Onsdag 26. januar
Tur x 3
Alle gode ting er 3 og med det 4. skal det skje, påstår mora mi. Ikke vet jeg helt hva som skal skje, men vi har i hvert fall hatt 3 forskjellige turer;
1 treningstur, 1 gå-pent-i-bånd-tur og 1 skogstur og da regner jeg med at det må være turen til Bø kommende helg som blir det 4. Det blir garantert ei spennende helg; for det første om vi i det hele tatt kommer oss dit ettersom Vervarslinga i Tromsø har sendt ut ekstremvarsel om fare for ras og vanskelige kjøreforhold med mye vind og nedbør. Og så skal vi trene med masse fremmenhunder - og noen kjente - og en trener som jeg ikke husker hva heter. Mora mi gler seg; sikkert mest for at hun skal få blodfersk torsk, lever og rogn trur nå jeg, for det kan man nesten lokke henne på havet med, men jeg håper nå de der ute har lokket torsken på land så hun slipper å bli så våt :).
Under her ligger bilder fra siste uke - vi har nå gjort mye mer enn det - bare at jeg mangler billedbevis. Shame on you, Kristin-tante:)))!
Treningstur til Ballangen:
Gå-pent-i-bånd-tur i Tøttadalen:
Skogstur på Skjomnes søndre:
---------------------
Søndag 23. januar
Ting tar tid:)
Og ettersom jeg har mange gjøre-ting på programmet, og jeg helst vil gjøre mest mulig på en gang, sier det seg selv at noen ganger blir det rett og slett ikke tid til skriverier. Eller kanskje det ikke egentlig er mangel på tid, men mest det at da må jeg holde rompa mi i ro - og det er vanskelig, det. Kanskje det er derfor mora mi har vært så opphengt i at vi skulle trene på sitt-bli i det siste? Akkurat det er jo ikke så vanskelig, for da vet jeg jo at det blir lek og gøy etterpå - kanskje til og med en ekstra godbit hvis jeg har vært veldig flink.
Jeg synes forresten det er skikkelig kult å være på trening. Egentlig. Mora mi og meg har bare ikke helt samme oppfatning av hva som er kult, og jeg prøver etter beste evne å få henne til å forstå hvor viktig det er for meg å holde rede på hvem som er der når jeg kommer ut av bilen. For ikke å snakke om hva de som har vært der før meg,  har gjort. Og "noen" snakket til meg om ostemasse mellom ørene, men jeg vedder sjela mi på at øregangene hennes er fullstappet av bomull så dårlig hun hører etter hva jeg sier.
Jaja, vi er nå kommet frem til et slags kompromiss; først gjør jeg som hun vil - og så gjør hun som jeg vil:). Og på de to siste treningene fungerte det sånn høvelig greit. I hvert fall når det bare var meg på banen. Det ble straks verre når vi ble flere, men jeg sto hverken på bakbena eller sendte ut min "kjærlighetserklæring" til den lekre "småripsen" som trippet rundt meg. Det var mora mi fornøyd med, men vi får nå se når lina en gang kommer av... Kanskje jeg har funnet ut at det lønner seg å holde seg til "gamla" innen den tid.
Dessuten; nå har mora mi vært og vaksinert seg. Mot husdyr! Slå den. Her bor vi langt ut i ødemarka og det finnes ikke ett eneste husdyr - bortsett for oss og Svartpus da - og noen hester som tusler rundt på et jorde, og det nærmeste hun kommer dem, er når vi kjører forbi på vei til byen eller trening. Griser og høner har jeg ikke sett snurten av, men ettersom vi av og til er innom 4H-gården og de i hvert fall har høner, så var det kanskje lurt med et sprøytestikk likevel. Bare sånn for sikkerhets skyld - og kanskje den hjelper mot svineinfluensa i det minste.
Her er husdyret mora mi er mest redd:)
----------------------
Mandag 17. januar
Utakk er verdens lønn
Hva annet kan jeg si... Her strever jeg og "rydder "etter Kristin-tante som bare hiver fra seg sokker og tøfler rundt omkring i huset. Og i stedet for et aldri så lite takk, er det bare kjeft å få. Den frekkeste kommentaren serverte hun nå i ettermiddag; Q-Ling - æ trur du har bare fransk ostemasse mellom øran; det nytte jo ikke å snakke t dæ. Og det sier hun - som ikke kan klokka engang. Når mora mi har ventet med middagen en time eller to og ringer og spør om hun vet hva klokka er, da kommer det bare et oi... til svar! Og det tolker nå jeg dithen at hun rett og slett ikke vet det!
Men det var nå ikke egentlig det jeg hadde på hjertet. Det sies jo at det hjertet er fullt av, renner munnen over med:) - og det er vel derfor jeg bare MÅ meddele omverdenen at jeg er forelsket. Skikkelig, alvorlig forelsket. Og det skjedde ganske sent lørdag kveld - på parkeringsplassen til Kuraas. Der var vi i full trening, mora mi og meg, og plutselig dukket det opp en liten "godbit" rett bak ryggen til mora mi. Og lykken var fullkommen, da det viste seg at det var ei frøken med perleøyne og fine rufsekrøller i pelsen. Lita og nett, men arg og "besett", det var hun. Det nyttet ikke engang med fransk kurtise av beste merke. Hun lot seg ikke imponere:-(, men jeg skal nok vinne hennes hjerte en vakker dag. I hvert fall hvis vi treffes på tomannshand, hun og jeg. Og treninga - nei, den ble det ikke noe av etter den seansen. Jeg hadde jo viktigere ting i tankene.
----------------------
Lørdag 15. januar
En gøyal fredagskveld
Fredagen begynte egentlig litt kjedelig. I hvert fall sett med mine øyne ettersom det ikke foregikk så alvorlig mye sånn først på dagen. Bare bytur og en kjapp lufterunde på Store Monumenter. Men så tok vi det igjen i fullt mon på kveldstid. Viggo og Tommy hadde nemlig vært og måkket flere snøhuler i utkanten av treningsplassen vår, og der hadde vi det skikkelig gøy med å lete etter de tobeinte. Og det ble ei "treningsstund" helt etter et hundehjertes ønske. Av de 7 hundene som fikk prøve seg som "redningshund", var det kun Shabby som hadde vært med på sånn jobbing tidligere. Men alle syntes det var innmari gøy, og ingen hadde problemer med å skjønne hva de skulle gjøre. Regner med vi får flere forsøk - i hvert fall så lenge snøen holder seg. Og så vet jeg at vi skal gjøre noe annet morsomt også, for jeg tyvlyttet når mora mi og Kristin-tante snakket sammen i formiddag, men det er hemmeligstemplet. Sa mora mi strengt til meg når hun så at jeg "viftet" med ørene mine. Det kommer nok bilder av det også etterhvert:). Foreløpig legger vi ut noen bilder fra gårdagen så alle kan se hvor flinke vi var. God helg, folkens!
 
----------------------
Torsdag 13. januar
Drittdag
Skulle nesten trodd det var fredag den 13., men det var hverken fredag eller den 13. - bare en ganske alminnelig onsdag den 12. Egentlig var det ikke meg som hadde en drittdag, men den stakkars mora mi. For tror dere ikke at ryggen hennes slo seg helt vrang. Igjen. Og hun som var så glad for at vi skulle få oss noen skikkelige treningsøkter, hun og jeg. Nå går hun i stedet helt "i vinkel" og rører seg ikke mer enn hun absolutt må, og i stedet for kake til formiddagskaffen, ble det voltaren og panodil.
Men selv med kroppen fullstappet av smertestillende, klarte hun nesten ikke å røre seg på gårdagens innendørstrening. Det syntes nå jeg var drittkjedelig; da var det mye morsommere å finne ut hvem som hadde vært i hallen før oss. Akkurat det falt i hvert fall ikke i god jord hos mora mi, og jeg måtte ut i bilen å kjede meg i stedet - mens Cinco, Shabby og Amundsen hadde det morsomt innendørs. Snakk om urettferdighet, men til trøst har Kristin-tante lovet meg en skikkelig skogstur i morra for hun er også litt treningslei for tiden. Det gleder nå vi oss til - og så får mora mi helt sikkert nye bilder å legge ut. Da blir hun også glad:). Garantert!
------------------
Mandag 10. januar
Ei kul helg
Som sagt; lørdag ble det først en fin-fin formiddagstur i skogen og i kveldinga var det "prøvesmaking" på nytørkede godbiter:). Ikke sånn å forstå at vi fikk de servert på fat, vi måtte pent jobbe for godsakene. Det ble etterhvert ganske mange godbiter. Faktisk så mange at det var en lettelse når ballen kom frem som belønning, og jeg skjemmes ikke over å si det selv - at jeg var nå ganske flink. Ruta gikk helt supert - forsatt med påvirkning da, og stå under marsj fungerer også helt toppers. Men fortsatt er ikke innkomsten helt på plass, så det blir vi å jobbe videre med. Sier mora mi. Lineføringa er noe herk vinterstid; mora mi var slett ikke fornøyd med posisjonen min enda jeg strevde så godt jeg kunne med å holde kontakt. Hun synes jeg går for langt ut, og tenker ikke på at hun er som en polstret Michelin-figur nå vinterstid. Det går seg nok til når våren kommer:). Shabby var flink, men Cinco var den som var flinkest - han gikk nesten "på neglene" for å tilfredsstille mora si:))).
Mora mi påstår at jeg er en skikkelig "damenes Jens", og damer er BRA:) Damer med godlukt - o-la- la... Stakkars mora mi - hun måtte jobbe hardt på gårdagens trening for å få min oppmerksomhet, for hele treningsplassen luktet smellgodt. Faktisk MYE bedre enn godbitene hun prøvde å friste med. Etter litt akkordering kom vi nå frem til et slags kompromiss; først jobbing og så belønning. Og for at hun også skulle ha det morsomt, bestemte jeg meg for å muntre henne litt opp på dekk-øvelsen; jeg spratt opp og ned og opp og ned x antall ganger - presis som om jeg hadde springfjær under føttene, og da kunne hun ikke annet enn å le. Men vi avsluttet med stil; en rolig og pen dekk i knapt 2 min og turen tilbake til bilen - med nesa godt plantet i snøen - var belønning godt nok for meg:). Storguttan slet og litt med konsentrasjonen, men et par raske returer til bilen, hjalp merkverdig godt på konsentrasjonen. Så får vi se om lukta er like interessant i dag...
---------------
Lørdag 8. januar
Rolige dager
Det har ikke skjedd så alvorlig mye siden sist jeg skrev, men litt har vi nå gjort. Ikke på treningsfronten, der har det vært nesten stillstand siden jul og det er takket være den "kranglete" ryggen til mora mi. Hun har nesten gått i vinkel, og det ser egentlig litt morsomt ut. Men de mindre pene glosene hun serverer, tyder ikke på  at hun synes det er morsomt i det hele tatt. Litt vedlikehold av grunnferdighetene mine har vi nå heldigvis fått til, så jeg slipper å starte helt på nytt.
Hørte forresten hun surket litt for alle de tomme hundesengene som bare sto rundtomkring og samlet støv. Her hadde vi fått nye tepper i og alt, og så foretrakk vi skinnsofa'n. Uten pledd. Forklaringen er ganske enkel; Kristin-tante står for fyringa og bare måkker innpå så ovnen til slutt er rødglødende. Hun påstår nemlig at det er kaldt, og det selv om temperaturmåleren er faretruende nær 28.
Så varmt er det innenfor veggene at den stakkars kroppen min får nesten sjokk når den kommer ut og det er 14 minusgrader. Heldigvis har det ikke vært like kaldt alle dagene, og vi har hatt et par fine skogsturer i "bare" 5-6 minusgrader. Det er jo til å leve med. For ikke å forglemme den supre kveldsturen vi hadde i går; der vi bare suste avgårde med sparken og Kristin-tante på slep:). Bortover gangveien og alle stikkveiene i Håkvik boligfelt på kryss og tvers. Det gikk så fort unna at hun rakk ikke engang å telle alle elgene vi passerte. Ikke fikk hun tid å ta bilder heller, så da må jeg nok bare bruke de hun tok på skogsturene sånn at alle ser hvor fint det er i vårres Storskog:). God helg!
Men Svartpus synes det er helt greit å ha hele hundesenga for seg selv:)))
----------------
Søndag 2. januar
Godt nytt år - godtfolk!
Da var jeg i gang igjen. Med litt skriverier altså:) og mitt nyttårsløfte er IKKE å oppdatere bloggen HVER dag, men i hvert fall å krote ned noen gloser, forhåpentligvis et par ganger i uka. Minst. Hvis jeg gjør noe ekstra - og i tillegg gjør det bra - ja, da må jeg selvsagt meddele omverdenen det. Og bare for å ha sagt det; jeg har min egen verdiskala for hva som er bra eller ikke bra!
Jeg har forresten gjort en del bra saker i løpet av jul- og nyttårshelga, men det rare er at mora mi, hun er slett ikke enig. Ikke Kristin-tante heller! Hun var rett og slett knallsur. Men jeg hadde jo ikke bedt henne springe bortover gangveien i tøflene. Uten sokker på! Og jeg hadde egentlig bare tenkt å spare ryggen til mora mi med å ta kveldsrunden på egen labb. At det tilfeldigvis befant seg et par damer på min vandring, var jo bare ekstrabonus:)! Nå er det nok slutt på den gleden, for hver bidige gang jeg skal ut døra, så er det på med halslenka.