RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
Eneste...
Mandag 31. mai
Nei, nå skjemmes mora mi. På mine vegne. Egentlig skjønner jeg henne godt - det har jo ikke stått ett eneste innlegg i bloggen min på en hel måned:( Men jeg har mange, gode unnskyldninger; det har vært konfirmasjon, bursdag, treninger, turer, konkurranse og nå sist helg
utstilling. Konkurrert er det nå bare Cinco som har gjort - foreløpig - men jeg og mora mi er jo stort sett med på det meste av det som foregår, og vi var selvfølgelig med til Tromsø ettersom det var meg som skulle stilles ut:). Og ikke kan jeg love at det blir så mye bedre i juni måned; første helga skal vi på kurs med Niina Svartberg, helga etter har vi ikke noe spesielt på programmet, men allerede tirsdagen skal bilen være ferdigpakket og klar for Jönköping først og deretter over til Danmark og verdensutstillinga. Men jeg har tenkt å fjeske litt med Kristin-tante - hvis hun plukker ut noen fine turbildene, så skal jeg overtale mora mi til å legge de ut - med mine kommentarer:))).
Men tilbake til helgas utstilling; egentlig hadde vi rimelig god tid på de ca 25 milene vi hadde å kjøre, men gikk kjøreturen uten komlikasjoner? Nix. Like etter Bardufoss - tror jeg - i en slak sving - "glemte" bilen foran oss å dreie rattet rett vei, og plutselig kjørte den av veien og forsvant ut i småskogen. Dermed var det bare for oss å stoppe for å undersøke hvordan det hadde gått med de tobente. Heldigvis var det ingen skader på hverken mor eller barn, men mamma'n var rimelig hysterisk før hun ble klar over at det lille mennesket hadde det bra. Vi ventet nå sammen med henne til hankjønnet hennes dukket opp. Det tok heldigvis ikke så lang tid, men vi hadde tapt så mye tid at vi kom ikke til å nå utstillinga i rett tid. Godt var det da at vi viste det var kjentfolk på utstillingsplassen som kunne melde fra om vår forsinkede ankomst.
Og da Kristin-tante endelig fikk sagt fra at NÅ var vi der, da ble de kjempeglade både dommer'n og ringsekretæren:) - og det skjønner jeg godt; er jo sikkert ikke hver dag de ser en så staut, liten franskmann som meg. Det beste med hele forsinkelsen var likevel at vi slapp å vente i evigheter utenfor ringen. Vi ble nemlig ropt inn nesten med en gang og det likte jeg. Aller først skulle jeg vise at jeg hadde lært oppdragelse - i hvert fall litt - og jeg gjorde så godt jeg kunne; viftet på halestumpen det forteste jeg kunne sånn at han skulle skjønne at jeg var  vennligsinnet og sto pent i ro så han kunne kjenne på de flotte musklene mine. Men siden jeg ikke hadde nådd tannpussen min før vi dro, var jeg ikke like begeistret for å skulle åpne munnen; tenk om det luktet ille:( Han fikk nå sett det han trengte, for jeg fikk et papir etterpå og der står det svart på hvitt at tennene mine er fine:).
Jeg er forresten ganske heldig for det er vel ikke alle som har sin egen, helt personlige handler. Men det har jeg, og jeg syns det er superkult å få Kristin-tante til å springe rundt i ring. Og så er det attpåtil meg som inkasserer godbitene. Det er en bra deal, det:) Hun slapp nå å springe så veldig mye, dommer'n likte det han så etter bare en runde og litt frem og tilbake. Deretter måtte jeg stå i ro foran han, så han fikk skikkelig studert den vakre kroppen min. Mora mi syntes jeg sto litt urolig, men det var jo bare for at han skulle få sett meg fra begge sidene:), og sånn egentlig var jeg litt skuffet for at jeg ikke skulle stå på bordet. Det har jeg nemlig trent på, og vet godt at det betyr ekstra godbiter:) Han likte nå det han så uansett, og jeg fikk en flott rosett og mange fine sløyfer med meg ut av ringen, men i gruppebedømmelsen fikk jeg ingenting. Helt greit for meg det, for da flyttet vi oss over til ringen der lydighet og agility foregikk og det var kjempekult for både meg og mora mi. Jeg fikk hilst på "gamle" kjenninger fra forrige Tromsø-tur og mora mi fikk sett litt lydighet og masse flott agility. Dagen ble avsluttet med koselig grilling sammen med Merete og Per Ivar  på Tromsø Camping før vi startet på den laaaaange turen hjemover. Det var forøvrig de som sørget for at det ble noen bilder av meg ettersom vårt apparat var helt tomt for strøm - så tusen takk til dem både for bildene og trivelig samvær ellers:).
Siste runde i grupperingen. Ble ingen plassering der, men Kristin-tante og Q-Ling hadde det gøy likevel:)