RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
Fredag 30. mars
Ei skikkelig pølsekjerring
Pølser til lunsj. Pølser til middag. Pølser til kvelds. Det er mora mi, det. Ikke i et nøtteskall. Der får hun ikke plass. Tror nok et pølseskinn passer hennes korpus bedre. Men bestetanta mi er ikke mere glad i pølser enn i posesaus, så da hun oppdaget at det fortsatt var pølser igjen etter gårdagens kvelds, overstyrte hun mora mi glatt og elegant; før hun fikk sukk for seg, var de stakkars tiloversblivne pølsene kuttet opp og blitt til hundegodis. Da var det hennes tur til å henge med geipen, og det ble ikke bedre da tanta mi tok frem fiskepuddingen til frokosten. Det var vel litt vel drastisk etter min - og mora mi sin - smak. Men nå har hun tatt til vett og laget skikkelig god, gammeldags middag; ei stor "kjøttkake" nederst med masse sunne gulrøtter og kål oppå. Da ble i hvert fall bestetanta mi fornøyd:).
Sånn helt egentlig burde jeg vel ikke si noe, men jeg tar nå sjansen likevel: Mora mi hadde en kvart pølsesnabb gjemt unna i kjøleskapet, og i hvem sin mage tror dere den forsvant i? Ikke mora mi sin. Ikke min heller. Derimot forsvant den i bestetanta mi sin mage i et eneste jafs. Til frokosten! Og det enda hun fikk den gode middagen i går. Obs - obs - "noen" blir nok å hevne seg ved en passende anledning!
Lørdag 31. mars 
Jammen klarte vi det igjen... Planen min var å gjøre ferdig skribleriene mine i går kveld, men sånn gikk det ikke. Ikke denne gangen heller. I stedet var vi ute til langt utpå ettermiddagen, og etter middagen skulle det handles og da ble det selvfølgelig ei lita treningsøkt - siden vi allerede var ute. Og det gikk bare lekkert med oss alle 3. Det ble dårlig med bilder fra treninga, men vi har dessto mer fra formiddagsturen, så legger ut et knippe under teksten.
I dag syntes jeg forresten nesten litt synd i mora mi: først skulle hun bake ei kake. Gikk greit nok å lage deigen. Verre var det at hun satt feil temperatur på steikovnen - og ikke oppdaget det før klokka ringte og kaka egentlig skulle vært ferdig stekt. Den ble visst ikke helt etter oppskrifta. Så var det fyllet da; alt gikk bare lekkert - helt til hun mistet grepet om bollen og halvparten havnet på gulvet. Jaja, det ble nå litt igjen til kaka heldigvis. Og så skulle hun lage sukkerkringler, men da gjæra ikke virket på første forsøk, var det bare sekunder om å gjøre før deigen havnet i søpla. Neste forsøk gikk adskillig bedre og nå står det 25 kringler til heving og de ser riktig gode ut synes nå jeg:).
Og hermed ønsker vakkerprinsen og de to blå en fortreffelig palmesøndag til alle og enhver:)
 
Onsdag 28. mars
Bestetanta mi har allerede proviantert, så nå er vi klare for påskefeiring:)!
Litt lettere skydekke i dag:)
Tirsdag 27. mars
Ei kul helg:)
Gosh før ei fin helg vi har hatt. I hvert fall har mora mi og jeg hatt det fint, men spør du bestetanta mi, er det ikke sikkert hun deler mitt syn på den saken. Først prøvde hun å hinte frempå at det var jo vaffelkakens dag på søndag, men mora mi vendte bare det "døve" øret til og sa med lerkeblid stemme at hun kunne nå tenke seg kokt egg til søndagsfrokosten. Dermed gikk tanta mi rundt og gledet seg hele lørdagen, for kokt egg og meierismør var absolutt en fullgod erstatter for vafler. Og hva skjedde da hun sto opp - ingen egg var å skue på frokostbordet. Gjett om det var ei som var snurt... men mora mi, hun tygde i vei og koset seg bare verre med roastbiff og rømme på brødskiva. Er nok best hun tar til vett - og serverer både vafler og kokte egg i løpet av uka, så kanskje munnvikene til bestetante mi går oppover igjen. Men hun var heldigvis ikke sur at det ikke ble tur:)
Jammen var det nå bra vi fikk den skogsturen, og det er ikke bare på grunn av regnet som pøser ned og legger ei ishinne over det meste av skogsområdene her nord. Nei, i går presterte mora mi å servere restemiddag fra søndagen - i posesaus! Helligbrøde - i følge Kristin-tante. Og det hjalp ikke at Karl Johans svampsaus var tilsatt en megagod slump fløte og diverse krydderier. Posesaus er posesaus. Egentlig vil jeg påstå at hun er en smule bortskjemt, den tanta mi, og ikke skjønner jeg at den smakte henne ille heller - hun gaper jo stort sett som en trostunge til det meste uansett.
I tillegg til fine skogsturer hadde vi mange flotte treningsøkter i forrige uke:) Jeg var fornøyd, mora mi var fornøyd, Cinco, Shabby og mora demses var fornøyd. Det betyr jo ikke at alt var perfekt - langt derifra - men noe var ekstra bra og mye var veldig bra og litt funket dårlig. Det blir nok bra til slutt siden mora mi har funnet frem "lydighets-bibel'n" sin. Og tanta mi slipper ikke unna "morgenbønnen", for hun leser høyt fra den. Til hvert eneste måltid!
Hva som blir dagens middag, er en godt bevart hemmelighet - men det blir i hvert fall IKKE posesaus til:)
Søndagsmiddagen...
og den smakte ikke ille:)
Lørdag 24. mars
Tjohei
Nå er det over ei uke siden sist jeg rablet ned ei linje her, men sånn er det bare når man har det så innmari travelt. Hele forrige helg, for eksempel, gikk med til Harstad og utstillinga. Jaja, jeg ble jo ikke stilt ut mer enn en gang da, hvis jeg ser bort fra lynvisitten i grupperingen, men mora mi ville absolutt se alle som skulle konkurrere i lydighet og da måtte vi jo være til stede begge dagene. Og gjett hvem som fikk viljen sin:) Tror nok hun lærte litt - både om hva hun skulle gjøre - og hva hun ikke skulle gjøre. Mora mi viste at det skulle være mange flinkinga der; det vistes bare ikke, for ringen var knøttliten og det var sånt bråk at dommer'n måtte nesten rope for at kommandoene skulle høres. Både hun og jeg var mektig glad for at ikke vi skulle være i den ringen!
 
 
 
 
Men vi hadde det kjempekoselig utenfor ringen sammen med Sahra og de tre småttingene hennes. Mest gøy var det med de to guttene - ja, også den lille bebis-vofsen hennes. En herlig glad, liten frekkas - akkurat som meg. Vi blir nok å få det gøy sammen når de kommer til Narvik om en knapp måned. Det var nå mange andre hyggelige hunder og mennesker der også, jeg husker bare ikke hva alle het. En ting er nå helt sikkert; man blir kjempesliten av å skulle være sammen med så mange på en gang så mandagen ble en heller rolig dag - vi var ikke på fellestreninga engang.
Tirsdagen var også ganske rolig, men onsdag var det fyr i bena mine og heldigvis fikk vi oss en skikkelig langtur opp på Virakfjellet. Tungt å gå som bare fy, men opp kom vi og ute var vi i mange timer. Kristin hadde valpekurs på ettermiddagen og så snart det var ferdig, dro vi til byen og trente. Den økta var ikke helt bra og vi var ikke fornøyd hverken mora mi eller meg. Heldigvis gikk det mye bedre neste dag. Torsdagen var også ganske kul; da var vi og trente innendørs på 4H-gården. Bortsett fra den ekle sanda på apportbukken, var treninga helt toppers - med mye forstyrrelser. Jeg var forresten skikkelig flink på dekken; lå som en prins og ventet på at mora mi skulle komme inn igjen, men så sto nu tante "grusom" der med falkeblikket sitt:).
Bestetanta mi er nå ikke så alvorlig grusom; i går fikk jeg nå være med på en ny langtur.  Denne gangen gikk turen nesten opp på snaufjellet vårres, og da vi var kommet forbi det hersens bråket til tosken som ødela reirplassene til småfuglene, ble det en flott formiddagstur. Tungt føre der og med vekslende is, skare og djupsnø heftet ikke meg; jeg sprang og koset meg uansett. Og hadde masse energi igjen til kveldstreninga sammen med Hege og Roger. Det var faktisk så gøy å trene at jeg nektet plent å gå i bilen når mora mi syntes jeg trengte en pause. Vil tro det var hun som trengte pausen mest:). Forresten fant vi en "ny", dritstilig plass som vi kan trene på i morra. Det gleder vi oss til, både mora mi og meg. God helg!
Er tydeligvis ikke bare jeg som har fått nytt halsbånd:)
Fredag 16. mars:  EN SKIKKELIG LATMANNSBLOGG:)
Ingen langtur i går, vi fikk pent nøye oss med en "frøken-tur" opp på sletta, men det var nå godt likevel å få rørt på pedalene:)
Sånn har det sett ut den siste uka: snø - is - og mere snø:)
               Fra en fin-fin søndagstur i mars:)
Elgene var også ute på søndagstur, men ingen av firføttingene oppdaget dem:)
Morrarunden unnagjort...
- og så på epletreet til mora mi!
Fredag 9. mars
Om malabariske jyplinger
I går påsto mora mi at jeg var helt malabarisk;) Og det hørtes ikke positivt ut, men kanskje det hadde noe med at så snart jeg så hun var opptatt, hentet jeg børster, sko, aviser, pledd, liggeunderlaget i senga mi osv.....  I det hele tatt hentet jeg det meste for å få henne til å løsrive seg fra sine gjøremål og heller konsentrere seg om mine behov for en meningsfylt formiddag.
Hun påsto til og med at jeg nesten var verre å ha i hus enn en menneskevalp. Det var nå bra hun la til nesten; for jeg har i hvert fall ikke vært like kostbar som "valpene" hennes. Jeg har nemlig hørt de villeste historier om alt de fant på i løpet av sine sosialiseringsperioder. En gang for lengelenge siden f eks, bodde de i ei høyblokk i byen. Helt nederst. Mora mi jobbet forresten sammen med husets formann, og en dag på jobben kom han og spurte henne om de hadde gode TV-forhold. Joda, mora mi var godt fornøyd, hun. Etter noen uker fortalte han at de hadde klaget til kabel-TV-firmaet så de skulle komme fra nabobyen og sjekke hva som var galt - for ingen oppover i etasjene fikk inn programmene sine.
De begynte øverst, så det tok sin tid før de kom til mora mi. Det var dumt. Både for de andre i huset - og for mora mi. For det var nemlig nederst "feilen" var - og det var definitivt  ikke kabelfirmaet sin feil. I brevet hun etterhvert fikk, sto det at "noen" hadde koblet seg direkte på kabelen så de fikk alle signalene, og oppover etasjene fikk de ingen. Det var til og med brukt lampett-ledning! Av en eller annen grunn sto det med uthevet skrift.  Akkurat det sa nå ikke mora mi så mye til, men regninga på over 2000 avstedkom mange saftige gloser til den skyldige menneskevalpen hennes. Og de var garantert mye verre enn malabarisk!                                             
Men på Skjomnes slipper vi heldigvis å dele kabel:)))
 GOD HELG!
 
Onsdag 7. mars
Ei "snytførnærma" mamma
Etter kaffepausen på gårdagens trening sa mora mi - ganske bestemt: - æ vil hjem. N U H!  Ikke skjønte jeg noe, og ikke skjønte Kristin-tante noe. Hun prøvde seg på en forsiktig overtalelse om ei økt til, men mora mi var ikke til å rokke. Hun ville hjem å gå på do. Og det sa hun som ellers aldri har hatt noe problem med å huke seg ned bak bilen nesten uansett hvor i verden vi har befunnet oss. Til og med i Jönköping på den store parkeringsplassen; der kommanderte hun bare Kristin-tante til å holde opp et pledd så hun fikk sluppet ut noen dråper. Nåja, dråper og dråper  - jeg syntes nå mer det hørtes ut som "kua på bås".
Nok om det, for det var jo egentlig ikke det som var problemet. Derimot var det noen som hadde kommet med en litt forkjært uttalelse, og den var bare ment å være hyggelig. Egentlig. En av de tobente fortalte mora mi at hun hadde en dobbelgjenger i Amerika, og da fikk hun straks "stjerner" i øynene og lurte på hvilken filmstjerne det kunne være hun lignet på. Men hun kom fort ned på jorda igjen; det var tofotingens husvertinne "over there" som var på en prikk lik mora mi: Litt rund og veldig blid og smilende. Det var ikke hun på hjemveien - blid og smilende altså - bare rund. Heldigvis tok det ikke lengre tid enn hjemveien før hun kom til den konklusjonen at det var nå mye bedre å bli karakterisert som blid og smilende enn sur og grinat. Og rund - ja, det vet hun jo at hun er:).
Vi har forøvrig hatt det helt toppers sammen med Ulla og Buffy. Vi er jo vanligvis på flere turer i løpet av ei uke, men det var nå ekstra stas å ha damefølge. Og jeg kan love at vi fikk "kjørt" oss; lillefrøkna var innmari rask og ikke lett å holde tritt med. Hun var som en sort tornado i vinterskogen. Selv Cinco med de lange styltene sine hadde problemer med å nå henne igjen. Skikkelig kult med så mye fres i løypa, men nå er de reist tilbake til Oslo og kommer ikke tilbake før det er blitt grønt i bakkene.
I mellomtida får vi kose oss med å se på bildene:
Hmmmm.....
Trenger visst ikke å kjøpe godbitveske likevel:)
Søndag 4. mars
Ut på tur...
en helt vanlig torsdag. Men ikke helt vanlig likevel, for vi hadde for en gangs skyld damefølge med på turen. Og damer er kult:))) Det synes i hvert fall Shabby! Men i motsetning til Shabby som ganske ukritisk prøver seg på alt bare de har 4 føtter og hale, eller lille meg, en høflig franskmann med medfødt sans for kurtise, så er ikke Cinco på langt nær så pågående. På et lite øyeblikk har han sjekket ut om det er "rette tida". Men det skulle jo bare mangle; vant som han er til å spre sine gener, vakkerprinsen til Kristin-tante. Vi hadde nå uansett en flott tur oppover langs Håkvikelva, og vet dere hva; mora til Buffy hadde også godbitlomme; ikke sånn som mora mi si bukselomme, men ei egen utenpålomme med bare godbiter i. Helt uten lommerusk! Herved oversender jeg ønsket mitt til husets innkjøpssjef: Ei sånn lomme vil jeg at mora mi også skal ha:)-  Hører du, Kristin-tante!!!
To søtnoser av samme slaget:)))