RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
 
En hel haug med "soppskaller"
Dramatisk
Onsdag 26. september
Neida, det var ikke villsauen Tomas som forårsaket dramatikken. Heller ikke samboerne hans. Derimot et TV-oppslag om høstens mote som fortalte seerne - deriblant mora mi - at siste skrik skulle være en dramatisk stor oppbrett på dongeribuksa. Og den skulle være så stor at leggene kunne skimtes mellom oppbretten og høstens lekre, lille skolett!
Feil ordbruk, snøftet mora mi fortørnet, og la til at man kunne sikkert si både mangt og meget om buksebrettene, men at de var dramatiske, hadde hun ingen sans for.
Derimot mente hun det måtte være ganske dramatisk å se et godt voksent damemenneske - iført en knallrød nattkjole og tøfler - lett joggende bortover gangveien langs E6 kl 06.30. Jeg skal ikke si hvem som befant seg foran henne på gangveien, men det var to rimelig slukørede firføttinger som inntok sofaen vel et kvarter senere. Stemningen var forøvrig ganske laber da frokosten ble inntatt, for kun mammadalten fikk oppholde seg i kjøkkenet, så det blir nok ei stund til neste gang vi "andre" drar på damebesøk uten å spørre om lov først.
Kule Tomas :-)
Om gretne gubber og ei bestetante på "bærtur"
Torsdag 20. september
Og da mener jeg ikke plukkebærturen - selv om det var det vi egentlig skulle på. Veien gikk til Skjomdalen, for i følge mora mi, bruker det bestandig å være tyttebær der. Og så hadde hun et lite håp om en ekstrarunde opp Norddalen, men sånn gikk det ikke. Vi var kommet vel halvveis, da det kom et forskrekket "oi" fra bilføreren - tett etterfulgt av et skeptisk spørsmål fra mora mi om hva det var for slags oi. Lettere beskjemmet kom det ei laaaang og unnskyldende forklaring om hvorfor bensinmåleren visste tom tank. Jaja, takket være ei reservekanne diesel kom vi oss nå til tyttebærlandet i Skjomdalen, men tur til Norddalen tok vi ikke sjansen på. Det får bli neste gang - hvis bestetanta mi husker å fylle diesel før vi legger avgårde.
I morres hørte forresten mora mi de snakket om gretne, gamle gubber på frokost-tv. Tenk så heldige vi er som ikke har sånne på vårres treninger lenger. Der er "bare" Roger, Per Oscar og Viggo - og av og til Richard, og de er ikke gamle engang. Og slett ikke gretne. Bare blide, hyggelige og morsomme! Det liker i hvert fall jeg og mora mi; for vi har mer tro på en hyggelig kommentar og et smil enn en gretten kommentar og sint pekefinger. Heldigvis hørte jeg ikke noe om surkete kjerringer, ellers hadde jeg vel blitt nødt å "avsløre" en og annen intern hemmelighet fra dagliglivet på Skjomnes søndre! I stedet legger jeg ut noen flere turbilder fra siste uka og satser på ei trivelig fellestrening i kveld.
 
 
 
 
 
 
 
 
Gammeldamesyndrom .....
Tirsdag 18. september
Det er jammen ikke helt enkelt, det å bli gammel. Da ser man dårlig, hører dårlig og glemmer det meste. Og i tillegg blir man mer mistenksom. Ikke vet jeg om damer er spesielt utsatt, men mora mi påstår at det er et gammeldamesyndrom og ettersom hun nesten har nådd "støvets alder", har hun sikkert en viss peiling.
En annen sak er at det er jo ingen gamle hannkjønn i vårres hus - bortsett fra Shabby og Cinco da - og de både hører og ser akkurat det de vil. I hvert fall hvis det lønner seg. Selv jeg, som er en ungdom i min beste alder, er av og til litt kortvarig i "husken". Men at bestetanta mi er blitt gammel, tror jeg ikke på. Ikke egentlig. Alle kan jo glemme hvor de har lagt fra seg ting og tang.
Litt mer betenkelig blir det likevel, når den resultatløse leitinga blir etterfulgt av en kategorisk påstand om at "noen" må ha stjålet den bortkomne gjenstanden. Som i går, da bestetanta mi skulle hente GPS'n og den ikke var der hun hardnakket påsto den burde være. Hun hadde i det minste skamvett nok til å se litt flau ut, når mora mi etterhvert fant den - godt gjemt bak kopper og kar i et stueskap. Men jeg lurer nå litt på hvem som egentlig hadde lagt den der...
En flott tur ble det nå okke som - og det ville det sikkert blitt uten GPS'n også. For å si som sant er, så fant vi både steinhytta, Peppertuva og nuten uten å bruke den. Etter mange timers vandring hadde bestetanta mi, med god "manns" hjelp, spist opp all turmaten. Da ville hun hjem til kjøttgryta "hennar" mor og ba GPS'n ta oss kjappeste veien hjem. Men vi havnet laaangt unna vårres hjemvei og det endte med at hun ringte mora mi og spurte hvor vi var... og ikke for å skryte, men hun er egentlig en ganske god GPS - i hvert fall på kjent grunn.
Da vi omsider kom "ramlende" inn døra, hadde vi vært ute i nokså nøyaktig 7 timer og bestetanta mi var både sliten og sulten - og en smule hissig. Hun slengte fra seg den elektroniske "stifinner'n" og freste; Skit-GPS. Den virker jo ikke! Det som er en smule ille, er at hun nå har gjemt den på en "lur" plass, og da vet ikke mora mi hvor den er. Hvordan skal hun da finne den neste gang vi skal på tur.... Det lurer nå jeg på! Og under her ligger noen av høstbildene fra gårdagens fjellvandring:-)
Bestetante sin "fjellfinn":-)
Ei kul helg i bilder
Fredag 14. september
Tenk det; ei hel helg uten å måtte noenting. Nesten ingenting i hvert fall. Kun en gang, og det var når jeg skulle vise valpe-eierne hvordan øvelsen i appellmerket skulle gjøres. Det burde jo egentlig ikke være noe problem for meg, men hva gjorde jeg... Jo - limte nesa fast i en særdeles interessant flekk på grusen - og der ble jeg stående. Mora mi skjemtes litt over meg, men de tobeinte kursdeltagerne syntes det var litt morsomt at jeg ikke lystret på første forsøk, for da var det jo håp for dem også;-). Men så flyttet vi oss over på gressmatta, og da gjorde jeg det jeg skulle. Ellers hadde vi noen flotte turer i fjæra på Engeløya sammen med Tone dyrlege og labbisen hennes som het Jenny. Lørdag spanderte Steigen Hundeklubb middag på Kristin og mora mi, heldiggrisene, - men vi firbente fikk nå litt ekstra god kvelds. Søndagen ble avsluttet ganske tidlig, og det var nå jeg rett glad for, for da fikk vi dra til Brennvikstranda. Vi har vært der før, og der er helt superdupert når man har mye "spring" i føttene:-). Egentlig kunne vi kjørt hjem etter det, men vi hadde det så koselig i "gammelstua", og når vi da fikk lov hos Tone til å overnatte ei ekstra natt, så sa vi selvfølgelig jatakk til det:-). Og sånn gikk det til at vi fikk nok en strandtur, men denne gangen på Bøsand som ligger helt ut i havgapet på Engeløya. Der ble vi værende i mange herlige timer før vi kjørte nordover med Skjomnes søndre som siste stopp.
PS Julegavetips til bestetanta mi: Et stykke etter at vi var kjørt i land fra ferga drev de på med asfaltarbeid på veien, og da måtte vi vente på følgebil. Og gjett om bestetanta mi ble "lang i øyan" - følgebilen hadde ei blinkende, oransj lykt på taket! - Ei sånn lykt bare jeg også ha! Sa hun med dårlig skjult misunnelse i stemmen!
Og så ble det tur til Brennvikstranda;-)))
Mandagsturen på Bøsand
 
Radarparet:-)))