RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
 
Mandag 28. januar
Om tur og trollkjerringas avkom...
Men sånn går det når man tilbringer hele formiddagen på tur i djupsnøen. Turen var likevel kul, selv om vi "datt død om" på stuegulvet da vi kom snublende inn døra etter vel tre timers opphold i skogen. På kvelden kjørte vi ut en tur og endte opp på Djupvik der vi fikk oss ei lita økt lydighet før dagens siste tisserunde. Det gikk "berre lækkert" - jaja, jeg var vel litt overivrig innimellom, men kanskje det fortsatt var snø  igjen i øregangene ;-) Det sner forresten i dag også, og det er jo like greit hvis det gamle værtegnet om at det skulle bli dobbel snømengde av det som var 26. januar slår til. Men at denne dagen skal være årets kaldeste, har jeg ingen tro på med de få kuldegradene som vårt termometer viser.
Mora mi kan av og til høres ut som ei  skikkelig trollkjerring, men jammen ta er hun nå i godt "selskap". Det var nå greit nok å omskrive den stygge middagen til mindre god, men kommentaren om at det var vanskelig å vite om det var biffen eller mora mi som luktet rått kjøtt - og den ble "servert" sammen med et utklipp om ablutofobi, falt ikke i god jord! Ja, ja - "eplet faller som kjent ikke så langt fra stammen". Men tanke på avkommets nært forestående bursdag, var det vel egentlig dårlig "timing". - At den påfølgende unnskyldningen får noen betydning for valg av bursdagsgave, har jeg imidlertid dårlig tro på!
"Eplekartet" til  gammeltrollet;-)
 
Lørdag 26. januar
Heks eller trollkjerring???
Det har jeg nå lurt på i mitt stille sinn når mora mi med bister mine forsvinner inn på kammerset - og kommer smørblid tilbake etter ganske få minutter. Kosteskaft har hun - rett nok vel fargerikt til hekseskaft å være, men hekseklubben moderniserer vel også fremkomstmidlene sine. Vorte på haka har hun og det nytter ikke at hun sniker seg inn alene på badet for å nappe vekk hårene av den. Men da hun ikke ville gå utfor huset sist torsdag, ble jeg nesten overbevist. For jeg hørte på radioen at hvis naboene i grenda fyrte på ni forskjellige treslag og hun tilfeldigvis gikk seg en tur, da ville de se at hun var en heks. Og kanskje til og med brenne henne på bålet som de gjorde med 43 hekser i Finnmark på 1600-tallet. Men egentlig tror jeg helst hun er ei trollkjerring. De har jo og vorte på haka samt krum, spiss nese. Kroket i rygger er hun også, og når hun setter i gang kjeftesmella og kommanderer resten av huset til alskens gjøremål hun føler seg for god til, da er jeg hellig overbevist om at hun er ei trollkjerring.
 
Om hun nå er heks eller trollkjerring, så er hun likevel ganske lettvint å ha med å gjøre. Når bestetanta mi på kveldstid gnell at hun er suuulten - da tar det ikke lange stunda før hun svinger seg på kjøkkenet, og godlukta fra ett eller annet kjøttstykke på steikepanna brer seg seg i huset. Det aller beste med det, er nå likevel at hun tror hun skal mette et helt båtlag, og lager porsjonene deretter. Og restene kommer som regel både oss firføttinger innomhus og utenomhus til gode. Men dagens middag ble ikke helt som hun hadde trodd; torsk med appelsinsmak falt ikke i god smak hos bestetanta mi. Den var jo ikke stygg, prøvde hun å trøste mora mi med - den bare smakte ikke godt! Det kom ingen protester fra mora mi; restene på tallerkenen hennes talte sitt tydelige språk og fra posen med revemat duftet det karri, fisk og fenikkel lang vei!
PS Nå har jeg funnet ut hva hun bedriver på kammerset, men det skal jeg ta opp en annen dag ;-) DS
I dag har mora mi tellet småfugler og sendt resultatet til Fuglevennen.no - og gulspurvene fikk også være med:-)
Fredag 25. januar
"Storkjeftmåser"
Egentlig er jeg omgitt av "storkjeftmåser" hele døgnet. Så snart vi står opp og slår på lyset, er alle 32 kråkene på plass - med åpne nebb og klar for frokost. En enslig måse har også funnet ut at på Skjomnes søndre, der er det mye god "fast food" å få. Resten av slekta dens befinner seg for tiden i Lofoten, der de slåss om overflødig fiskeavskjær. Småfuglene gaper også - og de er i godt selskap med husets innendørs besetning. Ingen kan vise til så høyt gap som Shabby når han vil ha noe godt på tunga, og noen ganger har jeg hørt mora mi si at bestetanta mi er som en trost-unge og da går jeg ut fra at både den og hun gaper høyt. Cinco og jeg er litt mer beskjedne, selv om det hender at vi gaper høyt innimellom, vi også. Men jeg skal ikke nevne den siste "storkjeftmåsa "med navn - ellers risikerer jeg vel full godbitstopp - men hun har i hvert fall kjeften på vidt gap når desserten kommer på bordet. Da fnyser hun bare hvis bestetanta mi prøver å få henne til å spise den med teskje.


Ellers har nå dagene gått sin skjeve gang her ute på nesset; litt hundetrening, litt mennesketrening og litt tur, men jammen var det gøy å gå tur i all nysnøen i går. Mora mi holdt seg forøvrig innendørs, for vondfoten er fortsatt lite samarbeidsvillig - og det enda hun har to fulle pilleglass i kjøkkenvinduet. Fysioterapeuten sa hun skulle få ultralyd på neste trening hvis den ikke var bedre, men jeg tror det er bra den legedama har bestilt CT-røntgen. Av og til lurer jeg nå likevel på om hun er så "halt som hun hinker"; når bestetanta mi kommer hjem en time eller to etter skjema og spør hvorfor ikke middagen er ferdig. Da halter hun påtagelig sakte mellom kjøkkenbenk og ovn - så forter hun seg å slå av kortspillet på data'n og kjefter i stedet på henne for at hun ikke har lært seg klokka. Men skitt i det, i dag har vi vært i skogen på Virak-sida og hatt nok en fin snø-tur :-).
Og det blir det selvsagt bilder av ;-). God helg!
 
 
 
 
 
 
Spøkelseskladden:-)
Mandag 21. januar
God helg - godtfolk :-)
med eller uten alkohol!
Nå  er både mora mi og jeg dyktig lei av alle de merkelige statistikkene vi får trødd ned over ørene. Det er knapt tre uker siden NRK forkynte at tenåringer som ikke drikker alkohol, blir utstøtt av venneflokken for at de ikke kan snakke om hvordan få tak i det, hvor de skal drikke det  - og hva skjedde egentlig på festen. Dermed ble de så deprimerte at de rett og slett mistet lysten til å trø på jorda.
Og ikke mange dagene etter kom det både i "viser og eventyr" at det var 100.000 eldre som var deprimerte - uten å søke hjelp.  Men da var det ingen som sa noe om at de kanskje burde få i seg alkohol. Mora mi hører jo egentlig til i eldregruppa, så hun skulle samle sine lidelsesfeller, så de også fikk diskutert hvordan få tak i det, hvor de skulle drikke det - og hva skjedde egentlig på festen. Da ble de garantert å ha lyst til å stavre videre på moder jord.
Tror nesten bestetanta mi også var med på den festen ;-). Ikke bare kanskje forresten, for jeg hørte tydelig de snakket om is med Baileys. Jeg vet godt at den består av fløte og whisky samt at begge de to "tøttene" er laaangt over middels glad i både fløte og is, - og jeg med mine egne "tofargede" øyne at de tømte ei "halv" flaske med tidligere nevnte innhold over isen. Ikke rart mora mi plutselig er begynt å renne avgårde til treningsstudio både titt og ofte,  og bestetanta mi tramper oppover bakkene flere ganger for uka. Men hvis det medfører flere, ekstra skogsturer for oss firføttinger, må de gjerne helle innpå  - såfremst det ikke går ut over matbudsjettet mitt  da;-)!
Watch your steps!
"Lillerampen" ser deg:-))) og under her et knippe bilder fra den tredje uka i 2013:
Søndagens dessert: Hjemmelaget appelsinfromasj :-)
 
Fredag 4. januar
Skitprat 
Ytringsfriheten står ikke akkurat i høysetet her ute på Skjomnes søndre. Noen ganger sier mora mi; ti din munn så får du sukker. Og det enda hun vet at jeg overhode ikke kan fordra sukker. Men jeg skjønner jo såpass at hun vil jeg skal ti still et øyeblikk eller tre. Andre ganger kommer en streng beskjed om å "holde tann for tunge". Da er det bare å klipe leppene sammen og ikke si et vondt ord hverken om naboens firbente frekkis, bedrevitende bestetanter eller egenrådige mødre. Ikke sånn at jeg bryr meg sånn egentlig, men jeg foretrekker nå fred og fordragelighet i flokken.
Julepyntet gamlemor :-)
Nå tar vi oss en runde i huset ...
men Shabby hentet gamla og satte henne tilbake:-)
Og hva skjedde under dagens frokost; jammen kom jeg i skade for å overe høre at en av mine medboere "slenge med leppa" til både den ene og den andre. Det hele startet med at mora mi, egentlig ganske velmenende, gjorde bestetanta mi oppmerksom på hvor farlig fårefettet rundt kjøttrullen egentlig er. Hvorpå bestetanta mi kjapt repliserte at det var nå mye verre å ha meierismør - med ostehøvel -på både undersida og oversida av brødskiva. At brødet var tørt, var ingen unnskyldning.
Men da fikk hun kontant beskjed om å jage den ubedte frokostgjesten med de illeluktende flatbrødpotene sine ned fra kjøkkenstolen. Å lokke med "sukker på tunga" i den opphetede situasjonen, hadde dårlig effekt på de to småhissige tobeinte - enda så godteglade de er. Her måtte det nok hardere skyts til, og som selvutnevnt fredsmegler påtok jeg meg ansvaret for at de to kjeftesmellene skulle slutt fred innen måltidets slutt. - Ellers ville jeg, til straff ikke løfte en labb for å hente noe som helst av det de kan finne på å slenge fra seg rundt omkring i huset. Det viste seg å være et effektiv argument!
Ei julerød asalea er ikke ille å se på, den heller :-)
Vakkert å hvile øynene på:-)
Torsdag 3. januar
Fornærmelser " i fleng"
Tenk det, bestetanta mi er fortsatt fornærmet - og det har hun vært helt fra i fjor; det vil si i minst 14-dager. Og det bare for at jeg kom i skade for å lage et aldri så lite hull i den stygge, grå joggebuksa hennes. Hva skal mora mi si da, jeg har jo "smakt" på både klatrebukser og t-skjortene hennes - og de hullene var MYE større ;-)! Men kanskje det er fordi mora mi ler like fornøyd hver gang bestetanta mi holder den opp foran henne med et anklagende blikk. Og i dag ble hun jammen fornærmet for at ikke hennes biff med løk og mora mi sin egentlige pølsetallerken ble lagt ut på dagens. Snakk om å være "hårsår"! Men nå er de to tallerkene lagt ut her - i min blogg, så da blir hun forhåpentligvis blid igjen;-).
Sånn så egentlig pølsemiddagen ut ....
og biffretten til bestestanta mi - med MYE løk;-)
Hullet som fornærmede fortsatt ikke har tilgitt meg!
I går ble det jo ingen skikkelig skogstur på oss og etterhvert som dagen gikk, ble jeg en smule rastløs. For sikkerhets skyld
fotfulgte jeg bestetanta mi sin minste bevegelse som kunne medføre noe morsommere enn å slite ut sofa'n - eventuelt "hjelpe" mora mi med hennes huslige gjøremål. Vanligvis pleier både hun og mora mi å like at jeg fotfølger dem. Sånn var det neimen ikke i går; da var det bare gå hit eller dit og legg deg! Men da hun iltert utbrøt: I dag er HAN altså en skikkelig pest og plage. Etterfulgt av et surt oppgulp til snille mamsen min om å ta seg av  den innpåslitne "lørva" sjøl - og da jeg skjønte det var min tjenestevillige kropp hun omtalte, da ble JEG fornærmet. Skikkelig fornærmet! Tenker HUN blir å angre på det en vakker  brukskonkurransedag!
Nå er det ikke lenge igjen :-)))
Tirsdag 2. januar
"Katastrofal" nyttårsaften
Mora mi helst glemme hele nyttårsaften, for maken til fortredeligheter er det visst lenge siden hun har opplevd. Hele elendigheta startet før hun hadde stått opp. Eller egentlig etter at hun kravlet seg ut av senga en time (eller to) etter det hun egentlig hadde tenkt. Og da hun trøtt som et "bybud" i øyan, fikk vite at bestetanta mi måtte en snartur til byen, ble hun skikkelig stressa, stakkar.
Akkurat det hadde hun nå egentlig ikke trengt; bestetante hadde skrellet ferdig all kålrabien, hentet opp saltkjøttet og til og med kokt noen biter av det for å få god kraft til løksausen. Kaka var allerede ferdig, det var bare for mora mi å dekke bordet og få maten på kok. Ja, og så rydde litt smårusk og fylle på godteriskåler.
Men det å få maten ferdigkokt i tide, viste seg å være ikke helt enkelt. Gjestene skulle ikke komme før 16, og mora mi trodde hun hadde god tid da hun satte kjøttet på kok ca 14.30. Etter tre kvarter hadde hun mistet troen; det var ikke engang litt "krusning" på krafta - den var knapt blitt varm - og hun var overbevist om at nabolaget fra både Håkvik og Skjomnes også forberedte middagene sine ettersom spenninga var så elendig!
En time forsinket kunne gjestene endelig sette seg til bords. Sausen var god, kålrabistappa var god, men i alt stresset "glemte" hun å følge med mandelpotetene så minst halvparten av dem var sundkokte og kjøttet burde vært kokt en liten halvtime til. Jaja, gjestene fikk nå mat i seg og alle virket både mett og fornøyd - bortsett fra mora mi som var ganske så lei seg. Og enda verre ble det da hun skulle hente kaka til kaffen etterpå. Da fikk hun helt "hakeslipp" - den flotte kaka som hun var så stolt over, så rett og slett ut som et "takras". Ikke vet jeg hva som hadde skjedd - og det skjønte ikke hun heller. Heldigvis hadde de nå tårnkake og is, så desserten var nå berget. Og bortsett fra matflausene, hadde de det veldig koselig. Men da mora mi neste morra klarte å knuse en av de fine juletallerkene, da tok jeg med meg "storebrødrene" mine og strøk til skogs. Og ble der - leeenge!
Og alle var vi enige om at det hadde vært en fin tur :-)!