RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
 
 
Nysgjerrige "tilskuere" i sporet:)
21. mai
En merkelig verden
Mødre er nå av og til litt merkelige. I hvert fall min mamma. Før, for lenge siden - fra før jeg ble syk og svak og dårlig bak - da ble hun av og til litt surkat hvis hjelpen min ble for påtrengende. Men nå som jeg endelig er kommet i hjelpemodus igjen, da er det ikke måte på for en stas det er med min hjelp. Er det rart man blir litt forvirret...
I går var det forresten en ganske merkelig søndag også; ingen tur på programmet og mora mi var ikke før stått opp, før hun gikk og la seg igjen. Rett nok ikke så lenge, men ikke før var hun stått opp, så gikk hun og la seg på nytt igjen - bare etter et par små timer. Og denne gangen sto hun  ikke opp før tante "grusom" hadde klippet klørne og badet oss alle tre og jeg kom hoppende glad - og våt - opp i senga til henne. Men da ble hun litt surkat og gnall til tanta mi hva det skulle være godt for. Og hva sa hun; jo, hun kjedet seg og var sulten og hvis det ikke ble noe middag snart, så måtte hun ringe barnevernet og si fra. For mødre er visst programforpliktet til å lage mat til ungene sine enten de er 5 eller 50 år!
Jeg er ikke helt sikker på hva hun fikk for noe tjafs, men det ble nå stilt på gnålinga om at hun var sulten. Dessuten får hun ekstra god middag i dag; lamme-carrè med glaserte gulrøtter, potet og rødvinssaus.
Det ble nå likevel en trivelig søndag sånn etterhvert. Ingen lydighetstrening, men det gjorde vi jo jättebra dagen før. I stedet la Kristin-tante ut 3 spor som fikk ligge og godgjøre seg mens vi var i konfirmasjons-etterpå-selskap. Og jeg fikk som eneste firfoting være med inn. Sikkert for at jeg har så god oppdragelse - eller...  Av en eller annen merkelig grunn, forsvant mesteparten av godsakene fra salongbordet når jeg kom inn. Hmmm... Etterpå var vi og så på smålammene og den nesten helt splitternye kalven. Den var såååå søt, men mamma'n sa klart fra at jeg hadde med å holde meg unna datra hennes. Da var det mye gøyere med Akina - for hennes mamma er mye snillere; vi fikk leke så mye vi bare ville:).
Etter at vi var ferdig å være i selskap, var det sportid - og de hadde lagt leeenge. Cinco var førstemann ut, og han hadde såvisst ikke noe problem med å følge sporet, selv om det hadde gått en "drøss" med reinsdyr og trakket i området. Shabby var ikke fullt så flink; han vil helst bestemme sjøl, men det nytter ikke å kødde med Kristin-tante. Hun bare sto der og sto der, helt til Shabby innså at det lureste var å gi etter for "overkommando Nord-Norge" alias Kristin Svendsen:). Jeg hadde overhode ikke noe problem med å finne sporet selv om jeg registrerte at det hadde vært rein der også. Ble litt tull når jeg gikk over siste vinkel,'n men jeg hanket meg fint inn og fant slutten. Jättekult!
Et vakkert stokkandpar som vi "traff" på hjemveien:)