RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
Fredag 13. juli
Ny billedblogg fra siste ukes tur og treninger
Det ble en våt - men likevel fin tur til Laksvatnet sammen med Trine og Laisha:)!
På kveldstid ble det trening på Farmen - og vi fikk trent masse nyttige ting:-))) - og litt unyttig;-)!
Neste dag var det også trening, men da hadde vi ikke vært på tur:)
Og det er så mange "campere" på Store Monumentplassen at det går ikke an å trene der lenger!
 
Lørdag 7. juli
 
Billedblogg fra ei kul torsdagstrening :-)
Selvbetjening er helt greit - synes Xena :-)!
God helg!
Torsdag 5. juli
Ut på tur.....
aldri sur sies det - og det var såvisst heller ikke vi:-) - enda vi gikk i timesvis, og mesteparten av de seks timene vi brukte, gikk i ganske bratt oppover-terreng. Under trær, over trær, i tett skog og over elver og myr. Men så kom vi endelig opp på snaufjellet og fikk lønn for strevet - en herlig svømmetur i verdens fineste, lille fjellvann. Det rene fjellvannet gjør nemlig skikkelig underverker med pelsen min, og det er jo litt viktig at jeg er presentabel når Buffy kommer nordover en gang til uka. Det er forresten sinnsykt frodig i år - i følge bestetanta mi, og det har hun nok rett i. Jeg kan i hvert fall ikke huske å ha sett så mye multeblomster før, så blir det like mye multer, skal de tobeinte jammen få noe å henge småfingrene i. Okke som - potene mine er både sår og øm etter all vandringa, så jeg tenker det blir "bare" billedtekster fra resten av turen:-)!
Og stakkars bestetanta mi; hun gikk seg så varm og svett at det var bare skyggen igjen av henne  ;-)!
 
 
 
 
 
Onsdag 4. juli
En litt-av-hvert-dag
Egentlig syns jeg ikke noe særlig om byturer, men så er det sånn med de folka mine at jeg vet jo aldri hva de finner på. Og gårdagens bytur ble akkurat en sånn tur. Det vil si; den begynte vel ikke helt bra, for mens bestetanta mi var inne og gjorde et "fornødent" ærend, sto mora mi og meg ute på parkeringsplassen. Er ikke helt sikker på hvem som glodde mest rundt seg av meg og mora mi - tror nesten det ble uavgjort, men det var bare mora mi som fikk kjeft:-)
Mora mi var nok litt småsur på meg, for på neste stopp fikk ikke jeg være med ut. På den ene kirkegården var det Shabby som slapp ut av bilen og på den andre vandret Cinco krønsk som en hane rundt og skvettet innimellom gravstøttene. Det var urettferdig, det. Jeg fikk ikke markert en eneste liten flekk der, men bare vent, tenkte jeg i mitt stille sinn; jeg skal nok ta det igjen neste gang jeg slipper ut av bilen.
Sånn ble det nå likevel ikke, for på neste stopp hadde jeg allerede glemt mine "gode" forsetter og gjorde meg så lekker som bare det for mora mi. Og vi hadde det superkult sammen; mye hopp og sprett både i og utenfor ruta. Øvd litt på forskjellig marsjtempo gjorde vi også, men da kom det plutselig en ung, lekelysten pointer. Jeg bustet nå litt til og begynne med, men så snart jeg skjønte at han bare ville leke, ja, da var det bare kult:-). Omsider dukket nå eier'n og en eldre "bror" opp, og da bar det i bilen med både mora mi og meg. Han hadde peiling rett mot oss, men da tok bare bestetanta mi ut Shabby. Den "tegninga" skjønte eier'n og vips så var både mannen og de to hundene vekk.
I dag er det tur- og grillmatvær. Mora mi kjørte bestetanta mi, Shabby, Cinco og meg opp til Håkvikdalen og derfra vandret vi oppover nesten til Litjtinden.
Legger ut noen få bilder i kveld - så får resten og noen ord om hvordan turen var, komme i morgen siden det ble langt over middagstid før vi var tilbake på Skjomnes søndre, men pytt, pytt; det er sommer, det er sol og det er onsdag - og vi ingenting:-))))!
Skal love at lukta av grillmaten skikkelig pirret ganene våre - den kjentes langt oppi lia! Men det er nok frøkna under som får nyte godt av de benene!
Tirsdag 3. juli
Superfin helg :-)
Sist fredag la vi avgårde på landeveien igjen. Nærmere bestemt østover på E10 med Gällivare som bestemmelsessted. Egentlig hadde mora mi tenkt å starte allerede kl 08.00, men som vanlig ble avreisetiden kraftig forskjøvet og vi kom oss først avgårde 3 timer etter skjema. Og ingen må tro at vi tok straka vegen! Nei, det ble flere både luftestopper for oss firføttinger og butikkstopper for bestetanta mi; hun er nemlig av den bestemte oppfatning at det er best å sjekke alle butikkene hun passerer. I tilfelle det skulle være noen gode tilbud;-).
Vi ankom nå omsider til Kiruna, men heldigvis var det "bare" et par/tre butikker hun måtte innom der. Ja, og så det gatekjøkkenet som har verdens beste "tunnbrød" med pølser, mos og rekesalat, og akkurat der hørte jeg ingen protester fra mora mi. Det var forresten marked, konsert og tivoli i parken ved siden av gatekjøkkenet med masse styr og ståk; det var nesten så det var godt å komme inn i bilen igjen. Midtveis mellom Kiruna og Gällivare ligger det et koselig, lite konditori som mora mi har drømt om å besøke, men hver gang vi er den veien, kjører vi forbi. Enten fordi vi er travel. Eller for at det er stengt. Og sånn ble det også denne gangen.
Skulle vi ha nådd det, måtte bestetanta mi ha kjørt uten stopp - og mye fortere, men akkurat det sistnevnte var ikke mora mi med på. Må vi kjøre så fort... Vi har det jo ikke travelt, gnall hun. Neida, mamma'n min, vi kjører jo bare i 60 og det er lov å kjøre i 100 her, svarte bestetanta mi - alt mens vi ble forbikjørt av de fleste rullende kjøretøyer - fra traktorer til trailer og bobiler. Så der har dere forklaringen på hvorfor vi ikke ankom Gällivare før klokka nærmet seg 20.
Hytta på campingen var veldig fin, og skikkelig koselig ble det når Cari kom på besøk. Hun hadde vært på spesialutstilling og fått masse flotte premieringer på vofsene sine. Kult, men så er de nå noen prakt-eksemplarer også da:-). Sjokoladekake hadde hun også med, og da gikk munnvikene til mora mi like mye oppover som mine når jeg fikk springe løs i slalombakken. Heldigvis hadde vi ikke grytidlig oppmøte på utstillinga, så vi fikk ryddet hytta og spist frokost i ro og mak - i hvert fall fikk de tobeinte det - og vi med 4 føtter fikk en god lufterunde. I pissregn!
Og regnet fortsatt å øse ned. Hele dagen! Men selv om jeg så ut som ei "druknet" katt, var den italienske dommer'n helt enig med mora mi om at jeg er flott representant for rasen og så fikk jeg både rosetter, sløyfer og det ettertraktede cacibet. Det likte bestetanta mi også, for da kunne vi forlate utstillinga og finne butikkene - og er det noe hun har nese for, så er det akkurat det. Hun ble så lenge inne på en butikk at mora mi måtte ringe henne og spørre om hun var blitt kidnappet. Det var hun ikke. Heldigvis for oss som satt i bilen, så stengte butikken og vi kunne starte på hjemveien. Og tror dere ikke mora mi begynte å gnelle igjen, men denne gangen var det for at det ikke gikk fort nok, så bestetanta mi tråklet seg forbi både traktorer, trailere og bobiler. Sistnevnte kjørte nå i hovedsak i motsatt kjøreretning, men okke som; vi kom oss hjem på i underkant av 4 timer og det må nå være ny pers!



Det var bra, for hele gjengen var våken og opplagt på nye "sprell" dagen derpå;-) og dermed ble det tur til idylliske Skjomen med spor og lydighet på den flotte gressmatta sammen med Hege og Roger. Ikke for å skryte av meg sjøl, men jeg er blitt ganske god på å ta sporoppsøk nå og sporet går jeg som en "prest" - uten at jeg er helt sikker på hvorvidt prestene går spor. Lydighetstreninga var også "gulle god"; krypen begynner å bli skikkelig bra, foransendinga begynner så smått å ligne noe og budføringa var helt grei, men det var jo lite forstyrrelse da. Vi må trene litt mer på sakte marsj, sier mora mi. Og det kan hun ha helt rett i. Hun går nemlig så sakte at jeg tror hun skal stoppe. Og når hun egentlig går ganske sakte til vanlig, er nok det enkleste at hun tilpasser tempoet;-).