RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
Fredag 27. januar
Det klør i småfingran
til mora mi:). Ikke for at hun har så lyst å skrive, men mer for at hun har lyst å ta tak i nakkskinnet mitt. I hvert fall av og til, og hun påstår til og med at jeg kan være ganske uspiselig innimellom. Men hva annet kan hun vente etter flere dagers stillstand på både tur og treningsfronten. Og det er jo ikke akkurat for å plage henne at jeg prøver å hjelpe til med litt huslige sysler når  vi likevel  har det som "fangene på fortet" og hun bare sitter der med en rosa tråd mellom fingrene. Men utakk er verdens lønn og hadde jeg ikke vist at gresset ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet, så hadde jeg avertert henne som omplasseringsobjekt på Hundetorget til Canis.
Men om ukedagene har vært en smule kjedelig, så var søndagen som rene vitaminpillen; mora mi var skikkelig opplagt og vi hadde det alldeles fortreffelig sammen i Ballangen flerbrukshall. Vi tilbrakte faktisk 5 timer der, og det var kun pausene i buret som var direkte kjedelig. Ikke var det så dyrt at mora mi måtte tømme bank-kontoen heller, men det kan vi takke han som leide hallen for. for han har forhandlet seg til en spesialpris:). Håper vi får være med flere ganger. Det blir nå ikke denne søndagen, for da er Kristin-tante på Setermoen og hører på et hundeforedrag. Ikke mora mi, for hun er hjemme og passer oss firføttinger:).
Jeg har også fått fin dreis på apporten - kjapt ut-fint opptak og kjapt inn for avlevering:). Egentlig har jeg fått fin dreis på de fleste øvelsen i lp II:). Litt smårusk her og der - og et stort " rusk" på fvf, men det jobber vi intensivt med mora mi og meg, så det går seg nok til. Og jeg er mektig spent på neste uke, for da skal vi ha filmkveld - og bare beundre meg - ehh - eller kanskje ikke riktig bare meg;). Uansett,  jeg må jo sjekke om jeg kanskje bør sende inn filmen som et verdig bidrag til neste års Oscar-nominering.  Kanskje til og med mora mi kan få prisen for beste birolle:). Men inntil hun har lært seg å legge ut en videosnutt eller tre, må jeg vel nøye meg med bildene!
Kjedelig, men god trening å "måtte" ligge i ro:)
GOD HELG!
Lørdag 21. januar
Holkeføre
Det ble en litt merkelig fredag i går; først sto vi opp en gang - og så sto vi opp en gang til. Første gang var nå ikke helt på ordentlig - mora mi svingte såvidt innom kjøkkenet for å gi Maria en ha-det-klem og jeg nådde knapt å riste av meg noen dråper før det bar tilbake til senga. Og der ble vi værende til langt på dag. I hvert fall til klokka var nesten 10 - og det er høyst uvanlig for oss - morrafugler som vi er, mora mi og meg.
Vi fikk nå likevel tid til en liten skogstur med Cinco, Shabby og bestetanta mi mens mora mi laget middag. Og jeg skjønner godt at hun ikke vil gå på skogstur akkurat nå; det var så glatt at vi måtte lage oss ei helt ny løype - helt utenom den vanlige stien - på de få snøflekkene som er igjen etter siste mildværsperiode. Det er forresten ikke bare i skogen det er glatt. Både veranda'n og området rundt huset vårt er som en skøytebane og mora mi nekter plent å strø med aske nå, for da må hun ta av gulvteppene igjen. Da vil hun heller risikere "liv og lemmer" for å komme seg til bilen.
Mora mi har forresten hatt ei skikkelig kakebakeuke. Først ble det en mislykket deigklump som skulle vært sjokoladekake og så ei mislykket formkake, men så tok hun seg sammen og det var bra for eldste-onkel'n min, for da fikk han en slags boller med godt fyll i.  Eplekaka som "gutta på gølvet" fikk, ble god den og. Da er jeg litt mer usikker på krokankaka. Den  så innmari god ut og nesten hele kaka forsvant på første servering. Det burde jo "kavere" for at den var god. I morra skal det stekes vafler - men det er det Kristin-tante som skal besørge. Det er bra - for da vet jeg at det blir ekstra gode godbiter til treninga etterpå:). God helg!
Er ikke sikker på hva slags frukt dette er...
men søt og god, det var den:)
Torsdag 19. januar
Gøyale dager:)
Ikke vet jeg hvor mange ganger jeg har forandret dato'n på bloggen min, men nå er det ikke mye om å gjøre før det tallet er doblet. Sånn er det bare med oss her ute på nesset; ikke før har jeg satt meg til data'n, så begynner Kristin-tante og gnell til mora mi om at vi har det travelt. Det betyr at hun må slippe det hun har i hendene for å hive på seg noe uteklær (les; treningsklær) og jeg må ta vekk labbene fra tastaturet. Egentlig er det nå ikke så ille som det kan høres ut som - for i klartekst betyr det som regel at noe annet gøy er på gang. Hvis dere titter på bildene under, skjønner dere nok hva jeg mener; det kan være hva som helst fra lek og moro til skogstur eller trening, og mye gøyere enn å sitte inne er det uansett. Jeg har forresten vært ganske flink på treninga i det siste. Det kan ikke mora mi skryte av, selv om hun kan være litt flink innimellom. På høyskoletaket i går kveld for eksempel, var hun ganske daff i starten, men så fikk hun en oppstrammer fra Kristin-tante om å skjerpe seg; vi var nemlig ikke ute og gikk søndagstur. Er det noe mora mi ikke kan fordra, så er det gå-pent-i-byen-tur på søndagene for det måtte hun gjøre når hun var liten "valp". Kanskje hun til og med måtte gå i bånd, og da er det jo ikke så rart at hun ikke likte de turene. Dessuten traff de nesten bestandig ei eller annen velmenende gammel "tante" som fortalte henne hvor godt hun så ut - og i mange år etterpå lurte hun på hvor dårlig hun egentlig hadde sett ut i utgangspunktet. Kanskje like greit at hun aldri fant ut av det:). Men nå kauker den tante mi igjen - hun vil på harrytur til Sverige og det sier jeg selvsagt ikke nei-takk til. Det blir vel neppe elgjakt på meg der, men de tobeinte går garantert på kjøttjakt i de svenske frysediskene:).
Endelig fri passasje i kjellertrappa:)
Tirsdag 10. januar
"BURUGLA"
Det er ikke tante mi som er burugla. Tvert i mot. Snill er hun som dagen er lang. Og godtroende. Det er i hvert fall ikke vanskelig å overbevise henne om at veien til mitt hjerte går gjennom maven. Min mave altså - selv om det av og til hender at godsakene bare forsvinner i hennes mave. Nei, burugla, det er nok mora mi, det. Tro det eller ei, men når tanta mi skjærer opp godbiter og "mister" en av tre foran snuten min, da knurrer hun; slutt med det der. Hadde jeg ikke vært så veloppdragen, så hadde jeg knurret tilbake, men så er det nå sånn at egentlig er hun jo ikke kjip med godbitene, så da velger jeg bare å overse/høre den upassende oppførsel'n hennes. Før eller siden havner de nå i min mave uansett:)!
På den uka som vi har lagt bak oss siden sist jeg kloret ned noen ord, har vi vært på fire lange skogs/fjellturer. Litt glatt enkelte steder, men nesten ikke sne. Det er egentlig litt kjedelig, for det morsomme med sneen er jo at da kan vi se, og ikke bare lukte, hvem som har vært her. Vi har trent ganske mye også - både formiddag og kveld og jeg vil påstå at egentlig er jeg ganske flink til det meste. Selvsagt har jeg en del som trenger litt forbedring - og noe trenger mer enn bare litt - men på nestsiste treningskveld "testet" mora mi og jeg ut et nytt opplegg. Og det funket mye bedre enn alt annet vi har prøvd hittil:) Så da fortsetter vi med det en måneds tid. Kanskje jeg blir klar til å konkurrere i lp II og bruks hvis jeg består testen.
Bildene under er fra turer og trening sist uke:)
                                                                                                 Prosjekt "musetøfler"...
              Ferdig:)
Tirsdag 3. januar
Terping og skjerping
Noen ganger er hun litt smart, den tanta mi. I stedet for å kritisere gårdagens saus nord og ned, skamroste hun den opp "i skyene"; hun påsto til og med at det var den beste sausen hun hadde smakt på år og dag. Og bare gjett hvem som ble fornærmet da... Men bare for å ha sagt det, tanta mi må nok rydde mer enn den ene kjøkkenskuffa hun tok for seg mens mora mi tok en middagslur. I hvert fall hvis hun vil bli kvitt alle suppe/sauseposene mora mi har stukket inn der det fantes et aldri så lite innsmett. Da nytter det ikke å sitte på face book, for mora mi er et oppkomme av gode ideer for hvor man kan stikke vekk ting og tang. Hennes leveregel "ute av øye - ute av sinn", kan nok irritere selv den mest fredsommelige tante.
Vi hadde forresten en flott tur i Forraskogen selv om det til tider blåste litt vel mye etter min smak. Særlig når vi kom utpå rabbene for å se på alle som ventet på å få slippe over brua. Stakkars dem, der måtte de sitte i time etter time; de kunne ikke engang ta seg en bitteliten skogstur, for tenk om vinden løyet litt akkurat da. Men på ettermiddagen - etter et par timers terping på diverse lydighetsøvelser, var det nesten så jeg misunte dem som satt i bilkøa. For makan til "pirkekjerring"; det var ned med rompa - opp og et par skritt - ned med rompa - opp og et par skritt til - ned - opp - osv. X antall ganger før hun sa seg så fornøyd at det ble belønning. Og sånn fortsatt det - bare at vi byttet ut de få skrittene med å snu henholdsvis til høyre eller venstre. Heldigvis avsluttet vi økta med et par øvelser jeg syns er skikkelig kul; apport og neseprøve - særlig nå som jeg har forstått at det er forbudt å "kvesse" tennene på akkurat de trestykkene! Noe som i klartekst betyr a: ekstra gode godbiter eller b: heftlig jaktlek! Og jeg sier - ja,takk - til begge deler:)))!
NÅ kan vi bytte ut de "ferdigtygde" apportgjenstandene:)
Mandag 2. januar
Fortsatt vindfullt - og "avjuling"
Det blåser fortsatt kraftig fra øst selv om ikke vi merker så mye til det akkurat. Det eneste vi merker er at det er mye mindre trafikk på veien, og det er kanskje ikke så rart all den stund brua fortsatt er stengt. Det vil si; akkurat nå er de begynt å slippe over de minste bilene, men bare i ei kjøreretning og med følgebil. Da er det håp for eldsteonkel'n min og nyttårsgjestene hans. De har nemlig vært værfast på hytta halvannet døgn.
Men vi har ikke vært værfast:), for vi har vært på tur både i går og i dag. Mens noen satt "værfast" i sofa'n og gapet på nyttårskonsert og sport, var andre på en herlig tur i Storskogen. Og sånn ble det i dag og - bare at da gikk vi i Furuskogen på nordsia av Skjombrua. Der kunne noen springe "vilt og hemningsløst" mens andre kunne stille sin nysgjerrighet og telle hvor mange biler som sto i kø for å slippe over brua. Hver sin lyst sier nå bare jeg...
Mora mi gjorde ikke noen av delene; hun har visst fått strikkedilla. Sokkene var ikke før ferdig, før hun ga seg i kast med et nytt strikkeprosjekt. - Og dessuten,  - noen må jo lage middag, påsto hun. Akkurat som om det var noen heksekunst; å dele opp en ferdigstekt kylling, legge den på ei haug med snarkokt ris, slå en posesaus  over og slenge på litt revet ost og kokos. Men noen er bortskjemt i matveien - så bare gjett om jeg er spent på Kristin-tantes reaksjon når det blir oppdaget... Tror forresten Maria også kan finne på å bli fornærmet. Ikke for maten - men for at "avjulinga" er begynt, og det første som forsvant var juletreet. Det skal vi ikke snakke så høyt om foreløpig, for kanskje hun ikke legger merke til at det er borte engang. Selv om jeg tviler på akkurat det da!
Småfugler og ekorn trenger og litt ekstra:)
 
Søndag 1. januar
Vindfull
Stakkars værgudene; de må være mer vindfull enn noen andre jeg kjenner, for makan til lufttrykk er det lenge siden jeg har opplevd. Både innendørs og utendørs. Det gode med dagens turbulens er at den er luktfri - i motsetning til de heftige utslippene som til tider forekommer innenfor husets fire vegger. Og uten å  gå i detaljer, kan jeg love at juleribba lukter atskillig bedre nystekt enn fortært. Mon tro om "dønningene" etter gårdagens kalkun blir å lukte like ille... Nå blåser det i hvert fall så mye at vi kan  ikke kjøre hverken østover, vestover eller sørover; både Skjombrua, Tjeldsundbrua og E 10 over Bjørnfjell er stengt. Sikkert er veien nordover også stengt, så det er bra at vi ikke har tenkt oss lenger enn en runde i Storskogen og kanskje bort til Utsikten for å sjekke vindforholdene der. Kun ferga Drag-Kjøpsvik er i drift, og det betyr at det er ganske så fredelig på E 6 nedenfor huset vårt.
Side by side...
Upps -  å være glups lønner seg ikke:(
Lyset er helt klart på vei tilbake:)
Det var forøvrig også ei ganske fredelig nyttårsfeiring med utrolig lite raketter. Noen drønn var det jo, men siden de kom fra andre sida av fjorden, var det ikke noe som brydde oss og vi fikk vår vante kveldsrunde. Rett nok litt avkortet, men det tror jeg helst var fordi mora mi syntes det var så innmari kaldt. Men da vi kom hjem, skjedde noe høyst uvanlig; Shabby og Cinco måtte gå i band fra bilen og inn. Det tror jeg ikke jeg har opplevd tidligere. Jeg fikk gå fritt og prøvde av hele mitt hjerte å "rope" fare, men når ikke de kom meg til unnsetning, hadde jeg ikke noe annet valg enn å pelle meg trygt innenfor døra. Ikke før de kikket i vinduet noen minutter senere så de det jeg luktet; ei gaupe kom ned fra naboen og spaserte et stykke bortover gangveien før den krysset E 6 og tok fjæraveien sørover. Sikkert på leitings etter et ekstra måltid - i likhet med mikkeline og oter'n. Det er nå stort sett de vi ser fotefarene etter:).
Mikkeline sine avtrykk
Oter'n har laget seg snøsklie:)))
Gaupespor
Men hvem "eier" de små fotefarene som følger revesporet.