RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
           
Palmesøndag
28. mars
Av og til er de litt lure, Kristin-tante og mora mi; i stedet for å holde på inne med huslige gjøremål i godværet, har de pakket sekken og tatt oss firbente med på tur:) Sånn som i dag, når det er Palmesøndag og det bare ble mer og mer blå himmel i stedet for grå som det var da vi sto opp. Men mora mi hadde jo sagt det kom til å bli fint vær, for det hadde hun lært av sin mamma - og at det skulle bli dårlig vær på Langfredag. Det blir jo litt spennende å se om dét også stemmer:)
Vi har som sagt hatt flere superfine turer i Storskogen vår. I dag har vi til og med hatt bål og stekt både pølser og epler , men jeg må bare medgi at jeg foretrakk pølse - selv om det ikke ble så mange smakebiter av den som jeg hadde håpet på - og sjokoladen var det bare lukta igjen av:( Egentlig er nå ikke det noe å surke for; sjokolade er ikke bra hverken for to- eller firbente. Jeg hadde nå uansett en morsom dag og fikk hengt masse i halen til vakker-prinsen. Cinco-gutten synes vel ikke det er like gøy; han prøver stadig vekk å føyse meg bort, men det er ikke så enkelt, for nå er jeg super-rask å hoppe unna når han snur seg.
Treninga går litt opp og ned; når jeg, for eksempel, setter meg bak ryggen hennes eller på høyresiden i stedet for der hvor plassen min egentlig er, da rister hun bare på hodet og sier at jeg er nok i en fase. Heldigvis går "fasen" over når godbiten uteblir. Men en ting er jeg blitt kjempeflink til, og det er å hente ting og tang til mora mi; CD-plater, bøker, sko og pyntesaker - jeg vurderer faktisk å starte mitt eget lille "hente-bringe-firma" - selv om jeg av og til føler at det blir satt litt lite pris på tjenestene mine. I går da jeg skulle hjelpe henne å "rydde" bort et stearinlys og kom i skade for å ta en smakebit, da var hun ikke takknemlig i det hele tatt. Ikke bare tok hun lyset nesten uten takk, hun plukket til og med smakebiten ut av munnen min. Så nå vurderer jeg sterkt å la henne ta seg av utplasseringa av påskepynten helt uten min bistand. Men da jeg apporterte en appelsin til henne i morres, da var det ikke måte på hvor glad hun ble. Forstå det, den som kan:)
 


 
Onsdag 17. mars
Vinterfest ei hel uke til ende
Nå er det jammen visst på tide med litt oppdatering her. Er jo gått nesten ei uke siden sist, og jeg har vært med på mye moro og spennende i løpet av de dagene. Det har seg nemlig sånn at ei uke i mars i over 50 år har byen vår feiret vinter'n, og da skjer det noe hele tiden. Og det må jeg selvfølgelig være med på. Vi startet feiringa allerede lørdagen med et kjempelangt tog med utkledde barn, hester, politi og musikk. Unger og politi var bare gøy og hestene var mest gøy bakfra, men musikken har jeg nå hørt bedre hjemme. Ikke at jeg brydde meg så veldig, til det var det alt for mange hyggelige små og store tobente. Hyggelige firbente traff vi også. Og så hilste vi på de flinke hundeførerne som trener opp hundene sine til å lete etter tobente som tuller seg bort i skogen eller enda verre; blir tatt av snøras. Kanskje jeg også skal bli en sånn hund:) Jeg kan jo spørre Tore som er leder for den klubben hvis jeg begynner på kurs hos han, for da kan jeg lete opp Kristin-tante når hun tuller seg bort i skogen og ikke finner veien hjem. Det hadde vært kult det:)
Bytur ble det i går også. Egentlig skulle vi dra så tidlig at jeg fikk være med sammen med barnehage-ungene å lage snømenn, men så kom hun som hadde bestilt en storhane og dermed ble det så sent at ungene var dratt tilbake til barnehagene. Det var bare de fine snøfigurene som sto igjen. Boder og gassballonger var det nå fortsatt nok av, men det var ikke like spennende som første gangen jeg så de. Mora mi var nå litt lur hun, for hver gang Kristin-tante spratt inn på en butikk, så spratt hun ut av bilen og vips, så hadde vi oss ei aldri så lita treningsøkt. Og bare for å ha sagt det, så var jeg mye flinkere der enn på gårdagens fellestrening. Ellers har vi vært litt sånn rundtomkring og trent, Shabby og meg. Cinco har ikke fått trent noe særlig, for han har haltet og hatt vondt i en fot. I går var han i røntgen. De kunne ikke se noe galt, men han skulle fortsatt ta det med ro noen dager så det blir vel ikke noe særlig trening på han i kveld heller. Kanskje han bare får leke litt i stedet:)
En dag var vi på en plass der de holdt på med mye skrammel og bråk, men det affiserte ikke meg i det hele tatt; de hundene skulle heller vært hjemme hos oss da mora mi "mistet" et stekebrett i gulvet. Det bråkte så fælt at jeg forsvant inn på stua og forholdt meg der både lenge og vel, men så tok lysten på godbit overhand - for tenk om Shabby og Cinco fikk godbiter og jeg ikke. Det ville jeg ikke likt. Og det forskrekkelige stekebrettet rørte seg ikke - enda jeg prøvde å dytt nesa mi borti det. Mora mi tror forresten jeg er i "spøkelsesalder'n" ettersom jeg av og til blir redd ting som jeg ikke har brydd meg om tidligere. Men skudd er jeg ikke redd i det hele tatt; det har jeg hørt flere ganger nå, og så lenge mora mi ikke bryr seg, så bryr ikke jeg meg heller.
Til helga er det NKK-utstilling og lydighetskonkurranse i Harstad, så da skal vi nok dit, for mora mi vil at JEG skal se og lære av de flinke lp-hundene og HUN skal se og heie på tollerjenta Sandra som er søt som sukker:) Hun er forresten ikke bare søt, men flink i både lydighet og agility også og helt ei dame etter min smak, så det blir nok en trivelig dag. Jeg skal ikke gjøre noe denne gangen, for ennå har jeg alder'n i mot meg, men det kan jo være kjekt å ta med seg litt erfaring til neste gang det er utstilling og konkurranser en gang i slutten av mai, så jeg har litt ballast når vi kommer til Sverige og Danmark for å konkurrere om heder og ære:)
"Familiebilde:")
 
Torsdag 11. mars
Lykke på jord
Åååå - førr en deilig formiddag vi har hatt i dag. I natt var det kommet masse nysnø - minst 15 cm - og litt sent på dagen kom sola. På vårres veranda, og der sto mora mi og meg og bare "mollkosa" vårs i minst 20 minutter. Det var deilig det. Hanefar er ferdig malt, og når de tobente har fortært middagen, da bærer det avgårde på fellestreninga. Får bare håpe at "noen" har kontroll med hvor mye drivstoff vi har på tanken - sånn at det ikke går likedan som da vi skulle på treningsraid sist tirsdag. Da ble det nemlig stopp etter ei mils kjøring. Bom stopp! Det var bare såvidt Kristin-tante greide å sneie oss ut av E-6'n og inn på avkjøringa til gammelveien. Der sto vi godt - helt til Viggo og Amundsen kom kjørende fra Beisfjord med ei kanne disel. Det var utrolig snilt gjort synes nå jeg, for han hadde slett ikke tenkt å kjøre ut fra fjorden ettersom vi skulle ha treninga der inne. Egentlig hadde vi jo tenkt å hilse på noen andre som også trener hund, men de har trent myyye lengre enn oss og kan helt sikkert litt mer enn lille meg. Det ble det nå ikke noe av da, men vi nådde nå vår egen trening og det syntes jeg var kjekt. Er ikke helt sikker på om mora mi er enig med meg; hun var litt "knapp" i kommentarene etterpå. Og meg kalte hun "sitt lille svirrehode", men hun smilte nå når hun sa det, så da var det nok ikke så alvorlig ment.
I går kveld kjørte vi ut ganske sent på ettermiddagen for å trene med Svensken, men han var ikke der. Ikke var der noen andre heller, men vi trente nå en god halvtime likevel. Mest på at jeg skulle konsentrere meg selv om det skjedde noe rundt meg. Først var det ganske enkelt, men så gjorde Kristin-tante noe skikkelig kult; hun begynte å plassere ut kjegler - og det nesten rett foran snuten min:) Bare gjett hva som skjedde da... jo, før mora mi fikk sukk for seg, hadde jeg stukket av med den ene kjegla og tok den ene seiersrunden etter den andre. Kan love at jeg var mektig stolt av meg selv da:) Men mora mi gjorde nå noe kult hun også, da vi stoppet for neste treningsøkt. Kristin-tante hadde lagt Cinco sin belønning på frontruta, og mora mi som satt inne i bilen, tenkte nok ikke på hva som ville skje når hun satte i gang viskerne for bedre å kunne se på dem. Dermed føk belønninga bortover plassen - til Cinco sin store forundring og glede, og han var ikke usein med å sette tennene i den. Og da var det han som tok seiersrunden og Kristin-tante som sto igjen som et "kjøpbrød". Så nå har vi store forventinger til hva de har tenkt å finne på for noe kult på kveldens trening.
 
 
Tirsdag 9. mars
En spennende dag
Gårdagen begynte egentlig som en helt vanlig mandag; ut på tisserunde i 7-tida, litt avslapping og innetrening og så en fin lufterunde på Store Monumenter. Der var det forøvrig så mye snø og tåke at både Skjombrua og Virak som ligger tvers over fjorden, så skikkelig spøkelsesaktig ut. Akkurat det var det nå ingen av oss som brydde seg noe særlig om. Da var det straks verre med all isen som gjemte seg under det fine, hvite snølaget. Det var så glatt at det gikk rett og slett ikke an å gå - langt mindre springe. Vi måtte nærmest "lure" oss over isen og bort på gresset før det gikk an å få litt fart på pedalene:) Og sånn er det på stien opp til Storskogen vår også, så snøen må nok få feste seg litt mer før det blir tur oppover bakkene. Litt kjipt for jeg hadde nå håpet vi skulle bygge en ny sånn kul snømann i dag.
Etterpå gikk dagen etter programmet - nesten helt til kvelds. Men da begynte det å skje saker og ting nede på E6 der bussen stopper og snur, og bare gjett om mora mi ble nysgjerrig da det dukket opp tre reflekskledde herremenn der nede:) Hun sitter jo som regel fastlimt ved kjøkkenvinduet,  og der har hun full kontroll med data'n på den ene sida, og vei og busslomme bare med  å vri litt på "knotten". Først trodde hun det var en teknisk/fartskontroll og ringte sporenstreks til Kristin-tante for å advare henne, men hun så ingen laser og heller ingen politibiler. Plutselig ble en bil stoppet, føreren kommandert ut og så saumfor de bilen. Deretter dukket det opp et flere politibiler, og føreren fikk på seg handjern før han ble puttet i "Maja" og forsvant tilbake til byen. Men mora mi var litt lur; hun bare gikk ut på veranda'n og tok bilder og de sendte hun over til avisen sånn at alle skulle se hvor spennende det kan være å bo på landet. Egentlig var det to stykker som ikke fikk kjøre videre, og det var fordi de hadde ting og tang i bilen som  tilhørte noen helt andre. Og man kan ikke bare forsyne seg av andre sine eiendeler, det har nå mora mi lært meg, men kanskje de ikke skjønte språket vårt, for den bilen de kjørte, hadde rattet på høyre side og det har vi ikke her i Norge.
Og i kveld blir det fellestrening i Beisfjord. Det gleder jeg meg til, for det er en superfin plass å trene med masse lys og eget hus å gå inn å varme seg i hvis været blir for ille. Men før den treninga, skal vi innom og hilse på noen andre hunder som er skikkelig råflinke, så det blir litt spennende i dag også. Kanskje det til og med blir bilder derfra i morgendagens blogg - hvis jeg får tid. Det kommer litt an på været og hva vi finner på for noe morsomt å gjøre den formiddagen:)
 
Mandag 8. mars
Ny måned og nye muligheter:)
6 dager er gått siden mora mi la opp sida for mars måned, og jeg har knapt hatt tid til å legge ut dagens bilde. Og hva har vi så gjort alle disse dagene? Ja, si det... at vi har vært litt lite aktiv på skrivefronten, får bilen ta litt av skylda for; den har vært hos "doktor'n" - ikke bare en, men to-tre ganger. Mora mi også, og fortsatt virker ingen av dem helt som de skal, så begge må nok inn til en ny sjekk. Jeg har jo bruk for begge to hvis det skal bli noe trening og turer på meg utover vårparten. Kristin-tante har vel mest bruk for bilen, men innimellom kan det jo være kjekt med noen som sørger for et godt måltid mat.
Akkurat nå holder forresten mora mi på å male en diger hane, for det har ei dame i Ballangen bestilt og hun vil nok gjerne ha den på veggen nå som det snart er påske. Heldigvis er det ikke så veldig mye igjen, så det går nok bra:) Og innimellom - mens hun venter på at malinga skal tørke, så trener vi litt både innendørs og ute på veranda'n. Kjekt å ha en stor veranda når det er speilholka eller halvmeter'n med snø på marka. Bakpartskontroll er jeg blitt ganske flink på nå, og også noen av grunnferdighetene begynner å ligne noe, men fortsatt trener vi de tingene uten andre forstyrrelser enn kattene - og selv det kan være vanskelig nok. På fellestreningene går det mest i kontakt og lek, og jeg har bestemt meg for at jeg skal bli verdens beste lekehund. I hvert fall én av de beste:)
Egentlig liker jeg aller best de fellestreningene der vi er ute bare en og en hund, for da får jeg all oppmerksomheta og mora mi konsentrerer seg kun om min vakre, lille kropp. Og det kule er at når vi "føler hverandre på tennene" for å se hvem som er sterkest av oss to, ja, da er det
meg som går av med seier'n. Hun burde nok tenke alvorlig på litt ekstra styrketrening for armene skal hun holde tritt med meg:) Vi trener ganske mye på å konsentrere oss om hverandre også, og det er litt kjedelig når man bare er knapt sju måneder og har lyst til å hilse på de 2-bente. Men jeg har begynt å forstå at sånn er livet; noen ganger får man hilse og noen ganger får man ikke.
Det har jo vært noen fine turer på oss både i skogen og i fjæra. Enkelte dager var det litt vel kaldt etter min smak, men bedre det enn regnværet vi hadde i går. Da var vi skikkelig søkkvåte hele gjengen etter skogsturen. Men vi hadde det veldig gøy med snømannen Kalle - så lenge han varte. Nå snør det igjen, og da håper jeg Kristin-tante lager en ny Kalle med  kjempemange "godbit-knapper". I dag blir det nok "bare" egentrening, men i morra håper jeg vi skal til Beisfjord på fellestrening, for der har vi en superflott treningsbane med lys og alt:)