Torsdag 31. mars
Ekstra laaange dager
Merkelige greier altså; men mora mi påstår hardnakket at nå er dagene blitt myyyye lengre. I morres leste hun høyt fra et lite hefte hun har liggende i kjøkkenvinduet (sammen med alt rotet hun ellers har gjemt bak gardinen) og der sto det svart på hvitt at dagen hadde økt med 4 timer og 26 minutter  i mars måned. Ikke skjønner jeg hvordan det kan gå til. Og ærlig talt har jeg litt vanskelig for å se at det er rett. Vi står jo opp og gjør de samme tingene hver dag. Så jeg vil egentlig tro det er spåkbruken hennes som gjøre meg litt forvirret; det er nemlig ikke dagen som øker - bare hvor lenge det er lyst. Det fant jeg ut helt av meg selv i går kveld, for det gikk faktisk an å gå på skogstur uten hodelykt helt til klokka var bortimot 22:)))
Mora mi påstår forresten også at verden ikke lenger er som den en gang var. I Afrika for eksempel, der er det blitt  kjempemange "nye" land. Da hun var lita pie, var det blant annet England, Spania, Frankrike, Portugal, Nederland osv som bestemte mest der, men nå bestemmer de innfødte sjøl. Og "noen" av dem bestemmer alt for mye. Ikke er de særlig snille heller. Sånt blir det opprør av, og mora mi som liker å vite hvor ting foregår, har hatt et svare strev med å finne ut av alle de nye landene.
Mennesker med mørkere hud enn det mora mi fikk av påskesola på fjellet, hadde hun ikke sett annet enn på bilder. Men ettersom hun gjorde som alle de andre ungene i gata - gikk på søndagsskole - så hadde hun hørt om de fattige barna i Afrika. Og i Metodistkirka, der hadde de en svart, liten negergutt-figur med hull i topplokket, sånn at mora mi og de andre ungene kunne putte på en penge og få et bukk til takk.
Nå er det slutt på søndagsskolene. I Metodistkirka er det pub, og de pengene som kommer inn der, blir neppe sendt til sultne barn i Afrika. De sultne ungene har, takket være mora mi og alle de andre ungene som ga sin skjerv, vokst og blitt store nok til å reise hit for å spise. Men de trenger ikke hverken solarium eller fjellturer for å bli brune - det er det bare mora mi og de andre som trødde rundt i gatene og på søndagsskole i vår lille by som fortsatt må.
Neida, det er ikke ny gangmatte - er bare Q-Lingen som har "flatet" ut et lite øyeblikk:)
 
Tirsdag 29. mars
Fullspekket program?
Bare for å ha sagt det, så er det ikke min feil at det straks er ei uke siden forrige blogginnlegg. Men sånn blir det når mora mi plasserer tjukkrompa si foran datamaskinen og bare sitter der og blar og blar og blar alt mens hun rabler ned kryptiske notater på en liten papirlapp . Det frekkeste er at lappen forsvinner når hun omsider letter på seg for å gjøre noe vettig - som for eksempel å lage middag til Kristin-tante. Magefølelsen min påstår at de notatene nok har noe med min "gjøren og laden" de kommende månedene. Tror nesten jeg må se om jeg klarer å snuse meg frem til den lappen, så jeg vet når, hvor og hva jeg skal gjøre og da blir jeg øyeblikkelig å dele min viten med omverd'nen.
Det er visst bare meg som ikke har hatt en "down"-periode etter Harstad-helga. Jeg er stadig like aktiv og virksom; nesten i meste laget påstår mora mi. Sikkert bare fordi hun måtte ta en ekstrarunde med støvsuger'n når jeg "flyttet" blomstene vekk fra stuevinduet. Men det er jo ikke min feil at de pottene er svintunge. Praktisk anlagt som jeg er, tok jeg derfor bare selve planten og overlot til henne å fjerne pottene. Og vips - så hadde vi masse jord på stuegulvet, hun et blomsterpyntet spisebord og jeg full kontroll med hage, busslomma og fjæra.
Resten av flokken min har som sagt, vært litt daff den siste uka. Kanskje de tobeinte pådro seg kennelhoste der borte på utstillinga; de har i hvert fall harket og hostet om kapp. Tror nesten Kristin-tante hadde det verst - i hvert fall klaget hun mest - skulle nesten tro hun var mann så mange "innbildninger" hun hadde vondt i, men det er kanskje sånn det blir når kroppstemperaturen stiger mot 40-tallet. Heldigvis var ikke mora mi like syk, så hun sørget for varm, næringsrik suppe å komme seg på og nå er begge nesten frisk. Shabby og Cinco har også vært litt pusk; kastet opp og knapt smakt på maten sin. Shabby var så syk at han ville ikke ha godbit engang, og det enda det var rent kjøtt. Men hvor lenge var lille meg i "paradiset" - alene om alle godbitene. Knapt et par-tre dager og så var den herligheta over. Det gode er at det ble skogstur igjen - og det er mer verdt enn all verdens godbiter spør dere meg:)! Det er bare å se på bildene under her, så skjønner dere at jeg har rett:)
 
Onsdag 23. mars
En kul - og en kjip dag
Dramaet jeg egentlig hadde tenkt å skrive om, må nok bare vente ei stund. Mora mi syns det er MYE viktigere at jeg skriver om helga i Harstad, og da er det vel best å gjøre som hun sier. Men jeg gjør det ikke for at jeg har lyst - bare fordi jeg må - og da blir det som når jeg syns hun er for "surkat" på trening; jeg gjør det jeg - men ser ikke på henne.
Lørdagen startet grytidlig og enda klarte vi nesten å komme for sent. Sånn er det bare med oss, men vi rakk nå ringen akkurat i tide denne gangen også - med ei hesblesende og hissig mamma på slep. Det var forøvrig ei skikkelig snerten, svensk tjei som skulle sjekke kroppen min og ettersom jeg  digger svenske damer, stilte jeg gjerne hele min spenstige kropp til hennes disposisjon.


Og hun var ikke tungbedt; strøk og klappet både her og der og likte helt tydelig det hun kjente og så.  Springe rundt og frem og tilbake gjorde jeg og - og et lite øyeblikk vurderte jeg å sitte "bamse" sånn at hun fikk sett hele herligheta fra undersida også. Men fant ut at det kanskje var litt upassende - og noe må man jo overlate til fantasien... Kanskje det var min beskjedne oppførsel som fikk henne til å gi meg "full pakke" - eller var det bare at hun rett og slett syntes jeg var verdt alle rosettene. Hun likte i hvert fall gemyttet mitt, for det hørte nå jeg at hun sa til Kristin-tante.
Etterpå bare ruslet vi litt rundt omkring før vi slo oss ned med lydighetsringen og så på alle flinkingene der. Det var kult, for jeg kjenner flere av dem; i hvert fall de 4 som ble best i klasse I:). Etterhvert som hallen begynte å tømmes, fikk vi oss ei lita treningsøkt, mora mi og meg. Og det var nesten ikke vanskelig i det hele tatt; det var bare såvidt jeg kastet et blikk på schæfertispa som drev på med utstillingstrening rett bak meg. Gjett om mora mi var fornøyd da:)))!
Så litt om den kjipe dagen. Den begynte mye roligere enn lørdagen; ikke noe stress for å komme seg avgårde, ikke noe stress for å finne nummerlapp; bare hyggelig lag rundt diverse utstillingsringer. Shabby skulle ikke debutere i elite før kl 12, men de måtte vente - og vente - og vente - kjempelenge før ringen endelig ble klar til lydighet. Og mora mi og meg var skeptiske allerede før de startet, for hun hadde sett at de trente med ei tispe med "stå-dager" i ringen og de "sporene" ville garantert ikke gå  damegale Shabby "hus forbi".
Og han fornektet seg ikke - Kristin-tante var ikke før kommet i skjul, før han reiste seg fra fellessitten og marsjerte bort til nærmeste dame. Hans amorøse hensikt ble raskt avbrutt og han måtte slukøret vente på mora si - utenfor ringen. Neste øvelse var felles dekk - og jammen presterte ikke den tosken å reise seg. Igjen. Og så måtte han igjen vente utenfor ringen. Stakkars Kristin-tante - hun ble satt helt ut allerede før hun fikk begynt å gå.
Ikke rart det ble mange nuller på dem; hun ba jo nesten om unnskyldning for at hun kom inn i ringen igjen, og Shabby skjønte godt at han hadde oppført seg som en erketosk så han prøvde nesten å gjøre seg usynlig han også. Jaja, hun fikk nå sett hva de måtte trene mer på, og det var vel egentlig nesten alt. Men jeg syns nå hun var tøff som gjennomførte seansen - med et smil til og med!
Tusen takk til Merete og Per Ivar for fine bilder:)))!
 
 
Tirsdag 15. mars
Tur - trening - trening - trening - tur .....
Det er nesten så jeg lurer på om den mora mi har en skjult agenda. Bare siden fredag har vi hatt minst 5-6 treningsøkter utendørs og nesten like mange turer. Ikke alle er like lange, men det blir i hvert fall minst to daglige småturer og for å si som sant er, så tror jeg jammen det blir "lurt" inn litt lydighet der også. Kanskje noen kan fortelle meg om det er noen store mesterskap på gang i nærmeste fremtid - eller er det bare at hun "skjemmes" for at vi fortsatt ikke har tatt appellmerke engang. Jeg prøver nå så godt jeg kan å "trøste" henne med min lykkelige halestump som er like glad enten vi trener eller er på tur - den gleden er faktisk vel så mye verd som all verdens merker!
De siste 14-dagene har vi forresten funnet "tilbake" til hverandre, hun og jeg. Tror nesten mesteparten av den franske ostemassen jeg hadde mellom ørene, har smuldret opp. Jeg hører i hvert fall hva hun sier - og stadig oftere gjør jeg som hun sier også! Som sist søndag da vi var og trente sammen med mange "fremmenhunder" og jeg likevel klarte å fokusere på mora mi. Ganske så mye vil jeg påstå. Jeg skulle vise frem stå u marsj. Ståen var vel egentlig ikke av beste merke, men det kule var at jeg gjorde det uten lina, og det nede på havneområdet med både biler, mennesker og hunder rundt meg. Uten å ta noen sjekkerunder!:)))
Fin-fin kontakt på transportetappene hadde vi også, og bare til orientering; jeg hadde et par tannvisninger - og satt på første forsøk begge gangene. Litt småstepping med forlabbene må jeg vel innrømme, men jeg satt. Som en gledelig søndagsoverraskelse for mora mi. Da gikk det ikke fullt så bra på enkeltdekken med mora mi laaaangt borte. Det holdt i 40 sekunder! Så hun har nok forstått at akkurat den biten må vi ta litt gradvis. Men jeg tror hun ble litt overrumplet "da dommerpanelet" påpekte hennes feil; hun hadde nemlig et "hav" av dobbelkommandoer, og det går ikke. Ikke engang på bronsemerkeprøven! Så nå får Kristin-tante lov å arrestere henne hver eneste gang hun ser en aldri så liten antydning til dobbelkommando! Så hun gleder seg nok til kveldens fellestrening.
I går hadde vi middagsgjester, så da ble det ingen fellestrening. Men det var vel så kult å hilse på nydama til "eldsteonkel'n" min. Den dama hadde definitivt skjønt at også veien til mitt hjerte går gjennom maven. Og jeg trengte ikke så mange biter av skinkesteika for å skjønne at å kroe seg inntil henne, ga rikelig gevinst:)!         
Kult bilde:)! Men jeg trente ikke med dem. Ikke den dagen.
 
Fredag 11. mars
Frustrert frue ...
det er det mora mi er akkurat nå. Det gode er at det ikke er meg hun er frustrert over, men vær og føreforhold. Og i særdeleshet føreforholdene. Ikke så rart egentlig, for uansett hvor hun har tenkt seg, er det "ruklat" stålis - gjerne med et tynt snølag over sånn at hun ikke skal se hvor glatt det er. Så stakkars henne; selv om vi stort sett trener daglig innendørs her ute på nesset, er ikke det nok, og treningsabstinensen har da også vokst om kapp med issvullene.
Men nå som både jeg og data'n er på nett, har hun funnet på råd: En dag i uka leier vi 4H-hallen et par formiddagstimer og de øvrige dagene "sniker" vi oss til å trene i diverse av byens parkeringshus. Forresten, treningsplassen vår i Beisfjord var ikke så aller verst i går kveld og vi hadde ei fin-fin førsteøkt. Andre økta var ikke fullt så bra; da passerte det en "fremmenhund" på veien like ved - og bare gjett om det ble vanskelig å konsentrere seg da.
Heldigvis er det ikke like glatt i skogen - hverken i Storskogen vårres eller de andre "skogene" vi pleier å sose rundt i. Rett nok ble det "bare" en skikkelig skogstur denne uka, men en tur er bedre enn ingen og den hjalp godt mot kriblinga i føttene mine. Det var bare såvidt jeg gadd å "plukke" litt på yndlingssokkene til Kristin-tante etterpå. Fungerte godt på treninga den kvelden gjorde jeg også. Så nå er mora mi spent; blir jeg å fungere like bra etter dagens tur eller .....
Egentlig er "eg glad eg berre er ein hund" og slipper å være frustrert, for nå har jammen mora mi fått enda mer å "frustrere" seg over; hvis vi dra på tur til Sverige - og det gjør vi både støtt og stadig - så må hun først til dyrlegen her og få en resept så hun kan kjøpe en spesiell tablett som skal ta knekken på noe skumlerier ved navn Revens bendelorm. Hvis ikke vi firbente har fått tablett, ja, da blir det vist "interneringsleir" hos "søta bror". Ormen finnes ikke i Norge og er heller ikke farlig for hverken oss eller pusen, men for de tobeinte kan den være katastrofe. Tenker det er best vi holder oss på rettsida av grensa heretter. Men hvem skal gi reven tablett før den labber over grensa?
Svartpus koser seg innendørs og ønsker alle ei god helg!
 
 
 
Tirsdag 8. mars
Datakræsj, fin trening
og putrekonkurransen avgjort:)
Egentlig skulle jeg satt noen potetrykk her allerede søndag, men så skulle mora mi absolutt gjøre ei eller anna viktig oppdatering på data'n og det endte selvfølgelig med full kræsj. Kjekt for henne at hun har datakyndige hjelpere i sin innerste krets:); etter x antall telefoniske konsultasjoner, var vi tilbake på nett i går. Og kjekt for meg at jeg er av kjøtt og blod; tenk hvis jeg hadde vært en robot og hun skulle oppdatert meg! Til takk inviterte hun hjelper'n på sin eminente fiskegrateng m/bacon og melkesjokoladepudding til dessert. Det blir det neppe noe kræsj av - hvis de ikke blir så mette at middagskvilen kræsjer med treninga.
Egentlig burde jeg vel ikke snakke så høyt om hennes tabbe all den stund jeg holdt på å "mørklegge" både meg sjøl og huset - i hvert fall deler av det. Det var bare at når hun lå der med nesa i været og snorket i vei, da ble det en smule kjedelig for lille meg. Og det enda jeg både hadde vært i skogen og på schæferhund-treninga. Så jeg bestemte meg for ei aldri så lita opprydding, og ledninga til ovnen burde ikke ligge og slenge på soveromsgulvet. Syntes nå jeg! Ikke kunne jeg vite at den var så tander at den ikke tålte et par/tre tygg! Men mora mi var veldig glad hun hadde tatt ut kontakten og etter den "overhøvlinga" jeg fikk da hun endelig kavet seg ut av sengklærne, er jeg mektig glad for det jeg og.
Okke som; vi har hatt 3 fine kveldsøkter med lp-trening siden sist, og ubeskjeden som jeg er, vil jeg påstå at alle var av utmerket kvalitet. Likevel; lørdagens trening i garasjeanlegget på Amfi var aller best. Søndag var vi i garasjeanlegget på Storsentret, og der var det himla mye forstyrrelser. "Rally Monte Carlo" med hvinende bremser og full guffe på stereoanlegget ble i meste laget. Heldigvis var mora mi godt fornøyd med innsatsen min likevel; hun syntes nå også at det ble litt urettferdig å forvente full konsentrasjon under de rådende omstendighetene.
Det var forresten knivskarp konkurranse mellom de ertersuppespisende tofotingene, men det holdt ikke til seier for noen av dem, da en uanmeldt deltager dukket opp. Etter litt akkordering om hvorvidt den sene "påmeldingen" skulle godtas, ble det bestemt at tredjemann fikk delta. Og de "salvene" som ble avlevert, holdt til seier og vel så det. Vinner'n ville absolutt ikke at resultatet skulle offentliggjøres, så for husfredens skyld er bildet anynomisert!
Men bare for å ha sagt det, den seirende har nær tilknytning til familien.:)
Lørdag 5. mars
"Kongelig" fornærmelse
Nå tror jeg Kristin-tante har gjort noe hun blir å angre på; om ca 14 dager er det NKK-utstilling i Harstad og det var i den anledning hun klarte å fornærme Vakkerprinsen sin. Alle fikk sin omgang med børste, kam og klosaks, men Cinco mislikte sterkt at hun forsynte seg på det groveste av hans negler - uten å spørre. Og dessuten skjønte han ikke vitsen - han som ikke skulle gjøre noe i Harstad uansett. Men jeg tror han lot seg formilde av den store kleppen med leverpostein etterpå. Den var minst dobbel så stor som den Shabby og jeg fikk - uten at vi ble fornærmet av den grunn.
Men det været her nord, er neimen ikke enkelt å bli klok på; først var det vinter, så ble det nesten vår og alle hjerter frydet seg. Og hvor lenge varte den fryden - til i går morres; da var verden blitt helt hvit. Igjen. Kult for oss "gutta på skauen" og slett ikke ille for Kristin-tante heller, for hun synes det er kult å fotografere både oss og naturen. Tenker mora mi får jobben med å sortere og sette inn noen av alle de fine bildene hun tok på gårdagens tur. Sånn etterhvert. Hvis noen lurer på hvorfor etterhvert, er det bare å lese neste avsnitt.:)
Vi gutta er forresten ikke så glad i det bråkete utysket som ble hentet frem etter pelsstell og kloklipp. Men det tror jeg neimen ikke mora mi er heller; hun er blitt rene eksperten i å finne på unnskyldninger for å slippe unna støvsuginga. Først var det ribbeinsbruddene - det brukte hun i månedsvis og nå er hun jammen ta meg blitt "sportsinteressert" og bruker VM som slippe-unna argument. Ikke bare er hun "støvsugesky", i går ba hun til og med Kristin-tante om å vente med suginga til stafetten var ferdig! Men er det ryddig og rent i heimen og hjemmelaget ertesuppe putrer i gryta - så kan jo de putre om kapp etter middag, Kristin-tante og mora mi. Vinnerens navn blir kunngjort i neste innlegg - hvis jeg ikke får skriveforbud igjen.:) GOD HELG!
Enkelte ganger kan det være kjekt å ha litt lange klør!
 
 
Torsdag 3. mars
Tomhendt hjem...
etter en 5-timers bytur - det var det Kristin-tante presterte forleden - for hun kom hjem fra byturen både med gavekortene og hårtustene. At tustene ble med hjem, kom ganske enkelt av at ingen frisører hadde tid til henne. Da var det straks mer bekymringsverdig at alle gavekortene var intakte. Men det or'ner seg nok mandag, i hvert fall håret, for da har hun time hos frisøren og etter det kommer nok handlemodusen tilbake igjen også.
I går var vi på besøk i Ballangen hos Baronesse Prikk von Bjørkåsen; men det var bare dragen og hennes nærmeste som inntok middagen sin der. Jeg har nemlig som prinsipp at hovedmåltidet mitt inntas etter kveldens sisteøkt. Det burde mora mi også gjøre, så hadde jeg kanskje sluppet å høre stønnene hennes på de korte treningsstoppene våre på hjemveien. Hun påsto forresten at buken hennes var like stram som skuldermusklene mine - og etter bildet å bedømme, tror jeg henne så gjerne.
Hun var fornøyd...
Jeg var fornøyd...
Så nå blir kanskje Conny også fornøyd:)))
Jeg var i hvert fall rimelig godt fornøyd med hennes innsats på treningsfronten. At ting begynner å løsne, kan hun takke Conny for. Han er en kul fyr - enda han er svensk. Eller kanskje nettopp derfor; de norske skiguttan bruker jo også svenske hjelpesmenn og de plukker med seg det meste fra "øverste hylle" - akkurat som jeg også har tenkt å gjøre. Etterhvert:) Men aller først må jeg finne på en eller annen form for avlat som kan blidgjøre Kristin-tante; uhemmet skryt og billedbruken hjalp bare delvis. Gode råd for å få gjenopprettet husfreden og privilegier mottas derfor med takknemlighet! 
Upps - tror ikke Kristin-tante blir videre glad for denne "avlaten"!
Tirsdag 1. mars
Lille speil på veggen der -
hvem er flinkest i landet her...
I dag har mora mi vært skikkelig flink; først ut å trene med meg, så frokost og deretter gikk hun løs på veranda'n med kokende vann og storkosten. Det så rett og slett ikke ut etter vinterens fuglemating. Kristin-tante har også vært flink, men det var i går. Da var hun ute og strødde aske hele veien ned til E6. Dermed ble vi henvist til hundesengene våre igjen, for "askelabber" og gulvtepper er en dårlig kombinasjon. Påstår mora mi. Jaja, henne om det.
Likevel; den aller flinkeste, det var nå meg. Jeg var flink både i går formiddag, ettermiddag og kveld - til og med på morratreninga vår i dag var jeg flink. Og det er et faktum - ikke bare en påstand.:)
Men nå har "dragen" tatt med seg alle gavekortene og hårtustene og kjørt til byen, så da regner jeg med at det blir en stund til hun returnerer til heimen. Tenker jeg passer sjansen til å "avsløre" hva tofotingene egentlig gjør når de beklager seg over alle sine gjøremål. Er  middagen brent - eller enda verre ikke ferdig i rett tid,  da er det liksom min "skyld" - for jeg har vært så innmari aktiv. Snakk om bløff; i stedet for å lette på rumpa, så bare hun se om kabalen går opp.
Den andre tofotingen surker for alt hun må rydde opp etter alle oss andre. Så mye er det at hun rekker ikke å rydde opp etter sine egne nattmåltid. Facebook-Dronninga sier nå bare jeg! Jeg har ikke sagt et ord om hvem som gjør hva, men mora mi og meg er nå bestandig først våkne.
Heldigvis er ikke våre foresatte langsinte, så kanskje jeg får tilgivelse for mine sleivspark hvis jeg skryter villt og uhemmet av gårdagens tur. Og legger ut masse bilder. Det er som kjent lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Kanskje jeg til og med opprettholder mine vel innarbeidede privilegier.....:)
Og så "Prydbuska" til Kristin-tante:)