle posene de hadde med fra Kiruna, og hva måtte jeg gjøre? Jo, vansmekte utenfor døra. Så nå er jeg i hvert fall overbevist om at min julegave befinner seg der inne. Sikkert Shabby og Cinco sine gaver også:). Men jeg skal nok finne ei anledning til å snike i posene, når mora mi er opptatt på annet hold!
De var forresten ganske oppglødd etter forelesninga til Eva Bodfäldt for et par/tre dager siden. Så nå er det planlegging på høyt plan for de kommende treningene - når nå det måtte bli. Har jo egentlig vært ganske stilt på den fronten i noen dager, men mora mi påstår at nå er det slutt på juleferien - og det enda den ikke er begynt engang. Så i formiddag skrev hun flittig i treningsdagboka si og jeg gleder meg til at hun skal omsette det gøyale til praktisk trening. Det var litt synd at ikke Eva fikk hilst på meg, men hun skal få en ny sjanse til sommer'n. Når jeg kommer på kurs!
En sladdet julegave:), men jeg sier ikke hvem sin...
Torsdag 1. desember
Barnsligst.no
Med fare for inndragelse av julekalender'n, våger jeg nå likevel å påstå at jeg må ha verdens mest barnslige mamma. Hun er rett og slett barnsligst.no! For hvilke andre mødre vil skippe hundetreninga for at barne-TV starter sendinga av "Jul i Blåfjell"... Men Kristin-tante kjenner "lusa på gangen"; hun har like godt kjøpt hele serien, så nå kan mora mi både se på "Jul i Blåfjell" og gå på hundetrening:)!
Men Trygdekontoret eller Nav - eller hva de nå måtte kalle seg for øyeblikket - de er ikke barnslig. De er dum. Dummest.no. For hva annet kan jeg si når Kristin-tante skal to dager på sykehus i Bodø og de ikke vil betale det det koster for hotellrom. Altså ca 1000 kroner. I stedet betaler de fullpris for flyreise ned og opp begge dagene. Altså minst 6000,-! Trur nesten de som bestemmer, er importert fra Mollboland:(
Ellers har det vært ei litt laber uke; mora mi har vært plaget av lekkasjer. Kroppslige lekkasjer, altså. Snørr og tårer har rent så hun er blitt både rødøyd og sår rundt nesa. Om det har vært lekkasjer fra andre, unevnelige kroppsdeler har jeg ingen informasjon om. Influensaen var forøvrig ille nok den, men nå er hun heldigvis på bedringens vei.
Jørn sin begravelse var visst veldig fin; vakker musikk, masse nydelige blomster og presten snakket om Jørn så de måtte le innimellom tårene. Det var så mange som ville si adjø til han at begravelsen ble holdt i storkirka. Jeg fikk ikke være med der enda jeg er sikker på at Jørn hadde likt det, for vi to hadde et spesielt godt forhold og han simpelthen elsket skimmeløynene mine. I stedet skal jeg få være med på kirkegården julaften og legge en fint, pyntet einekvist fra Skjomnes på grava hans:).