Torsdag 27. desember
Barbariske
Det er det de er, bestanta og mora mi. Greit nok at sistnevnte er blitt så gammel at hun er gått helt tilbake til midtvintersblot - en hedensk vinterfest fra vikingetida, men at bestetanta mi også gjør det, er litt mer betenkelig.  Til forskjell fra gamle dagers fest da de ofret til gudene, drakk øl og levde det gode liv i tre dager, bruker de to  nå vel en måned til samme formål, og i dag som den gang er det en smule uklart hva de egentlig feirer. Det som imidlertid er klart, er at de to tøttene i løpet av fire desemberuker har samlet mat nok til å fø en hel bataljon i minst like lang tid. Både fryser og kjøleskap slår nesten kul på seg, så fulle er de. Til og med lillestua der mora mi har flesteparten av sine mange hundre bøker, er omgjort til "matbod". Ikke rart de lider av  "valgets kval" når dagens meny diskuteres. For mye - og for lite -har ingen smak, tenker nå bare jeg i mitt stille sinn mens jeg tygger i meg lavkalori-kveldsen min. Det burde mora mi også prøvd;-). Men det blir hun nok, når kalender'n for 2013 er tatt i bruk og bestetanta mi kommer hjem med x antall ukeblader som alle inneholder lavkarbo-menyer for samtlige måltider i årets første uke, de må bare få spist opp noe av all den gode julematen først. Og det kan fort ta både to og tre uker før den er fortært!
Bloggbilder fra jula 2012 :-)
Og da skulle vel det meste av våre daglige - og trivelle - julegjøremål være dokumentert :-)
Kult juletre i vårres skog;-)
Torsdag 20. desember
Kjipe greier....
Jammen kan førjuls-livet være litt kjipt. Noen skogsturer har det jo blitt, men vi er langt fra overtrent og kunne godt tenkt oss litt mer rørelse i hverdagen. Forhåpentligvis blir det vel bedre dager bare den hersens jula og nyttåret er overstått. Det var forresten et utrolig vakkert lys i morres; alle fjellene som egentlig er hvite av snø, var helt rosa og nå på senettermiddagen henger det en halvfull måne sørvest på himmelen.
Men mora mi har endelig fått surket seg til en hamburger på Esso. Ikke skjønner jeg hvorfor hun gnåler om den - hun spiste den jo ikke opp en gang. Halve brødet gikk til fuglene og nesten all chipsen var det Mikkel som fikk nyte godt av. Jeg måtte bare sitte bak i bilen og nøye med med lukta, for hun ville sitte utenfor Rema på Ankenes og se på alle som surket og strevde med fulle handlevogner.
Ikke er hun spesielt hyggelig innomhus heller. Kjefter og smeller for at ting ikke er der hun tror de er - og som oftest er det jeg som får skylda for det som er vekk. Hun burde jo ha lært at når jeg påtar meg hente/bringe-tjeneste, da avleverer jeg ting og tang der hun befinner seg - enten det nå er på kjøkken eller do.Bortsett fra da hun hadde "forlagt" pengeboka og jeg fikk lyst å sjekke beholdningen. Etter tre runder kjøkken-stue-gang og et toneleie som ble stadig høyere, fant jeg det tryggest å gi meg mens det fortsatt var håp om godbit;-)
Men fikk jeg belønning? Niks. Kjipa lot godbitene befinne seg i bukselomma, men da tenkte jeg i mitt stille sinn at det kom hun til å angre på. Og da det lå ei stygg, grå joggebukse slengt på badegulvet, passet jeg sjansen i et ubevoktet øyeblikk og gikk løs på godbitlomma med dødsforakt. Jeg klarte nesten å tømme lomma før jeg ble oppdaget. Det dumme var at det var bestetanta mi si bukse og jeg hadde tygd et stort hull nesten midt på låret for å få fatt i godsakene. Men da ble mora ikke sur -  tvert om - hun rett og slett råflirte da hun viste tanta mi buksa. Og hun ble sur, hun. Det nyttet ikke engang at mora mi lovet å reparere den!
Hmmm - og hvordan får man opp denne døra????
Lørdag 15. desember
Av skade blir man klok,
men ikke mett .....
var påstanden til morsan for noen dager siden da hun ga bestetanta mi en stor penge - nok både til de få matvarene hun skulle kjøpe og  en hamburger på Esso før treninga. For de hadde det så travelt den dagen at det ble ikke tid til en ordentlig middag.
Det gikk ikke helt etter mora mi sitt ønske. Byjobben tok så lang tid at det ble bare såvidt tid til en pølsesnabb, og mora mi bestilte ei ostepølse m/bacon rundt. Men hun ble ganske lang i maska da baconskiva manglet.
- Du liker du jo ikke bacon, så jeg fikk ekspeditrisa til å fjerne den, sa bestetanta mi bestemt. Og mora mi ble for en gangs skyld stum - hun hadde da aldri sagt noe sånt tøv. Bacon rundt pølsa var jo det beste med hele pølsa. Men da det i tillegg ble for sent til å få en hamburger på hjemveien, ja, da ble hun skikkelig furten.
Og "furteguri" var så fornærmet at da de noen dager senere var på handlerunde og bestetanta mi for å slippe posesauser de neste 14 dagene, prøvde å blidgjøre henne med en hamburger, freste hun bare nei ellers takk!- Da får du sikkert fjernet hamburger'n så jeg bare får bare brødet.
Hun er forresten fornærmet på mine vegne også siden jeg ikke fikk være med på klubbkonkurransen i lydighet - og det var ikke B-gjengens konkurranse. Alltids var hun nå en dag for sent ute med påmeldinga, men halloooo..... Det var jo en uoffisiell konkurranse og en gang tidligere, da tok klubben påmelding samme dag som en offisiell konkurranse foregikk. Ikke fikk hun vite det før sent kvelden før konkurransen heller - sikkert for at hun ikke skulle nå å få tak i de få gjenstandene jeg ble å trenge i klasse 3. De kunne jo bare sagt at de ikke ville ha oss med:-(
Men nå er det snart jul og i romjula skal B-gjengen ha sin egen konkurranse - og der er jeg i hvert fall velkommen. Jeg behøver ikke å ha med hverken egne neseprøvepinner, metall-apport eller treapporter. Det trenger ingen av de andre heller. Men noen julekaker til kaffen sier nok "furteguri" ja-takk til, og hvis jeg er flink nok, vanker det sikkert en premie av ett eller annet slag også;-)!
Under her ligger det noen bilder fra gårdagens tur - og fredagens matkalas på Kinarestauranten:-)