RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
 
Fredag 26. februar
(Tirsdag 23. februar)
En kul søndag:)
Tenk at det allerede er gått 3 dager siden sist jeg prøvde å skrive noen ord fra Kiruna-turen, men det er såvisst ikke min feil. Jeg har nemlig prøvd i hvert fall 2 ganger og begge gangene hadde jeg skrevet ganske langt. Men hva hjalp det; et par blink i strømmen - og vips så var alt jeg hadde skrevet vekk. Sånn sett er det litt dumt det programmet mora mi bruker, for det går ikke an å lagre uten å publisere det samtidig. Men nå gjør jeg et siste forsøk som forhåpentligvis ikke blir vekk.
Turen startet grytidlig; 06.00 var vi allerede langt avgårde og i god tid før sju passerte vi Bjørnfjell og forsvant inn i Sverige så snøfokket sto etter oss:)
Jaja, det med snøfokket var vel ikke helt rett, men vi kjørte nå styggfort - helt til Kristin-tante fikk øye på ei elgku med kalv. Da ble det bråstopp , for den måtte vi selvsagt fototgrafere. Det måtte vi også gjøre da vi traff på en liten reinflokk som strevde hardt for å finne mat i skråningene langs veien. Det ble faktisk ganske mange fotostopper underveis; elg, rein, måne, morgenlys, Lapporten, Torneträsken.... En tissestopp hadde vi også, men da var det 35 minus og for kaldt for fotografering selv for Kristin-tante. Heldigvis:)
Alle stoppene til tross; vi ankom Kiruna i god tid og fikk plassert oss i en oppvarmet flyhangar - det var rett deilig. Og litt skummelt sånn med det samme. Ikke så rart det egentlig, for det var veldig "rar" lyd inne i det store rommet med alle hundene, menneskene og "noen" som snakket veldig høyt, men jeg brukte nå ikke så lang tid på å finne ut at det var en kul plass å være. Sånn egentlig. Både hundene og menneskene var kjempehyggelig. Og ALLE de tobente hadde godis på lur:)
Jeg viste jo godt at vi hadde dratt dit for at svenskene skulle få se en fin, liten face race-gutt så jeg prøvde det beste jeg kunne å oppføre meg når jeg kom innenfor ringbandet. Jeg må vel bare innrømme at det ble litt hopp og sprett innimellom, og ettersom jeg er en kløpper til å sette meg på plass når vi trener lydighet, var det litt vanskelig å "bare" skulle stå. Men dommer Cari Rörström fikk lov både å se på tennene og kjenne på meg. Det var jo ikke så vanskelig akkurat, så jättetrivelig som hun var, og egentlig hadde nå hun også fortjent minst en sånn flott rosett som jeg fikk. Mora mi var litt stolt over at jeg ble 5. beste valpisen av 22, men aller mest fornøyd var hun med at det sto svart på hvitt at jeg hadde et utmerket temperament. Akkurat som hun ikke viste det, da:)
Etter at vi var ferdige med utstillinga, fikk jeg lov å være med å se på sledehund-løp. Det var skikkelig kult - sånn har jeg og lyst å gjøre når jeg blir stor, men det spørs nå hva mora mi sier til det. Hun er jo ikke så alt for glad i kaldvær og snø. Og Kristin-tante er vel antagelig mer glad i å gå i butikker enn å henge bak på en slede i 30 minusgrader. Kanskje Hege som allerede er verdensmester og vant begge løpene i Kiruna, vil ta meg med:)
Hjemturen gikk nå helt greit, bortsett fra at vi ble liggende bak en militærkolonne ganske lenge, men så begynte Kristin-tante å kjøre forbi det ene pansrede kjøretøyet etter det andre, og til sist hadde vi snodd oss gjennom hele rekka på minst 50 kjøretøy. Hjem kom vi nå til slutt, men da hadde vi vært på farten i sånn ca 16 timer og var rimelig trøtt, så vi foretok oss ikke stort mer enn en kjapp tisserunde på Store Monumentplassen, "heiv" i oss litt kveldsmat for så å innta horisontalen. Den posisjonen holdt vi de nærmeste 12 timene. PS Mora mi "truer" med å legge ut bildene fra fotoseansen vi hadde da jeg skulle fotograferes med alle rosettene. Jeg var nemlig særdeles lite samarbeidsvillig, så det ble en del lite flatterende bilder, men pyttpytt - hva gjør vel det så lenge vi hadde godbiter:)DS
GOD HELG!
Lørdag 20. februar
Onsdagstur - Lørdagstur
- og trening:)
Må vel skrive noen ord om de siste dagene selv om jeg egentlig hadde tenkt å bare legge ut bilder fra de fine vinterturene vi har hatt. Onsdag fikk vi endelig bilen tilbake, men da var det så sent at både "Svensken" og treningskompisene våre forlengst hadde dratt hjem. Men vi hadde nå ei superfin trening likevel. Torsdag var vi på fellestreninga, men det må jeg bare si; jeg var slett ikke fornøyd med mora mi sin innsats. Uansett hvilken vei jeg foreslo å gå, så skulle hun absolutt i ei annen retning - hvis hun i det hele tatt giddet å flytte på pedalene. Ikke skjønner jeg hva hun absolutt skulle bort til den dumme container'n for; det var nesten så jeg mistenkte henne for å tro at jeg var redd den. Men da var jeg så arg at jeg "skvettet" på den i ren protest. Etter kaffepausen trente Kristin-tante litt på å springe rundt og rundt med meg. Jeg sprang både forlengs og baklengs og syntes jeg var riktig så flink, men hun var visst ikke helt enig. Det merkelige var at når vi stoppet, så fikk jeg ikke lov å sette meg. Neida, da skulle jeg bare stå der og stå der og stå der... Snodige greier, gitt. En ting har jeg nå skjønt; og det er at det er sånn det skal foregå i Sverige, og da er det vel best at jeg gjør som tanta mi sier:) Men den mora mi kunne nå startet litt tidligere med trene på  å springe rundtogrundt i bånd enn 3 dager før vi skal avgårde til Kiruna. Uansett - om jeg springer forlengs eller baklengs, så får vi helt sikkert en hyggelig dag. Hvis veien over fjellet er åpen da.
Onsdagstur:
 
Lørdagstur:
 
   
  GOD HELG!   
 
Onsdag 17. februar
Man skal høre mye...
før ørene ramler av, sier et gammelt ordtak. Sikkert derfor  Shabby lukker ørene godt igjen når mora hans sier han ikke skal snike i handleposene. Cinco bruker ikke å lukke ørene, men han har sikkert puttet bomull i dem sånn at han skal slippe å høre alt "gnålet " om vakkerditten og flinkedatten bare han såvidt slipper en fis. Mine ører derimot, de er knallåpne. Hele tiden. Til og med når jeg sover. Men det betyr ikke at jeg hører ETTER når mora mi sier noe; og hun "gnåler " minst like mye - og kanskje enda mer - enn Kristin-tante. Muligens kan det ha en viss sammenheng med noen av mine mange og til dels viktige gjøremål i løpet av dagen.
Men det er en ting jeg har spekulert litt på; kan det være at mora mi har litt pyreneer-blod i årene, for den hørselen hennes er nesten like god som min. Jeg har knapt tenkt tanken på å hente meg ei CD-plate, videofilm, flytte litt på plantene eller "lese" ei bok osv, så kauker hun:  Q-Ling - ka hold du på med? Og hvordan kan det gå an - hvis hun ikke har gjeterblod i årene? Men jeg er litt smart også; for  når jeg en sjelden gang får tak i det jeg vil, så bytter jeg det bare mot en godbit.
 
Tirsdag 16. februar
Nytt fra "nesset"
Det er vel egentlig ikke så mye nytt som skjer; bortsett fra at først holdt all den fine snøen på å regne bort. Heldigvis ble det kaldere igjen, og da gikk regnet over i snø, så nå er det superfint i Storskogen vår. Det er forresten kjempekjekt å ha skogen så nært, nå som vi er fri for bil. Den måtte nemlig tilbake på verksted igjen og ikke vet jeg når vi får den tilbake. Mora mi bare sukker når det blir snakk om bil, men det er nok fordi hun gruer for hva regninga blir å komme på.
Ettersom vi er fri for bil, blir det dårlig med fellestreninger, men det betyr ikke at vi ikke trener. Vi trener faktisk ganske mye både innendørs og utendørs , for ikke å snakke om når vi er i skogen. Da har vi det skikkelig gøy; mora mi lærer  meg stadig nye ord; som frem hopp - tilbake hopp, og ettersom ordene gjerne etterfølges av en godbit, ja da hopper jeg som en annen liten harepus frem og tilbake over stubber og nedfallstrær. Noen ganger jukser jeg og kryper under, men det gjelds visst ikke. Det blir i hvert fall ingen godbit av det. I går gikk jeg forresten spor - et skikkelig langt et, og det var ikke mora mi som hadde lagt det. Det var gruelig spennende og jeg måtte til stadighet opp med nesa for å sjekke om hun fulgte på, for tenk om jeg plutselig nådde igjen revefanten som nettopp hadde satt igjen potetrykkene. Vi så nå ikke noe til den, og kanskje det var like greit ettersom jeg er bittelitt redd den storingen. Men vi hadde en megafin tur:) Vi har også vært på en super tur til Utsikten. Det var litt tungt å gå noen steder, men det var nå helst der elgen hadde laget dype hull i snøen. Bildene under er tatt fra turen til Utsikten:)
 
 
 
 
 
 
 
 
Torsdag 11. februar
"Kongen på haugen" som er 6 mnd i dag:)

Lufta's konge
1/2-årsdag ble "feiret" i Storskogen vår!
 
Mandag 8. februar
Om en flyvende hollender
- og søndagstur i nysnøen
Gårdagen ble ikke helt som søndager pleier å være her ute på Skjomnesset. Da vi kom ut på tidligmorran, var hele verden plutselig blitt hvit. Frokosten foregikk som normalt, men vanligvis pleier vi ikke gå tur i Storskogen før fuglene har stått opp. Det gjorde vi i går, og det var skikkelig kult, for skogen vår var nesten ikke til å kjenne igjen. Ikke fant jeg maurtua mi og ikke fant jeg hvilesteinen, men godbitsteinen - den fant jeg. Og hvis noen lurte på det; så fant jeg godbitene også:)
Etterpå var Kristin-tante og de to store på møte, og meg og mora mi hadde besøk. Egentlig skulle vi vært på ei fellestrening etterpå, men ingen av treningsplassene var brøytet, så da utgikk den. Men vi fant vår egen, ferdigbrøytede treningsplass ganske sent på kvelden, og der hadde vi ei superfin kveldsøkt alle tre. Jeg var særdeles fornøyd med mi; for vi bare lekte. Ikke vet jeg om det var snøværet som var skyld i det, men var det det, så håper jeg det blir å lave ned i mange uker:)
Kveldsmaten ble fortært i ro og mak - som den pleier - helt til Cinco skulle drikke vann og hektet halsbåndet fast i skåla. Dermed kom både skåla, stativet og Cinco flyvende over meg og ca 2 liter vann fløt ut over kjøkkengulvet. Ikke at sistnevnte gjorde så mye - det ble jo bare en ekstravask av gulvet - da var det litt verre for lille meg. Jeg ble rett og slett vettaskremt - trodde jo et øyeblikk at vannskåla angrep meg personlig. Nå har jeg ikke lyst å drikke av den, for jeg kan simpelthen ikke fordra angreps-vannskåler. Men mora mi tror jeg har kommet i "spøkelsesalder'n". Kanskje hun har rett i det, for da vi skulle legge oss, var selskinn-støvlettene hennes kjempeskumle. Og det enda jeg har "smakt "på dem mange ganger - og sett de stå på hylla hver eneste kveld når vi går og legger oss. Det tok i hvert fall 10 minutter før jeg passerte dørstokken, snek meg langs gulvet, opp i senga og klemte meg trygt inn i et hjørne - bak ryggen til mora mi. Og i morres var allting glemt:)  Men fyttikatta førr en herrrlig tur det ble - bare sjekk bildene!
Lørdag 6. februar
Yezz
Endelig kom det litt snø. Ikke så mye akkurat - bare ca 5 cm - men det er jo en begynnelse, og kanskje kommer det mer i løpet av dagen. Og på morraparten var vi ute på "ekspedisjon dyrespor i nysnø". Etterpå bakte mora mi sitronkake til dagens trening, for "svensken" hadde lyst på kake. Det var i hvert fall det mora mi brukte som unnskyldning for å prøve ut ei ny kakeoppskrift.
Forresten ble torsdagen en alldeles toppers dag; først fikk vi oss en flott tur langt opp på Virakfjellet. Vi var så lenge borte at det var nesten blitt mørkt før vi var tilbake på Skjomnes søndre. Mora mi var litt bekymret for at jeg kanskje ikke ville orke å gjøre noe på kveldens fellestrening, men den bekymringa kunne hun spart seg. De få minuttene jeg var ute og trente, er "a piece of cake" for en veltrent herremann som meg:)
----------------------------
Søndag 7. februar
Og vips, så var det blitt søndags morgen og klokka er ikke mer enn 05.35. Egentlig ukristelig tidlig å stå opp, men den hersens brøytebilen prøvde visst å skrape frem  asfalten nede på busslomma, og det skjønner jeg ikke vitsen med - ikke var det kommet mye snø og ikke er det noen busser som blir å snu der på mangemange timer. Jeg syns nå det er både synd og skam og ødelegge det fine, hvite landskapet som ganske sikkert blir å regne bort igjen før jeg får sukk for meg:(
Fredagen ble egentlig en fin dag den òg; først ei treningsøkt på formiddagen og så ei ny økt på kvelden sammen med Aiko, Ellen og "svensken". Det var litt kult å få vist frem noe av det jeg har trent på, og selv om jeg "svirret" litt innimellom, tror jeg nok at mora mi var rimelig godt fornøyd. Hun var ikke akkurat misfornøyd med gårdagens trening heller - og det var ikke "svensken" eller Asle heller, for innimellom øktene fikk de både kake og kaffe. Og siden det er mere kake igjen, blir det nok ei felles treningsøkt i ettermiddag og:)
PS - Gårdagens dyrespor-ekspedisjon  ga heller dårlig uttelling. Eneste litt spennende sporene vi fant, var etter revefanten og skogmusa. DS
 
Torsdag 4. februar
Både sola og bilen tilbake igjen
Endelig har vi fått sola tilbake:) Rett nok har ikke jeg sett noe til den, men den skinner nå på byen vår og alle fjelltoppene rundt oss, så det er håp! Enda bedre er det at vi har fått bilen igjen. Alltids forsvant det noen tusenlapper, men bil MÅ vi jo ha og den lille "tyttebæra" vi har kjørt rundt i de siste dagene, er såvisst ikke etter min smak. Må nok bare innrømme at jeg foretrekker en touch fransk comfort - og litt patriot er det vel lov å være...
Det kjedelige med å være uten bil, er at det ble dårlig med fellestreninger denne uka. Ikke fikk vi trent med gruppa vår og ikke fikk vi trent med bestetrener'n vår. Og hvor kjedelig var ikke det; jeg som skulle vise frem hvor flink jeg er blitt til å avlevere i hånda - for ikke å snakke om hvor lenge jeg kan sitte på rumpa mi selv om det kribler i føttene mine. Jeg sitter så lenge foran verandadøra at mora mi kan gå helt rundt hjørnet og inn på kjøkkenet før hun kommer tilbake og gir meg min velfortjente belønning. Men jeg får nå i hvert fall vist meg frem på fellestreninga i kveld, og kanskje det blir et treningstreff med "svensken" i morra.
Heldigvis trenger vi ikke bilen for å komme oss på tur; vi har jo skog og fjell rett utenfor døra så det ble en runde på oss i går òg. Men huttemegtu så kaldt det var. Gradestokken viste ikke så mange minusgrader, likevel kjentes det ut som om østavindskulinen hadde sopet sammen alle minusene i hele Ofoten og sendte de samlet rett i fleisen på meg.  Spesielt oppe på toppen av lia var det ille, så det kjentes rett godt å komme ned innimellom grantrærne i Storskogen - for ikke å snakke om når jeg kunne krype inntil mora mi og ta en velfortjent middagslur.  Men bare for å ha sagt det; det blir nok ny tur i morra og den blir garantert minst like kald - skal vi tro på Yr.no:)
Onsdag 3. februar
Skrivesperre - eller....
kanskje noen jeg kjenner godt er blitt en smule spilleavhengig, og bruker tida til ballspill i stedet for å finne frem bilder til bloggen min. Og uten bilder ingen blogg. Eller  kanskje det er Kristin-tante si skyld sånn egentlig; for hun tar så innmari mange bilder, og mange av dem er så fine at mora mi vet ikke helt hvem hun skal velge. Aller helst ville hun hatt med alle sammen, men det går jo ikke, for da går data'n til streik. Og nå har vi bilder fra 2 helger pluss alle dagene som har vært mellom dem, så jeg har sagt at hvis jeg klorer ned noen ord, så får jammen ta mora mi la ballene være i fred og finne frem bilder i stedet. Om så med nødvendig veiledning fra Kristin-tante:)
Den første helga hadde vi et fenomenalt flott kurs med Cari fra Kiruna. Jeg fikk vist frem leksa mi, og jeg tror hun var ganske godt fornøyd med min innsats. Vi lærte mange nye ting også, så jeg blir nok ikke arbeidsledig med det første. Det liker jeg - og mora mi med. Hadde hun hatt hale, hadde hun nok brukt den like ivrig som meg når vi trener:) Cinco og Shabby var også flinke; og gjett hva Cinco fikk i lekse - jo, han skulle leke. Det syns nå jeg er litt urettferdig, for han leker jo for det meste dagen lang - og får attpåtil godbiter for det!
Den andre helga var vi alene hjemme. Da var Cinco, Shabby og Kristin-tante på Sortland - eller egentlig sov de bare der - og så trente de RIK i en oppvarmet ridehall på Stokmarknes. Der hadde de det så gøy at de kom ikke hjem før søndagen var nesten slutt. Det eneste kjedelig var at vifta i bilen sluttet å virke, så det ble noen kalde 30 mil hjemover og nå får vi ikke brukt bilen før den har vært på verksted. Kanskje - kanskje - får vi den i orden i hvert fall til torsdagstreninga. Håper det, for da skal vi være i Beisfjord og der likte jeg å være.
 
 
 
 
Ellers har nå dagene innimellom helgene gått som de pleier; litt skogsturer, fellestrening og egentrening. Egentlig skulle vi vært på en lengre skogstur i dag, men det er så innmari kaldt ute at det blir nok bare oppi de nærmeste bakkene. Og hvis både Kristin-tante og mora mi er med, så kanskje jeg drister meg inn i revehiet jeg fant for noen dager siden. Jeg vet jo ikke om det er den revefanten som var utfor huset vårt sist helg som bor der, og den var diger - så jeg fant det tryggest å være litt forsiktig. Men hvor var Kristin-tante og fotoapparatet hen da?