RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
Superlørdagen
Mandag 23. august
O hildrande du førr en flott lørdag vi hadde i Lødingen. Jeg koset meg, Shabby koset seg, Cinco koset seg og Kristin-tante koset seg. Til og med mora mi koset seg, og jeg hørte ikke en eneste gang at hun ville hjem. Og det var IKKE fordi hun fikk softis både på bortovertur og hjemtur - selv om det nok gjorde sitt til at munnvikene hennes gikk oppover. Til og med været var supert, så vi tilbragte HELE dagen utendørs:).
Og mesteparten av tida var vi i fjæra på det kjempestore området til Nes fort. Der var det et hav av muligheter for både to- og firbeinte. Og området var så stort at da Kristin-tante gikk ut spor, ble hun borte så lenge at vi trodde hun hadde rotet seg helt bort. Men det var bare fordi hun gikk ut 3 spor at det tok litt ekstra lang tid, og ikke for å skryte; den dagen var det meg som var den flinkeste. Jeg lot meg ikke spore av for at reinsdyret hadde tråkket frem og tilbake i sporet mitt. Shabby var litt svirret og Cinco hadde absolutt mest lyst på reinsdyrkjøtt. Heldigvis viste Kristin-tante hvor reinsdyret hadde gått, så han fikk ikke noe løsning på akkurat det.
Innimellom barnevogn og små mennesker fikk Kristin-tante tatt ei toppers økt med avstandskommando med forstyrrelse rett bak ryggen til Cinco-gutten. Det gikk over all forventning. Shabby tok et avkjølende bad og jeg øvde meg på å være sammen med små mennesker. Det var kult; ikke var de redde for meg og ikke var jeg redd for dem, og da var mora mi superfornøyd. Etterpå kjørte vi hjem til Sissel, for der skulle de tobeinte få grillmiddag. Heldiggrisene:) Etterpå tok shabby og Maja en fellesdekk m/skjult fører, og de lå dørgestille i 3 minutter begge to. Selv med en hund som tittet på dem fra nabo-veranda'n, småttinger på traktor og litt større unger som hadde det gøy på ei trampoline rett foran dem. Så flink var de:)))
På hjemturen stoppet vi i Bogen for ei aldri så lita treningsøkt, og ingen av oss brydde oss med hangglider-folkene som holdt på like bortenfor oss. Ja, kanskje jeg var litt nysgjerrig, men det var nå mest for at jeg måtte sjekke ut at det ikke var noe farlig som kunne skremme vannet av mora mi. Både Cinco og Shabby var kjempeflinke; begge apporterte og begge gikk nydelig fri ved fot. Akkurat det gjorde nå jeg også, og så hadde jeg en flott dekk under marsj. Men nå er det straks middag; den blir ekstra tidlig i dag siden vi skal på dressurkurs og mora mi gjerne vil ha en liten hvil først - sånn at hun ikke er så middagstung. Mitt forslag er nå at hun bare skal spise litt mindre - så kjennes hun sikkert litt lettere ut også. Og fiskepudding er jo ikke SÅ godt!

Onsdag 18. august
Litt vel mye spenning
Av og til kan livet være litt vel spennende - selv for en tøffing som meg. Som for noen dager siden og det blåste så mye at mora mi trodde hun satt i ei trekkfull fjellhytte en vintersdag, og da jeg kom ut på veranda'n på tidligmorgen, lå der et knallrødt "dyr". Det bare lå der og ventet på å få sette tennen i kroppen min. Ikke brydde det seg om at jeg knurret heller. Jeg sto "han a" og kunne - litt beskjemmet - konstatere at det bare var en av blomstene som var blåst ned fra veggen.
Neste morra var det et oransje "dyr" som lå på lur i et av trappetrinnene på veranda'n. Det så skikkelig skummelt ut. Heldigvis lå det helt stille så jeg tok mot til meg og nærmet meg ganske forsiktig. Egentlig ble jeg litt flau da jeg så at det bare var en "gjenglemt" slåmaskin. Men mora mi ble litt flau over oppførselen min da Magnus kom for å være sammen med oss og jeg bare bjeffet og bjeffet og bjeffet... Små mennesker som bare stirrer på meg er nemlig noe av det skumleste jeg vet. Det er jo ikke godt for meg å vite om det plutselig dukker opp ei sint mamma som skal forsvare ungen sin.
Heldigvis gikk det nå over etterhvert - selv om det tok sin tid - og til sist ble vi skikkelig perlevenner, Magnus og meg, og da ble jeg nesten litt flau selv også. Snillere gutt finnes nok ikke; han delte både maten sin, plukket blåbær til meg og multer til Kristin-tante. Sprang fort-fort over myr og berg gjorde han også - nesten like lett på tå som meg:), men bare nesten. Skulle nå bare mangle; jeg har jo fire føtter og han bare to. Magnus skal forresten være sammen med oss i dag òg, og da har jeg lovet mora mi at jeg IKKE skal bjeffehilse riktig så høyt som jeg har gjort før vi ble ordenlig kjent med hverandre.
Gårdagens tur ble i hvert fall superflott; vi tilbrakte HELE dagen i fjellet. Ikke rart vi var en smule trøtte og glippet litt med øynene på den siste pausen før nedstigninga. Mora mi påsto at hun ikke var SÅ trøtt - og det tror jeg så gjerne, for mens vi sopet rundt på alle småmyrene etter multer, skulle hun passe pølse-stekinga og da gikk det ikke verre til enn at hun tok seg en liten høneblund i lyngbakken. Det vet jeg alt om, for det var meg som kom tilbake først og vekket henne:), men heldigvis for henne var pølsene akkurat passe stekt og ingen "ville "dyr hadde vært der og snappet tak i dem.
Vi skal forresten på skogstur i dag også, men ikke like langt og lenge som i går. Ikke mora mi. Hun er hjemme og lager god mat til oss turgåere og de andre middags-gjestene. Multer til desserten har jo Magnus og Kristin-tante sørget for, så da er det bare rett og rimelig at hun tar seg av lammesteika og tilbehøret. Det blir nok både pappa'n og lillesøstra til Magnus glade for. Dessuten vet jeg godt at hun simpelthen elsker å lage god mat - og særlig når den kommer henne også til gode.  Men i morra blir det ingen skogstur; da skal jeg være hos dyrlegen kl 10. Etterpå blir jeg nok nødt å sove ut "rusen" og da er jeg neppe i form til turgåing!

Søndag 15. august
Tur med spennende "utsikt"
O-la-la førr en herlig utsikt vi hadde på turen til Reines for et par dager siden. Men jeg må vel bare "bryte sammen" og tilstå at det ikke var den flotte panorama-utsikten som fanget min interesse mest. Bakdelen til den smellsøte bærta som var sammen med oss på tur, var skikkelig balsam for øynene. Det var det såvisst ikke bare meg som syntes; jeg hadde hard konkurranse fra Shabby og Cinco, og aldri har vel turen opp til postkassa blitt tilbakelagt så kjapt.
Med Kayla foran som drakraft, gikk turen unna på et svusj, men til sist ble det visst i meste laget med all kurtisen. Og vips, så hadde Kristin-tante hanket oss inn og tre amorøse gutter måtte gå resten av stigninga i band. Kjipt for oss - og sikkert litt godt for henne. Men det er lenge siden vi har vært SÅ slitne etter en tur som egentlig ikke er så lang, og på treningsøkta samme kvelden var det ikke mye futt igjen i oss, så den ble litt så som så.
Dagen derpå ble en skikkelig kjede-seg-inne-dag; vi var knapt nedenfor veranda'n for en kjapp tisserunde, men akkurat det gjorde ikke så mye, for det "bøttet" ned. Hele dagen. Ikke før i kveldinga ble det litt opphold, og da var vi snar å komme oss ut for ei aldri så lita treningsøkt. Og det var adskillig mere fart i oss da. For å si det mildt, så var jeg overforbi ivrig. Mora mi måtte rett og slett la meg rase av meg litt energi før jeg kom i treningsmodus, men da var jeg til gjengjeld superflink:)!

Fredag 13. august
Tur - Lek - Trening
I nevnte rekkefølge blir det et skikkelig bra hundeliv, og sånn går dagene våre egentlig her ute på Skjomnes søndre. Ikke like lange turer hver dag,da; noen ganger blir det bare en kjapp tur i Storskogen, mens vi kan vandre rundt i timesvis andre dager. Det beror nå mest på hva værgudene har stelt i stand - og mora mi - for hun liker å ha tørt underlag under rumpa når hun skal kose seg med for eksempel kaffe og bålpølser. Jeg bryr meg ikke; godbitene smaker like godt enten stumpen er tørr eller våt. Jeg bryr meg ikke så særlig om at det er vått når vi trener heller, og slett ikke når jeg leker. Da kan det bare bøtte ned.
Skummelt - sa mora mi da vi sto opp i morres og hun oppdaget at det var fredag den 13. Akkurat som om det var noe å bry seg meg; jeg syns nå onsdag den 11. var mye verre - og det enda jeg hadde bursdag! Den dagen var fin helt til kveldsturen og jeg haket ulvekloa fast i ei lita buske. Det var innmari vondt - og blødde gjorde jeg også, så da ble det dyrlegebesøk igjen. Kloa ble klippet av uten bedøvelse og var nesten enda vondere enn da jeg rev den løs. Jeg hylte så det hørtes sikkert over hele Ankenes. Det gode var at det var superfort overstått og så fikk jeg godbit etterpå:).
Før jeg ødela kloa hadde vi ei flott lek og treningsøkt. Måtte jo teste ut nyleken og den fungerte helt toppers. Jeg jobber mer enn gjerne for at mora mi og jeg skal belønnes oss med den. Egentlig har jeg ikke så veldig lyst å dele, men for husfredens skyld får hun nå være med på leken, hun òg. Jeg hentet forresten den nye Hunter-lina mi, for den hadde jeg også lyst å teste. Det hadde ikke mora mi tenkt - den skulle kun brukes i skogen, og da må jeg være blitt helt god i foten. Håper det ikke blir så alt for lenge til, men kanskje det er lurt å være litt i ro så jeg er sånn høvelig bra til dressurkurset i lydighet starter førstkommende mandag.
GOD HELG!

Ei toppers Lofot-helg - egentlig!
Tirsdag 10. august
For en gangs skyld kom vi oss avgårde bare "litt" forsinket, og den ca 40 mil lange kjøreturen til Svolvær forløp helt uten komplikasjoner. Ikke var vi på "ville" veier heller; og før sola forsvant i havet, hadde vi fått alt av ting og tang på plass i hytta. Egentlig var den stor nok, men det var litt kinkig at soveplassene var oppe på en hems og for å komme dit måtte vi forsere ei stupbratt trapp. Ikke ville jeg klatre opp der - og slett ikke mora mi - så det ble til at vi slo ut sofa'n og camperte der. Ikke verdens beste soveplass, men mora mi snorket og duret over hodet mitt, så det nyttet lite for henne å si at hun hadde sovet dårlig:).
Hvis noen tror det er et slaraffenliv å være med på heisaturene våre, må de tro om igjen. Det er tidlig opp og full fart - hele dagen - men spennende og gøy, det er det. Både Cinco og Shabby hadde oppmøte kl 09.00, egentlig skulle jeg også møtt da, men så var min dommer blitt syk, og da måtte en annen overta og dermed ble jeg sist på hans liste. Heldigvis var de kjempegreie, både dommer og ringsekretær for jeg fikk komme inn nestførst. Dommer'n var forresten tysk og han var veldig, veldig koselig; kjente litt forsiktig på kroppen min og så beundrende på meg når jeg sprang. I hvert fall påsto mora mi det:) Han likte nå det han så tydeligvis, for jeg fikk både sløyfer og rosetter - til og med en deilig hånduk i premie.
Etterpå fikk jeg hvile i bilen mens Cinco og Shabby tok sine runder på lydighetsarenaen. Cinco først. Stakkars han; han er jo litt sjenert av seg, og syntes slett ikke om at det satt masse folk og så på, men så er han jo en høflig fyr som ikke liker å skuffe mora si, så han tuslet nå rundt og gjorde som hun sa - for det meste. Det ble noen nuller og ikke verdens høyeste karaktersum, og det var egentlig litt kjipt for vi vet jo han kan så mye bedre. Shabby'n er IKKE sjenert, men han er glad i damer. VELDIG glad - nesten mer glad i dem enn i mora si, så han funket ikke helt han heller. Det ble noen nuller på han også selv om han glimtet til innimellom.
På kvelden ble det selvsagt grilling i godværet, og det er en aktivitet vi firbente setter pris på; mora mi sørger nemlig for å ha mat nok til et helt fotball-lag og det er sjelden de klarer å proppe i seg alt. Det gjorde de ikke i Svolvær heller, og når det "regner på presten, så drypper det gjerne på klokker'n". Og ikke har jeg noe i mot å være "klokker" i en sånn sammenheng. Dermed ble det ekstragode godbiter til oss firbente. Kanskje det var det som skulle til; i hvert fall funket Shabby bedre dagen etter. Han gikk så fint at han fikk gullmerke m/emalje.
Cinco prøvde seg på å få slippe unna med å sette ørene rett ut og se så begredelig ut som han bare kunne. Mora hans måtte nesten ta på han lenka for å få han med seg, men da hadde han gjort regning uten vert; Kristin-tante kan være ganske sta og hun hadde bestemt seg. De SKULLE fullføre - om nødvendig med belønning underveis. Og når Cinco skjønte at her var det ikke noe kjære mor, ja, da funket han plutselig MYE bedre. Han hadde til og med hale:))) Poengsummen ble ikke særlig høyere enn første dagen, men det var fordi han gikk så innmari sakte på fri ved fot. Uansett var mora hans fornøyd med innsatsen, og dommer'n var fornøyd med begge to - han syntes Kristin-tante også var mye flinkere enn første dagen.
Så var det meg da og min dag. Den ble ikke helt som forventet. Vi hilste pent på dommer'n, han fikk kjenne på kroppen min og se på tenner og jeg sprang som best jeg kunne. Dommer'n likte meg nok - trodde jeg - for han ga meg både røde sløyfer og ck, men den ringsekretæren likte meg visst ikke i det hele tatt. Når Kristin-tante spurte om jeg ikke skulle få certet, ble hun nesten sint og sa at det skulle jeg ikke ha. Hun ville vite hvor jeg kom fra, og så sa hun at dommer'n ville snakke med oss når han var ferdig å dømme de som var i ringen.
Hun påsto at han hadde sagt at de sendte bare søppel hit fra Frankrike. Da ble de ganske målløse, mora mi og Kristin-tante; mente dommer'n at jeg bare var en søppelhund. Det var rart, særlig siden vi fikk vite hos stevneleder at selvfølgelig skulle jeg ha certet og hvem gir cert til en søppelhund. Vi ble nok litt sint alle sammen, og Kristin-tante gikk tilbake til ringen. Dommer'n så ikke ut til å ville prate med oss, og ringsekretæren ble kjempesint for at vi kom tilbake. Hun ville slett ikke gi oss certet enda vi viste frem papiret som de hadde stemplet og alt i sekretariatet. Det var helt verdiløst, sa hun, for det var hun som bestemte og Kristin-tante kunne bare ta papiret og putte det opp i ræva. Hun var så høyrøstet at dommer'n lurte på hva det var som skjedde; han likte ikke at det ble kranglet i hans ring - og når han hørte hva det sto i, ble han enda sintere, for han hadde sagt at jeg skulle ha alt - både certet og bir-rosetten.
Ikke tror vi at dommer'n hadde sagt at jeg var en søppelhund i og med at han ga meg alt, og den dama burde i hvert fall lære seg å innrømme at hun hadde tatt feil i stedet for å kjefte oss huden full. Var jo litt synd da at utstillingsdagen ble avsluttet på en så utrivelig måte, men nå er det gjemt og snart glemt - og vi blir helt sikkert å dra tilbake neste år for ALLE de andre vi traff var veldig hyggelige, både deltagerne og folkene fra de to arrangørklubbene. Men dere skulle hørt DET fornøyde sukket, da mora mi  kveilet seg i SIN seng!

Ny måned og nye muligheter:)
Onsdag 4. august
Vi fikk en superfin start på august måned takket være flinke hundefolk fra Senja og omegn samt Kiruna, og jeg syntes det var helt toppers å få brukt både kropp og hode en hel søndag fra før kirketid til det var langt over min normale leggetid. Liten sliten var jeg riktignok; det tar nemlig på for en liten gutt å skulle forholde seg til SÅ mange lekre damer og spennende gutter, men jeg tror nesten mora mi var enda "slitnere" for hun klarte ikke engang på kvelds/nattmat da vi kom hjem. Og det er egentlig ganske uvanlig:)
Vi ble litt forsinket - som vanlig - men jeg rakk likevel å få med meg et par spor og Cincogutten fikk tatt et sporoppsøk før vi startet med lydighetstreninga. Jeg gikk nok ikke det første sporet mitt fullt så bra som jeg pleier, men det neste gikk helt etter oppskrift:). Cinco derimot, gjorde jobben sin så bra at Kristin-tante var et eneste stort smil etterpå. Den gutten er bare helt rå i sporet:))).
Etterpå dro vi til Senja Hundeklubb sin treningsplass, og da trodde jeg, takket være snilleste Cari fra Kiruna,  et øyeblikk at jeg var kommet til himmel'n. Hun hjalp mora mi til å forstå hvordan hun best skulle få kontakt med meg, så nå er jeg noen øyeblikk "i himmel'n"  flere ganger daglig. Det er kult, det:) - og nesten så jeg glemmer alle de lekre små "fristelsene" som tripper rundt meg, med for eksempel rosa snute. Den minste rosasnuten på treningssamlinga fikk forøvrig nesten mora mi også til å glemme hvorfor vi var på banen, og ikke hadde jeg hatt noe i mot at den ble med oss hjem. Men da hadde nok storesøster Sandra og mora demses blitt lei seg, og det kan vi jo ikke være bekjent av.
Kristin-tante fikk også trent lydighet. Vanligvis er det Shabby som pleier å være mest stabil og lydhør for hennes ønsker, men ikke den dagen. Han tullet så fælanes mye at Kristin-tante ble sint til slutt. Han brydde seg ikke om det heller - DAMER - DAMER og atter DAMER - sto det skrevet med store bokstaver i øynene hans, og leppene skalv verre enn salige Arafat's på sitt verste. Han fikk seg en tenkepause i bilen - Shabby altså - uten at det hjalp nevneverdig, så nå er HUN gått i tenkeboksen for å finne ut hvordan HUN best kan konkurrere mot løpske damer. Heldigvis var Cinco ikke fullt så "fraværende"; og de hadde flere gode treningspass sammen - søte fristerinner til tross.
Ellers har vi vært i Beisfjord på grillfest; det var den ene dagen da det var sol i forrige uke. Og så hadde vi trening på fotballbanen der inne etterpå, men da var mora mi så mett av all den gode maten at hun klarte nesten ikke å røre seg. Bursdag har vi også feiret, og jammen var mora mi mett da òg. Akkurat det gjorde nå ikke så mye for min del; poten min var fortsatt ikke helt god og da er det greit å ha noen "øyeblikk i himmel'n" i stedet for å trave rundt på asfalt. Det var forresten også grunnen til at jeg ikke fikk være med på turen Rombak-Beisfjord, og det var jeg litt lei meg for. Etter bildene å dømme hadde de en superfin tur, men det blir det nok i dag også - og da er jeg med:). Selv om det ikke er like langt å gå som til Beisfjord, blir det helt sikkert like godt å få rørt på seg med gress under "pedalene"!