Mandag 28. november
Det er ikke enkelt
det som er dobbelt - pleier mora mi å si. Og etter hva hun hørte på dagens nyheter, blir det i hvert fall ikke enkelt hvis hun blir dobbelt så gammel som nyhetsoppleser'n på NRK 1 i morres, for da får hun kanskje ei vekt midt på gulvet og en tisse-sensor i senga tilkoblet en alarmsentral. Da nytter det ikke å slå ei plate til Kristin-tante om hvor mange brødskiver hun spiste til frokost. Og tenk om hun får ei skikkelig hostekule og ikke kommer seg fort nok opp av senga... Da blir det det i hvert fall å blinke i varsellampene på alarmsentralen.
Her skulle det egentlig vært  noen demonstrasjonsbilder ..... men da feiga mora mi ut:)
Hun burde forresten fått seg jobb på Yr.no for hun er egentlig MYE bedre "værmelder" enn de. Hun bruker rett og slett bare nesa si; for så snart hun stikker snyteskaftet utfor døra, begynner det enten å regne eller sne. Så hvis hun får jobb på Yr, kan hun sitte å se på satelittbildene, mens vi andre er ute og nyter godværet. Dessuten - hvis hun jobbet der, så kunne hun peke på kartet hvor Ofotfjorden og Narvik er. Kanskje vi da slipper å vente  på meterhøye bølger og storm som vi gjorde i forrige uke. Men "Berit" kom aldri. Havet bare lå der - og lå der. Like blikkstille som på en god sommerdag. Floa gikk litt høyere enn den pleier, men noen ny rekord ble det på ingen måte.
Og ikke ble det noen bilder av meterhøye bølger heller - for de forble langt der ute på storhavet!
Men vi har nå heldigvis litt bilder fra noen av forrige ukes forskjellige gjøremål, og som bildene under viser, har vi hatt et variert program; alt fra kakebakst, skogstur, adventspynting og trening. Vi kjeder oss i hvert fall ikke, og det blir vi garantert ikke å gjøre denne uka heller.
Rett nok blir onsdag en skikkelig trist dag, for da må mora mi gå i kirka og si adjø til Jørn. Men det er helt sikkert enda tristere for Tara at han ikke kunne være sammen med dem lenger, så hun må trøste mamma'n hans. Og hvem vet, kanskje Mozart og Jørn møtes igjen - så kan de holde hverandre med selskap. Vi andre sender i hvert fall med han en en stor takk for gode minner og mang en god latter!
Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær:)
Lørdag 26. november
Adventstyr
Egentlig skulle jeg satt noen potetrykk, men vi har rett og slett hatt det for travelt med å pynte huset til advent. Både innvendig og utvendig.  Stekt lefser har vi også gjort, og de ble såpass gode at revefanten må nøye seg med lukta  - og litt avskjær. Det er nå ikke så veldig synd i han, for jeg så godt at mora mi laga i stand en halv bærepose med middagsrester og den har har han fått og kose seg med siden det er første søndag i advent i morra. Men nå skal smånissene gjøres klar for utelivet og Kristin-tante skal steike krumkaker, for vi får besøk en gang utpå formiddagen i morra. Regner ikke med det blir tid til skriblerier  før seinkveld i morra også!
 
Sorry, Mikkel...
Fredag 25. november
Surkebærte
Har ikke hørt på maken; tenk å meddele at noen er "ute" - pr telefon - og det enda de både deler kjøkken og bor i samme hus. Men kveldsmat er en "alvorlig" sak, den kødder man ikke med ustraffet, og det gjør man såvisst ikke med "kokken" heller. Når krybba er tom, bites hestene, sies det jo, men etterhvert som "wanne be"-fiskepinner/burgere nådde maven og fikk blodsukkeret tilbake til normalt nivå, roet også gemyttene seg. Heldigvis:) De fikk seg til og med en god latter over at det gikk an å være så tåpelig!
Det har forresten vært ei litt "merkelig" uke sånn treningsmessig sett - og det er ikke negativt ment! Tvert i mot. Og det startet allerede mandag etter byturen; før vi kjørte hjem, hadde vi flere korte treningsøkter rundt omkring. Skikkelig "hjalla"-trening:)! Av forskjellige grunner ble det derimot ingen trening dagen etter, men så "slo" vi til på onsdagen og hadde minst tre korte økter med full intensitet. I går hadde nå ikke jeg trodd at vi ble å dra på trening; ryggen til mora mi slo seg vrang og værgudene var ikke stort bedre, men der tok jeg skammelig feil. Vi hadde ei superfin trening på banen i Beisfjord! Og etterpå fikk toføttingene sin belønning; ei marokkansk daddelkake - som smakte alldeles fortreffelig - hvis jeg skal tro de som fikk smake. Legger ut noen bilder fra gårdagen selv om kvaliteten ikke er den aller beste. God helg!
Men sånn ble de:(
Noe ikke mottaker'n ble spesielt glad for!
 
Tirsdag 22. november
"Gråtirsdag"
Eller egentlig er det vel mer en svart-tirsdag, for det var ualminnelig mørkt og svart da vi var ute i morres. Litt skummelt var det også, for når jeg sprang opp på haugen for å gjøre mitt fornødne, var det noen som knurret til meg. Og det var hverken Shabby eller Cinco. Ikke først i hvert fall. Heldigvis kom de meg til unnsetning og jeg kan love at noen fikk fart på pedalene - med Cinco og Shabby hakk i hæl. Jeg rakk ikke å se hvem det var en gang. Men du store alpakka hvordan de så ut da de kom tilbake - med gjørme til over øran. Og mora mi bare sukket, når hun så fotefarene etter dem. Inne. Hun må nok ta moppen fatt igjen både en og to ganger før dagen er omme.
 
Onsdag 23. november
Det skjedde så mye i går at det ble ikke tid å gjøre ferdig bloggen før vi dro på trening. Først kom Kristin-tante kjempesent hjem fra jobben, og vi som egentlig hadde tenkt å kjøre inn til fjorden ekstra tidlig. Og så fikk vi beskjed om at en god venn av oss, var død. Det var trist, for jeg var skikkelig glad i Jørn - og han i meg:), men det var nå godt for ham at han fikk slippe fri så lenge som han har vært syk. MYE vondt har han også hatt og nå gruer mora mi seg til begravelsen i neste uke for det synes hun er kjipt. Men hun blir å gå likevel, for noen ganger er det bare sånn at man gjøre ting, og i stedet for å gråte, skal hun tenke på all morroa de har hatt og så kan jeg trøste henne etterpå:).
 
Men om det ikke ble noe dreis over gårdagens trening, tok vi det igjen i fullt monn i kveld. For maken til gøyal og annerledes trening har ikke jeg vært med på. Ikke som jeg kan huske:). Håper vi får det like morosamt på treninga i morra også hvis ikke havet oversvømmer veien. Yr. no har nemlig sendt ut ekstremvarsel om risiko for høy vannstand og så nært havet som veien vår er, må vel det beste være å ta ut båten til mora mi. Eller båt, "noen" pleier å erte henne med at det er en bakebalje med hjulvisp. Dem om det - vi slipper i hvert fall å bli våt på føttene!
"Bakebollen" vår:)))!
Mandag 21. november
Litt om alt og ingenting
Jaja, så er jeg vel kanskje litt svirrete - for det var jo lørdag 19. november og ikke fredag 18. som jeg skrev. Men nå har vi drøftet saken på kammerset og konklusjonen ble; ikke noe furting her i gården. Tenk om VG eller noen av de andre mediene får snusen i det. Da kan det fort gå med oss som med herr og fru Hagen - vi ender opp som fyllstoff i både "viser og eventyr".
Stakkars mora mi, hun hadde ikke noe spesielt god start på dagen. Og jeg skjønner henne godt, for hva kan vel være verre enn at maten smaker pyton som hennes frokost-egg gjorde. Egg med surfisksmak var helt tydelig ikke godt. Ikke var middagen god heller - selv om pastaen var av beste italienske merke. Kveldsmaten fant heldigvis nåde for hennes sarte gane; en ganske ordinær, norsk hamburger uten noen som helst slags stæsj:).
Muligens det var frustrasjonen over den elendige frokosten som fikk husets "tøtter" til å ta fredagsvasken om igjen lørdag. Eller kanskje det bare var at vi dro inn vel mye gjørme etter morrarunden. Uansett, Kristin-tante gikk nesten amok med støvsuger og mopp - både tørr og våt - og mora mi trakterte symaskinen som om hun hadde akkord. Og det enda hun ikke kan fordra å sy! Helst skulle hun hatt ei øl eller to til å roe seg på, men hun fikk nå nøye seg med et lite glass Amarula i stedet. Det funket helt fint, det og:).
Det kuleste denne helga var nå likevel at vi fikk oss en skikkelig skogstur etter all rengjøringa. Og etter turen var det INGEN som tenkte på hverken suging eller mopp. De hadde til og med overskudd til ei treningsøkt med oss firføttinger:). Rett nok var den ikke lang, men dessto mer effektiv; ruta funket helt toppers for min del, men så er det jo en av de kuleste gjøremålene våre. Ikke for det, tror nesten alt vi gjør er gøy - apport, sitt, dekk eller stå - you name it - det eneste som kanskje er en smule kjedelig, er når vi "bare" går og går uten at det skjer noe spesielt.
                  Billedutvalget fra lørdagens tur er Kristin-tante sitt verk - og mora mi har sortert og plukket ut det hun likte best:).
Men turmaten smakte ikke ille:)
- påsto Kristin-tante!
Fredag 18. november
Svirrehode?:)
Noen ganger synes jeg den mora mi er en smule utidig. Som i går f eks, når hun - ikke bare legger ut bilder av oss gutta og Kristin-tante  - men tar seg visse friheter på skrivefronten også . Jeg ble så furten av gårdagens overskrift at egentlig hadde jeg ikke tenkt å skrive noe som helst. Men så fant jeg ut at jeg kunne jo bare snu litt på "flisa" og rett og slett fortelle hvem som er det egentlige svirrehodet!
Shabby svirrer ikke!
Cinco svirrer ikke!
Og jeg svirrer ikke;)
Det gjør ikke hun som er på bildet ovenfor  heller - selv om hun kan virke ganske svirret innimellom!
Derimot er det et svirrehode i familien som jeg kjenner ganske godt:)
Og sånn ser hun ut!
HA-HA! Tenker den satt:)!
Men nå er det skogstur på gang - og kanskje jeg blogger på orntli senere i dag:)!
Torsdag 10. november
Lunefull
Trur mora mi var litt vel optimistisk når hun trodde gulvene skulle forbli renvasket i dag, men en lunefull værgud ville det annerledes. Ikke før var vi gått ut døra, så høljet det ned igjen. Er styggelig redd for at det blir en ny mopperunde når potetrykkene våre har tørket etter kveldsrunden. En sak er i hvert fall klinkende klar; vi kommer til å få sofaforbud, for den ble vasket etter alle kunstens regler i går kveld. I melk til og med. Jaja, Kleopatra badet jo i melk - riktignok eselmelk da - men norsk kumelk er sikkert like bra for hud som eselmelka.
En lur ting som viser mora mi når egget er ferdig
Det ble IKKE bare 1 pakke servietter:)
Ikke bare 1 pakke røyk heller!
Kristin-tante hadde forresten handlet mye - både fine ting, "nyttige "ting og litt merkelige ting, men det er jo henne i et nøtteskall. Sier mora mi:)! Hun hadde for eksempel funnet en butikk som solgte kun servietter og mora mi simpelthen elsker servietter, så Kristin-tante sendte melding for å høre om hun skulle kjøpe latviske servietter. Det sa selvsagt mora mi ikke neitakk til, men hun sa også 1 - gjentar 1 pakke:) Og hvor mange pakker fikk hun? Minst 5! Men jeg hørte ikke noe antall når det ble snakk om å kjøpe sigaretter...
Fra Riga...
til Menton...
og deretter Italia
Det er forresten litt merkelig at hun ikke kjøpte Riga Balsam når hun først var i Riga. Egentlig er det et sterkt krydderbrennevin som ble laget til Katarina av Russland i 1752 for å kurere maveondet hennes. Da det ble kjent, ville alle ha det - og i  dag lager de sånn ca 100.000 flasker i måneden. Ikke har jeg smakt den, men det påståes at den er nydelig sammen med både is og kaffe, den kan til og med blandes i cola! For ikke å forglemme  - hvis du fryser på en kald dag, blir du fort varm med en skvett Riga Balsam. Det er nesten så mora mi vurderer å sende tanta mi en svipptur til Riga igjen - helst før vinter'n setter inn for alvor her nord.
Men over skyene er himmelen alltid blå:)...
Onsdag
9. november
Jada, jeg vet godt at det er tirsdag og 8.:-) men siden jeg sjelden vet hva mora mi finner på, har jeg funnet ut at det er kjekt å være en dag på forskudd. Tenk så greit det hadde vært hvis hun satte opp en gjøreplan for dagen -og ikke bare en treningsplan for meg. Som oftest har hun middagsplaner også, men det er mest for husfreden - eller kanskje for at hun må vite at ingrediensene er i hus:).
Treningsplan
Middagsplan
Men dårlig med gjøreplan:(
Men akkurat nå befinner Kristin-tante seg i luftrommet en eller annen plass over Europa - i retning Stockholm. Der skal hun mellomlande før turen går videre nordover via Oslo. Hun får litt venting mellom flybyttene, så det blir natt før hun kan slenge seg ned med kjøkkenbordet på Skjomnes søndre og kose seg med mora mi sin hjemmelagde lapskaus. Vil tro det smaker minst like godt som  sneglene i Menton, blåskjellene i Ventimiglia eller froskelårene i Cannes;). Men etter en fin skogstur - uten regn, kunne vi kose vårs med kokte pølser:)
Litt langt fra Menton til ...
Ventimiglia for å spise blåskjell
Men mora mi foretrekker faktisk kokt pølse:)
 
En liten venn som venter på sin lunsj:)
 
Lørdag 5. november - som ble til søndag 6.
Ukeslutt
Da var uke 44 nesten over og nå er det bare 2 dager til Kristin-tante er tilbake på Skjomnes søndre. Og jeg har ett og annet jeg bare fortelle henne:) Det er nemlig ikke bare enkelt å hanskes med mora mi på egen labb, når "0verkommando Nord-Norge" har studiepermisjon. Hva hun studerer? Ikke godt å si, men det er sikkert noe sammenligning av mat både i og mellom øst og vest:).
Og som sagt; det går ikke å ligge på latsida:) Jeg strever nesten fra morgen til kveld med å holde huset i orden. I hvert fall går store deler av formiddagen med til å rydde i gamle aviser, "re" opp hundesenger, ordne diverse på kjøkken, stue og bad. Puh, for et strev jeg har. Skal være glad når sjefen er på plass og det blir orden på de daglige gjøremålene. Det rare er at mora mi setter så lite pris på strevet mitt; nu e det nok, sier hun. Helt plutselig! - Og det er såvisst ikke godbitstemmen hun bruker da.
Det ble forresten en søkkvåt tur i går, så da mora mi sto opp i morres, ble hun skikkelig glad for å se at det var oppholdsvær. Hun svingte moppen over gulvene i en fei og inntok fornøyd sin frokost. Ikke egg i dag, men brød med meierismør og hjemmelaget kjøttrull var visst ikke å forakte det heller. Men før ekorn og fugler hadde fått sin frokost, pøsregnet det igjen... Telle est la vie, je dis!
La meg sjekke tennene dine:)...
 
Torsdag 3. november
Knurrrr....
Egentlig skulle jeg bare tatt bort det knurret, for det var jo etter onsdagens formiddagstrening jeg var en smule surkat. Og det var faktisk mora mi jeg var surkat på! Skjønner ikke hvordan hun kunne tro at det bare var å hepse meg ut av bilen - uten oppvarming og et par dråper vann - for så å forlange at jeg skulle jobbe. Og attpåtil hadde jeg vært på skogstur før det!
Men hun har lovet bot og bedring - og fått tilgivelse. Når det er sagt, så var det ikke fullt så ille som det kan høres ut som; etterhvert funket jeg helt greit. I hvert fall funket leken:)! Og det lille vi gjorde av momenter, gikk egentlig høvelig bra det og. Vi hadde forresten ganske mye forstyrrelser fra E6 som ligger rimelig nært der vi trente. Men brydde jeg meg.... Niks!
Oi ,så våte vi var etter gårdagens skogstur. Trur nesten vi kunne fyllt et badekar hvis mora mi hadde vridd oss skikkelig opp. I hvert fall en liten balje:) Heldigvis nådde vi nå å tørke opp før kveldens fellestrening med B-gjengen. Og hun hadde ikke glemt onsdagens fadese; jeg fikk både tisset og fyllt blæra igjen før treninga startet:).
Tilsammen 36 poter hoppet, sprang, lekte eller bare tok vendinger som lille meg. Jeg gikk nå litt fot rett frem også - sågar rundt fire mannebein- uten å ramle "av lasset" av den grunn, og det enda jeg ikke har så mye som snust på to av dem. Til avslutning fikk jeg ta et par bruks- eller lp 2-hopp - med belønning både før, etter og "innimella". Det gikk bare lekkert - og fornøyd var vi både mora mi og meg!
Svartpus venter også - på kveldsmaten sin:)
 
Tirsdag 1. november - som ble til onsdag 2. :)
Gjørmebad både her og der...
Det ville vært en sterk overdrivelse å si at livet går sin vante gang her ute på Skjomnes søndre, for selv om mora mi ikke akkurat er kjip på godbitfronten - er det leeenge til hun når Kristin-tantes nivå:). Og ettersom hun (Kristin-tante altså) befinner seg i Riga - eller egentlig Jurmala - blir det på langt nær så mye godis som vi er vant til. Men ikke skjønner jeg at det er sånn stas med gjørmebad i Latvia selv om det er billig, når hun kan ta gjørmebad i Storskogen helt gratis.
Spa i Latvia:)
Spa i Storskogen:)
Entregulvet vårt etterpå:(
 
 

Mora mi har forresten vært så grådig med godbitene at de har begynt å mugle, så nå blir de revemat i stedet - og hun må tørke nye til neste trening. Eller gjøre som i dag; bruke ferske kjøtt- og pølsebiter. De smaker nå uansett ganske mye bedre:).
Lunsj:)
Middag:)
Kvelds:)
Tur blir det heldigvis på oss hver dag - det sørger Viggo for, og i går hadde han med seg kremkaker til formiddagskaffen. Skikkelige, gammeldagse romposteier. Da trodde nesten mora mi at hun var kommet til himmel'n. Ikke jeg. Og ikke Cinco eller Shabby heller, for vi fikk ikke smake en eneste liten sleik. "Grådigkjerringa" smattet i seg smitt og smule uten fnugg av omtanke for at det kunne vært godt på hundetunga også, men hun delte nå broderlig av hamburger'n hun stekte seg til kvelds:)!
Venter - og venter  -  og venter...