RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
Viktig melding...
Fredag 15. januar
Noen ganger, når mora mi bare sitter og stirrer tomt ut i lufta, så sier hun plutselig - HYSJ! Og da spisser jeg selvfølgelig de fine, små ørene mine. For jeg vil jo også høre - kanskje det kommer en godbit eller tre sånn helt uten videre. Men det har det ikke gjort hittil. Derimot er det noen som driver og "kaller" på meg. Noen ganger er det en hyggelig damestemme og andre ganger er det en mer bestemt mannsstemme. Og i går kveld var de helt "besett"; for da kalte de meg først sterk Q-Ling og så liten Q-Ling. Og ikke nok med det, de påsto at jeg kom fra øst! Har ikke hørt på makan; ikke er jeg liten, sterk er jeg fortsatt og jeg kommer i hvert fall ikke fra  øst, jeg som er en vaske-ekte franskmann:) Men neste gang jeg hører de stemmene, skal jeg holde sånnt lurveleven at ikke engang mora mi hører hva de sier!
Vi hadde forresten en toppers dag i går:) Først kom by-tante Solfrid på besøk. Hun er ikke så vant til hunder og da er det lurt at hun venner seg til meg, for jeg kommer garantert til å være med når de skal på fjellhytta eller plukkebær-tur. For at hun skulle skjønne at jeg var en del av flokken, fikk jeg sitte sammen med dem og drikke kaffe. Jaja, jeg drikker jo ikke kaffe  og ikke synes jeg multebær er så synderlig godt heller, men mora mi sine krumkaker, de er gode de:) og ei teskje is smakte alldeles fortreffelig på hundetunga. Og bytante-Solfrid syntes heldigvis jeg var en "støvanes kar" som godt kunne få være med uansett hvor og hva vi skulle.
Mens mora mi lagde middag, fikk jeg være med Kristin-tante og de to store på isen. Det var skikkelig kult. Middagen var visst også kul, rett nok uten at jeg fikk smakt og det enda jeg liker både bacon og fiskepudding. Alltids har jeg ikke fått det servert  stekt i ildfast form med potet og karrisaus over, men det luktet nå innmari godt.
Etter et par "fordøyelsestimer" var det tid for fellestrening, og vi var mange som hadde lyst å trene i går. Jeg er ikke så flink å telle ennå, men vi var minst 10 hunder som prøvde å få skikk på eierne våre:) Mora mi og meg hadde en sånn ikke-hilse-på-alt-og-alle-dag. Det var ikke så vanskelig - ikke for meg; for jeg fikk jo godbiter for å la være. Da var det litt verre for mora mi, for hun fikk ingenting. Ikke å spise i hvert fall. Men hun fikk jo all min oppmerksomhet og det var sikkert mye bedre enn bare å putte noe i munnen. Lekt sammen fikk vi også, og nå begynner hun nesten å bli en kløpper til å leke. Hun er i hvert fall på rett vei og hadde jeg vært på face book, ville jeg nok trykt på liker:) Vil tro vi kommer oss på ei trening i kveld; håper bare bestetrener'n min er der, sånn at han kan se om hun gjør det rett!
GOD HELG!
 
Dyrlegebesøk
Torsdag 14. januar
Gårdagen gikk ikke helt etter planen; i stedet for skogstur og trening ble det kjøretur til dyrlegen. Vet ikke helt hva jeg skal si om den saken, men siden mora mi ble så bekymret, ble jeg nesten litt bekymret jeg óg og da var det antagelig like greit at vi stakk snutene våre innom dr Dyregod. Hele greia begynte egentlig for et par dager siden. Vi var på en aldri så liten skogstur, og plutselig sto bare den ene bakfoten min rett ut. Og sånn sto den og lille meg ganske lenge før vi vandret videre, men jeg var ikke helt i humør etterpå, så det ble ikke så lange turen.
Så skjedde det på nytt samme ettermidag - og det helt uten at jeg hadde gjort noe som helst. Ikke hadde jeg hverken hoppet eller glidd, og da sa mora mi at vi nok måtte ta en tur til dyrlegen. Trur hun så for seg alt mulig galt, for  hun var nesten ikke "tesnakkanes" resten av den kvelden. Neste morra sto den igjen rett ut, og avgårde bar det med oss. Heldigvis hadde dyrlegedama tid til å se på meg med en gang, og hun "halte og dro" den stakkars foten min alle veier. For sikkerhets skyld hentet hun en dyrlege til, og han var helt enig med henne i at det i hvert fall ikke var "knesjela" det var noe galt med. Heldigvis, for da hadde de kanskje måtta skjære i meg, og det tror jeg ikke mora mi hadde likt. Ikke jeg heller, for den del.
Men den dyrlegedama hun var flink, hun og fant ut hva som plaget meg. Jeg har nemlig fire ekstra-klør på leggene. Ulve-klør sa hun det het, og de vokser selvsagt på lik linje med mine 16 øvrige klør. Det hadde ikke mora mi tenkt på, for hun har aldri hatt en hund med ulveklør og da ble de selvfølgelig ikke klippet heller. Og hva ble resultatet av det; jo de fikk vokse seg kjempelange - så lange at de gikk nesten rundt føttene. Jaja, det var vel kanskje litt overdrevet da:) Men de var i alle fall så lange at de liksom "hengte" seg fast i pelsen og lugget meg. Nå gjør de ikke det lenger. Dyrlegedama klippet dem i et svusj, og jeg var skikkelig flinkegutt og sto pent i ro - med litt godbithjelp. Nå er alle lettet og glad; jeg for at det ikke lugger, mora mi for at det gikk bra og Kristin-tante for at hun får 4 ekstra klør å klippe.
Og nå er jeg klar for trening igjen:)
 
Innedager
Onsdag 13. januar
Usj og æsj førr et grisevær det er i dag. Og så så mørkt som det er. Skulle nesten tro vi bodde i svarteste Afrika hadde det ikke vært for at temperaturen der er noen hakk høyere enn her hjemme på berget. De har i det minste lys på dagtid. Det har ikke vi - i hvert fall ikke akkurat nå. All snøen er vekk, og nesten all glatta også. Bortsett fra på stien vår; men den er til gjengjeld som ei eneste stor elv av is. Det eneste hvite vi ser, er skumtoppene på bølgene.
Fordelen er jo at det går an å gå "tørrskodd" i Storskogen vår, og fortsetter mildværet tror jeg nesten mora mi må finne frem sporselen. Er jo helt toppers hvis vi kan få oss et spor eller tre før det blir snø og is igjen. Vi hadde forresten en fin liten skogstur i går, men da ble det bare litt godbitsøk i lyngen og den vanlige sjekkerunden for å holde rede på hvem som hadde vært der. Stakkars mora mi; hun prøver stadig vekk å gjemme seg for meg, men jeg har både ører og øyne med meg og full kontroll på hvor hun befinner seg, så nesten før hun har fått tenkt tanken, så er jeg også der:)
Vi var nå med på fellestreninga i går kveld også sammen med "flust" av hunder, men det må jeg bare si - jeg var slett ikke fornøyd med mora mi sin trening. Ikke bare pratet hun masse med de andre tobeiningene - hun var bortimot kul umulig å få øyekontakt med - og det enda det nesten bare var henne og meg ute på plassen. Det var nesten lettere å få kontakt i mørtna på Store Monumentplassen på kveldens siste lufterunde. Forstå det den som kan:)
 
 
Ny uke og nye muligheter
Mandag 11. januar
Da var jeg klar for ei helt splitterny uke med spennende opplevelser. Er jo aldri godt å vite hva den mora mi kan finne på - for ikke å snakke om hvis Kristin-tante er innblandet:) Tror ikke helt mora mi er like glad for alt; som når jeg spretter opp og ned av sofa'n eller plukker blomster til mor. Innendørs. Da ler Kristin-tante og sier det er bra jeg viser initiativ - hva nå det måtte være. Men mora mi ler ikke - tror hun liker initiativet bedre når vi leker sammen hun og jeg:)
Lørdag hadde vi forresten MYE vær. Det regnet på tvers og blåste så mye at den ene veggen på drivhuset blåste bort. Sørvest-Q-Ling sa mora mi som påsto det var bra, for den "jaget" skreien inn til kysten vårres og det gledet nå hun seg til. Vet ikke helt om jeg er like glad - i hvert fall ikke hvis det betyr at jeg må dele godbiter med den, men inntil jeg har hilst på skreia, tar jeg det med knusende ro. Heldigvis nådde vi en aldri så liten skogstur før all snøen hadde regnet vekk. Men den Storskogen vår er ikke som andre skoger. Tror jeg. For jeg har vært i ganske mange "skoger" og ingen av dem er så spennende som vår; der henger det masse ting og tang i trærne - og jeg mistenker mange av dem for å være mine. Sånn egentlig:)
Kristin-tante og de to store var på treningssamling både lørdag og søndag, og det syntes de var gøy:) Det var bare Cinco som trente inne i hallen, for han trener til en prøve han skal ta til våren, men Shabby trente lydighet utenfor. Den flinkegutten skal ta en annen prøve, og kanskje blir det også utpå våren eller forsommer'n en gang. Jeg skal IKKE ta NOEN prøver  - i hvert fall ikke før det blir høst - men jeg skal være med og vise meg frem sånn at alle kan se hvor søt jeg er. Og det blir også til våren, så vi får det jammen travelt nå fremover. Kanskje vi burde begynne å trene på å gå pent i band fort - så vi ikke får det så travelt i mai måned. For ikke å snakke om juni når vi skal til Danmark og verdensutstillinga. Det blir gøy, for der treffer vi nok mange av samme rasen som meg og i hvert fall søteste Chanti-jenta:)
Det blåste minst like mye i går, og da var det ikke snøflekken igjen utenfor huset vårt. Bare blankis som ikke gikk an å gå på uten at føttene  mine skled i alle himmelretninger. Det var IKKE gøy:( Mora mi hadde ikke lyst at bena hennes skulle skli rundt omkring - og det enda hun bare har to, så det ble til at vi var inne mesteparten av den dagen. Jeg satte knapt potene mine på bakken, og "lufterunden" foregikk på veranda'n. Men det går helt fint med en dags "innetjeneste", og mora mi fant på mange morsomme ting som vi to kunne gjøre sammen.
 
 
 
 
 
 
Det blåser friskt i dag óg, så da er nok mora mi fornøyd med all skreia som "blåser" inn. Jeg har nå ikke sett noe til den og det samma kan det være, for isen er helt vekk. Så nå er jeg skikkelig spent på hva som har "blåst" opp i trærne rundt omkring i Storskogen vårres i løpet av nattens mulm og mørke. Er nok best vi tar oss en sjekkerunde mens det ennå er lyst - og når jeg er kommet hjem, lover jeg å legge ut bilder av alle skattene jeg har funnet:)
 
Kokførrnøyd
Fredag 8. januar
Nå er det straks helg og jeg har hatt nok ei flott uke sammen med flokken min:) Vi har vært på både fellestreninger og turer, men det morsomste er nå likevel lekestundene med mora mi, for av og til finner hun på de merkeligste ting. Som når hun puttet belønninga mi oppi kakeboksen som jeg trente bakpartskontroll på. Og hva tror dere skjedde da; jo neste gang boksen kom frem, gikk jeg løs på den med dødsforakt for å få av lokket og finne belønninga mi:) Så den leken er det visst slutt på:(
Mora mi og meg hadde forresten en finfin skogstur i går formiddag - akkurat passe temperatur og ikke så mye snø at den "klabbet" i den fine pelsen min. Vi traff ingen andre i skogen vår, men jeg kjente godt på luktene at det hadde vært "fremmenfolk" der. Ikke var det lenge siden heller, men det var visst ingen fare på ferde for mora mi vandret like bedagelig som hun pleier når vi er på tur.
Vi hadde forresten en super treningskveld sammen med Onsdagsklubben; masse lek og et par momenter - må vel si meg fornøyd med mora mi sin innsats den kvelden. Jeg fulgte nå ikke så nøye med på hva de to store holdt på med, men Kristin-tante så rimelig fornøyd ut da vi kom hjem, så de hadde nok vært flinke de også. Gårdagens fellestrening var også helt toppers; så ikke vet jeg hva som gikk av dem etter at de kom hjem, for da skulle plutselig begge slutte å trene og begynne å hekle, strikke eller trene gullfiskene! Heldigvis var det ikke alvorlig ment - både strikketøy og hekletøy skulle bli pulsvarmere sånn at det ikke ble så kaldt på fingrene når de deler ut godbiter. Og gullfiskene bor jo her - og får sitt hver dag:)
I dag har jeg gjort noe merkelig. Eller egentlig var det nå mora mi som gjorde det, jeg bare fulgte med som nissen på flyttelasset. Hun sto i ro på to "streker" og holdt i en slags stol - og jeg måtte springe på føttene mine ved siden av. Først prøvde jeg å bite av "strekene", men det gikk jo ikke med valpetennene mine og da hadde jeg ikke så mange valgmuligheter; enten måtte jeg ake på rumpa eller bruke bena. Så jeg valgte sistnevnte. Men det ble en smule strevsomt for mora mi, for jeg klarte å snurre meg rundt veistikkene gang på gang, og den som måtte snurre meg tilbake, det var hun, det. Turen ble ikke lang, for å si som sant er, knapt 300 meter og det klarte vi å bruke vel en time på. Men kveldsturen foregikk uten den teite stolen - og på halvparten av tida.
GOD HELG!
 
Litt om alt og ingenting
Onsdag 6. januar
Egentlig hadde jeg begynt å skrive i går om hvordan det var å være en liten pyrregutt som plutselig fikk en ny flokk, og det attpåtil i et nytt land. Men så begynte de tobente å plukke ned juleting og tang, og da trengte de selvsagt en hjelpende labb eller tre og jeg meldte meg sporenstreks til tjeneste. Og så venter jeg med å fortelle fra min ankomst til Norge til 11. februar - på min 6-månedersdag - det kan jo være greit med ei lita oppsummering da:)
Mandag var jeg "alene "hjemme; det vil si bare sammen med Kristin-tante og de to store. Mora mi skulle i middagsselskap og jeg var ikke medregnet. Jeg var litt snurt på henne sånn helt med det samme, men med Shabby, Cinco og Gråpus som "lekekompiser" bare fløy timene avgårde - og plutselig så var mamman min tilbake - mett og glad. Stakkars Kristin-tante, hennes middag var av det enkle slaget; kalde fiskeboller rett fra boksen. Men hun ble nå mett, hun óg:)
I går var vi som sagt, travelt opptatt hele formiddagen med å rydde vekk jula innendørs; gardinene på både stue, kjøkken og bad ble skiftet ut og alle innenissene måtte flytte ned i kjeller'n igjen. Det var nå mye styr for de få dagene, men sånn er det visst her til lands. Kanskje der jeg kommer fra også - bare at jeg er for ung til å ha opplevd det. Morsomt for en liten ramp som meg, har det i hvert fall vært både da de kom opp, mens de var oppe og da de ble ryddet vekk. Og mora mi har vel ikke fått så mye innendørs trim på flere år:)
Etter middag dro vi på fellestreninga. Det var kult; mange hunder - i hvert fall 10 med min lille kropp - og to menneske-valper som var gruelig spennende å leke med:) De klatret høyt til topps på en diger snødunge, for så å sile på baken ned. Det så litt spennende ut, så jeg prøvde meg jeg også, men "motet sviktet "før jeg kom helt til topps. Eller var det kanskje bare det at den som var nede på bakken hadde både godbiter og ball, og begge deler fristet mer enn å være høyt til værs på en snødunge. Vi trente andre nyttige ting óg - som kontakt - og mora mi var kokfornøyd for jeg brukte mye tid til å bare se på henne enda det var andre hunder der.
I morres hadde vi ei veldig morsom treningsøkt med en av kakeboksene til mora mi, og når hun var fornøyd med treninga, så tok hun bare av lokket - og der lå belønninga. Det var skikkelig gøy:) Tid til en liten tur oppover bakken ble det jammen meg også. Ikke så langt, for mora mi har lovet Kristin-tante stekt laks til middag i dag og tenk så lei seg hun blir hvis hun må åpne en fiskebollboks i stedet. Da er det ikke sikkert hun gidder å dra på kveldstreninga engang, og det har vi, mora mi og meg. Vi synes nemlig onsdagstreninga er gøy, og bryr oss ikke en døyt om at det er kaldt. I hvert fall bryr ikke jeg meg de 10 minuttene jeg er ute i slengen. Da er det vel litt verre for mora mi som er så nysgjerrig at hun står ute for å få med seg ALT det de andre gjør:)
 
Nyttårstur
Søndag 3. januar
Mon dieu førr en flott tur vi hadde den første dagen i det nye året:) Og enten dere trur det eller ei; himmelen var allerede blitt myyye lysere bare på de få dagene som er gått siden sola snudde. Herrrlig! Mora mi har fortalt at det fortsatt blir lenge til vi får se sola, og det synes nå jeg er litt merkelig, for der jeg kommer fra ser vi jo sola hele året.
Okke som, vi strevde oss nå oppover brattbakkene; Shabby først med Cinco og meg på slep - bokstavelig talt. Kristin-tante dannet baktroppen. Sikkert fordi hun ville forvisse seg om at alle var med; hun har nok et aldri så lite skjult talent som gjeter, den bestetanta mi:)
Ca 3 km stigning kan jo ta piffen fra noen og enhver, men ikke fra storguttan og meg. Vi hadde fortsatt mye "spring i bena" både bortover Kjerraveien og på Stormyra - fortsatt med Kristin-tante sist i rekka - men hun har nå heller ikke for vane å springe fortfort sammen med oss:) Vi fikk i alle fall rørt oss masse den formiddagen, og var rimelig slitne da vi kom hjem. Faktisk så slitne at det ikke var noen av oss som tigde med middagsbordet. Tror nok Kristin-tante også var en smule sliten, for det ble ingen trening den dagen. Det tok vi  igjen i dobbelt mon i går - med ei skikkelig flott formiddagsøkt. Og på kvelden hadde vi koselig besøk av Asle og Ellen. Nå i formiddag kommer Frank og Line. Det liker jeg; for da vanker det nok en ekstra godbit eller tre på meg. I hvert fall litt ekstra kos:)
 
Nytt år og nye muligheter
Fredag 1. januar
Da var vi allerede godt i gang med det nye året - og det har vi vært siden kl 06.00 for da sto mora mi opp. Det syntes jeg var en smule utrygt, så jeg kavet meg ut av dyna og fulgte like godt med på tisserunden hennes. Egentlig var det nå bare meg som beveget seg ned av veranda'n; hun forsvant inn igjen i samme farta og overlot jobben med å markere til meg.  Snakk om pinglemamma som ikke vil gjøre "noe" ute når det er 10-11 minusgrader. Men jeg får vel tilgi henne det ettersom hun satte seg til data'n og la opp ei helt splitterny side. Bare til meg:)!
Nu har vi feiret jul i mange, mange dager. Med middagsgjester, god mat og snop, og hva har jeg så lært av det; jo at jul betyr innmari gode godbiter til treningsøktene. For vi har trent stort sett hver eneste dag siden første juledag - til og med i går formiddag enda det var nyttårsaften og mora mi ikke liker raketter. Akkurat som om det var noe å bry seg om; jeg ble bare litt ilsken på alt bråket, og det var mest fordi jeg ikke kunne se hvem det var som stelte det i stand. Ikke engang Shabby brydde seg, han syntes den nærgående ørna var mye skumlere der han lå i dekk midt på en åpen plass, men det var jo mange tobente som passet på og jeg slapp ikke ut av bilen før ørna var vekk.
Forresten hadde vi en veldig god lunsj nyttårsaften. Mora mi påsto det var den beste julematen hun hadde fått - og det enda bacon-pølsene var nesten helt svartbrente i utepeisen. Viggo-onkel og eldstegutten hans hadde i hvert fall ei nyttårsfeiring litt utenom det vanlige. De gikk til topps på Rånkjeipen - 1200 meter over havet - i nydelig måneskinn, så de hadde full kontroll med fyrverket i hele indre Ofoten. Nå sover de nok de uskyldiges søvn, for de kom ikke hjem før vi sto opp. SÅ lang tur har ikke vi vært på, men vi har nå fått oss noen koselige juleturer bare sånn at ikke ribbefett og godiser skulle få samle seg i fred rundt mora mi si midje.
I dag skal vi ikke trene på formiddagen, da skal mora mi se på Nyttårskonserten. Hun skal nå ikke være for sikker på at hun får se den i fred; jeg er nemlig lysvåken og klar for å "utforske " det meste innenfor husets fire vegger. Og bokhylla i gangen inneholder mye spennende lek(tyre); kanskje jeg får sjekket den ut i fred i løpet av konserten, men det lureste er nok at jeg sniker meg med Kristin-tante på tur. Det tror jeg nok at mora mi er enig i - og vi blir jo å trene i byen en eller annen gang i løpet av kveldinga. Det er jeg i hvert fall helt sikker på!
Godt nyttår!!!
 
 
 
Bonne Année 2010 - Godt Nyttår!
 
Nå er det straks 3 måneder siden jeg kom til Norge, og jeg
er klar som "et egg" til å ta meg av dagbok-skriveriene sjøl.
Mora mi har det nemlig så travelt med oppdragelsesjobb og
lille meg at hun knapt har tid til å sitte med data'n. Dessuten
må hun jo lage mat til de sultne ungene sine også innimellom.
Så nå gjenstår det å se om jeg er litt raskere enn henne med
"småfingrene" - jeg har jo også mine egne viktige gjøremål:),
og de har jeg ingen planer om å legge "på hylla"...
------------------------
men mora mi blir garantert å tilføye et
"pauli" ord eller tre hvis hun synes det trenges!