RullRundt.com
RULLRUNDT.COM
31 . oktober
Teit program eller ...
teit mamma. Er ikke helt sikker på om jeg tør å la akkurat det utsagnet stå på trykk, men jeg har nå ikke sagt hvem sin mamma det er snakk om. Kan jo like gjerne være Cinco sin... Okke som - først  måtte hun ha nytt passord for at jeg skulle kunne bruke bloggen, men det var ikke så enkelt som det kunne høres ut som. Etter å ha prøvd og prøvd, måtte hun tilkalle assistanse. Og Viggo stilte opp som alltid:)! Han fikset og neste dag skulle hun logge seg inn, men fikk beskjed om å oppdater først. Så hun gjorde - og når maskinen da ba om passord, så klarte hun å skrive feil opptil flere ganger, og dermed forsvant hele skiten. Og så var det å kauke på hjelp igjen! Stakkars Viggo - men nå fungerer maskinen igjen. Gidder ikke skrive så mye i dag - blir kanskje å skrive i morra når det er blitt ny måned i stedet. Resten av denne dagen skal vi bare slappe av, for vi var oppe kl 04.00 for å kjøre Kristin-tante til flybussen og før mora mi hadde fått middagen på bordet, så var hun i Riga, men ikke misunner jeg henne akkurat det; vi har det alldeles utmerket her ute i Storskogen vår:)!
Fineste Shabbydoooo:)))
Torsdag 20. oktober
Superhelga
Endelig! Trodde aldri det skulle bli tid til å blogge litt, men etter å ha stilt mitt ultimatum - blogging eller ingen trening - tok mora mi til vett. Og det er jo ikke akkurat noen roman jeg har tenkt å skrive; bare noen få linjer fra det flotte kurset vi har vært på pluss noen ord om hva vi har holdt på med de siste dagene. Egentlig er jeg ganske smart; jeg har lurt mora mi til å legge ut masse bilder - og da blir det hennes oppgave å skrive billedtekstene, men noe må hun jo gjøre for maten, hun også:).
Vi la avgårde som vanlig med full-lastet bil fredag ettermiddag - sånn ca 5 timer etter skjema. Også det helt som vanlig. Men vi hadde ingen unødige (les butikkbesøk) stopp underveis og ankom overnattingsplassen på Bjorelvnes i rimelig tid, selv om det var så mørkt at vi knapt så handa for oss. Like bra det ellers hadde vi neppe fått sprunget fritt i fjæra, for neste morra så mora mi til sin store forskrekkelse at det beitet en diiiger saueflokk rett ved siden av rorbua vår, men siden det var mørkt og nesten natt lå de nok å slumret.
Vi hadde som tidligere sagt; ei super kurshelg. Verdensmester Maren var både flink og hyggelig, alle kursdeltagerne var hyggelige - både 2- og 4-beinte. Kristin-tante noterte så blekket "sprutet" og når mora mi får tid, blir hun å renskrive notatene sånn at de kan plukke ut det de har bruk for. Søndag plukket vi opp Maria som kom fra Tromsø. Fremover hadde hentet henne fra Frankrike så hun kunne være med på en konferanse, og det syntes jeg var kjempekjekt for da kunne vi feire bursdagen hennes på mandag med hele familien. Tror det ble 10 stykker til bords, men jeg kjenner mora mi - så det var garantert nok både middag og kaker til hele gjengen:). Ellers har det vært et par-tre byturer og treninger - og trening med B-gjengen blir det i kveld også. Men middag, blogg og bilder først!
 
Det var ganske store dønninger i Aglapsvika
Torsdag 13. oktober
Mye gøy på gang
En ting har jeg nå lært meg på de to årene jeg har vært i Norge, når mora mi begynner å stresse med gjøre-ditt-og-og-datt-listene sine, da er det noe gøy på gang. Og gjett om det blir ei spennende helg; vi skal bo på et museum - eller kanskje ikke akkurat i selve museumet  - men i noen små hus som har sjø under seg. Kule greier:) og mora mi synes det er litt morsomt at akkurat på denne plassen hentet hun sin første hund; en papillon som het Luckas. I følge mora mi var han verdens klokeste. Mora til mora mi lærte han nesten å snakke; når han ville ha en fløteskvett hos henne, så sa hun: Si fløte, f - l - ø - t - e ... og stadig vekk i følge mora mi - så klarte han det nesten - før han gikk til de evige jaktmarker i en alder av 13 år.






Tror forresten ikke det var noe i veien med gårdagens middag; de spiste til de stønnet både mora mi og Kristin-tante, men det må nå ha vært ganske lettfordøyelig, for mora mi hadde god fart på pedalene på kveldstreninga. Fornøyd med innsatsen min var hun også - og det skulle nå egentlig bare mangle; jeg ga som vanlig full gass. Men nå er huske-gjøre-lista nesten ferdig utkrysset, vaflene ferdigstekt og det mangler bare å smøre matpakken, så triller vi nordover. Og når vi er på retur, har vi med oss Maria, for Fremover hentet henne til Norge og Tromsø for å være med på helgas Svarte Natta-seminaret om Utøya-tragedien. Kjekt å få en sånn overraskelse - og kult at vi kan feire 20-årsdagen hennes - selv om det ble litt på etterskudd:) God helg!
Fin å se på - men farlig å spise!
 
Onsdag 12. oktober
Same procedure as last day ...
Leserne får ha meg unnskyldt, men etter gårdagens tur kunne jeg ikke la være å "låne" utsagnet til "Grevinnen" i filmsnutten som "alle" nordmenn må se for å få den rette julefornemmelsen. Lett omskrevet riktignok, men en god beskrivelse av turen vår. For jammen klarte hun det samme kunststykket nok en gang; stien ble vekk og vi havnet igjen på "ville veier".
Det som skulle være en høvelig kort formiddagstur, ble til en fem-timers tur laaangt unna der vi egentlig skulle vært. Det begynte så bra; vi fulgte en brei, fin sti oppover langs fjellsida, men i stedet for å fortsette innover Lagodalen som planen var, dreide vi til høyre og fortsatte med Rånkjeipen som referansepunkt.
Der endte vi til slutt på Litletind som ligger ca 1000 m over havet. Men det trodde ikke mora mi noe på. Hun mente ganske bestemt at vi hadde vært på Peppertuva og den ligger "bare" vel 700 m over havet. Okke som; vi hadde nå en flott tur selv om hjemveien ble rimelig lang og kronglet. Og neste gang foreslår jeg at mora mi blir med, så slipper de å krangle om hvor vi har vært.
Til helga skal vi til Rødbergodden Fort - på kurs med hun som ble verdensmester i lydighet og mora mi gleder seg kjempemasse. Men så gammel som hun er blitt, ville jeg vært en smule bekymret over valget av overnattingssted. Kristin-tante har nemlig booket oss inn på Lenvik museum. Ja, jeg sier ikke mer om den saken, men jeg tenker nå mitt.....
Og jeg hadde ei megafin kveldstrening i går både med mora mi og en helt spesiell hjelpetrener. Superflink var hun og det enda hun er sånn ca 8 ganger yngre enn mora mi. Men ikke har jeg tenkt å si hvor gammel mora mi er, og slett ikke hvem supertrener er, for hun har jeg vitterlig tenkt å beholde helt for meg selv. Noen hemmeligheter må jo en liten pyrregutt også få lov å ha:).
Stakkars oss - det ble ikke så mye igjen av de tørkede godbitene våre etter at Kristin-tante hadde "smakt" på dem!
http://borderen.wordpress.com/
Mandag 10. - og tirsdag 11.
Men fortsatt oktober måned:)...
Noen burde så absolutt spleise på en GPS til Kristin-tante. Og sørge for at hun lærte å bruke den. Eller kanskje ikke. For når hun bare går på "gefylen", blir det fort en turtime eller to ekstra:). Vi kommer nå hjem til slutt uansett, for Kristin-tante ringer bare mamma'n sin og spør; hvor er jeg... Så beskriver hun hva som er rundt oss, og heldigvis er mora mi så godt kjent at hun kan fortelle på en prikk hvor vi skal gå for å finne hjemveien.
Turen forleden dag ble akkurat en sånn tur. Vi vandret rundt på måfå innimellom juletrær, vasset i halvfrossen mose og tunge lyngbakker - vi holdt nesten på å ende opp på baksida av Dronninga! Men omsider fikk hun kontakt med mora mi som kommanderte oss helt om høyre:))) - og da tok det ikke så lang tid før vi var tilbake på kjente trakter igjen.
Klokka kan hun forresten heller ikke - og det vet jeg at mora mi har prøvd å lære henne; men enten er hun veeeldig tunglært - eller så synes hun ikke det betyr all verden om hun kommer hjem kl 15 eller 16. Det spørs hvis mora mi en vakker dag blir lei av å vente med middagen - og det ikke er mat på bordet når vi omsider ankommer residensen på Skjomnes søndre. Da blir nok gjeipen å gå nedover. I dag er det i hvert fall best hun passer tiden - for mora mi lager saltkjøtt og kålrabistappe.
Og dessuten skal vi være på treninga kl 18! Presis!
Det spørs hvordan det blir å gå, for vi har tenkt oss laaaangt opp i Håkvikdalen og når vi går over og bak fjellet, da er det ingen dekning på telefonen og dermed ingen mamma som kan hjelpe, men mora mi vet i det minste hvor hun skal starte å lete etter oss bortgåere ................ Heldigvis:)))
Og plutselig var vannet i bekken blitt til is:(
http://www.lenvik-museum.no/hovedside.htm
Søndag 9. oktober
Ikke kul, men kjip lørdag
Egentlig var det nå ikke vi gutta som hadde det kjipt i går. Vi hadde det alldeles fortreffelig; hadde ei megabra kveldstrening og jeg kan love at munnvikene gikk oppover på både Kristin-tante og mora mi. Ruta gikk så det suste - spesielt med Shabby kanskje, men så er han nå eldst av oss tre også da. Det gikk ganske bra med meg og - inntil avstanden ble for lang - men da bare flyttet vi oss nærmere igjen og så gikk det helt greit.  Apporten gjorde jeg så bra at den tok vi bare en gang og så gikk vi over til innkalling med stå. Jeg har en superfin stå og vi har utvidet den ganske langt  - nesten like langt som de gjør det i elite. Kanskje:)...
Men Kristin-tante og mora mi stakkar; de hadde det rimelig kjipt. Først da de spiste middag. Jaja, middag og middag... Mora mi er ikke spesielt glad i grøt, men sa okey - hvis vi har noe godt til kvelds så... Hun tok bare bittelitt på tallerken, og enda spiste hun ikke opp det engang, men kanskje det ikke er så lurt å kjøpe billig. I hvert fall ikke når mesteparten havner i do. Hun trøstet seg nå med at de skulle ha grillede kyllinglår med bernaise og gourmetpoteter til kvelds. Men stakkars henne - og Kristin-tante - de tok et par tugger av kyllinglåret og ble like lang i trynet som to kjøpbrød; kjøttet var gallsurt. Det gikk ikke an å spise i det hele tatt og endte opp som revemat; og mora mi var nesten utrøstelig der hun satt og tygde i seg to tørre knekkebrød med brunost før hun tuslet til sengs.
Forhåpentligvis smaker dagens middag henne bedre:)
 
Lørdag 7. oktober
Effektiv fredag
- og kul lørdag:)
Fredagsmorran begynte bra. Mora mi og meg sto opp i otta - uten at jeg helt vet hva det vil si; det var i hvert fall bekkmørkt ute. Blåst og regn gjorde morrarunden rimelig kjapp, og tanken min var at nå skulle vi skikkelig kose vårs, bare hun og jeg. Kanskje jeg til og med klarte å fjeske til meg noe ekstra godt til frokost. Men hvor lenge varte den herligheta... Vi var knapt kommet innfor døra, før Svartpus, Cinco og Shabby kom trampende ned loftstrappa - med ei overforbi trøtt Kristin-tante på slep.

Etter frokost - demmes frokost - gikk de i gang med alskens kjedelige huslige gjøremål. Først sveivet Kristin-tante tørrmoppen over samtlige gulvflater, deretter tok hun samme runden med våtmoppen og ikke en krok unngikk vaskeblikket hennes. Tror ikke det kan være mange hybelkaniner som overlevde den runden. Men elgen "vår" har overlevd. Enn så lenge - for jegerne hadde mistet elghunden sin, så de måtte lete etter den i stedet for elgen:).

Ettersom vi ikke trengte å gå på elgjegerjakt, dro vi til Store Monumentplassen og trente lydighet i stedet. Det var nå MYE bedre enn både rengjøring og jakt, synes nå jeg. En og en halv time holdt vi på, og da hadde Cinco og Shabby fått to runder og jeg tre. Sikkert fordi jeg nå er en klasse 2-hund og trenger både å utvide repertoaret - og finpusse på det jeg allerede kan. For tiden er forresten mora mi superfornøyd, for nå hun har funnet startnøkkel'n. Min. Og jeg viste ikke engang at jeg hadde mistet den! Men den som leter, finner osv... og intet er bedre enn ei fornøyd mamma. Det må i så fall være en fornøyd Q-Ling:))).

I dag hadde vi en formiddagsdate på Farmen; det vil si vi skulle møte Unni, Vilde og Kaisa; og sistnevnte er ei firbent, lita gordon setter-frøken, men jeg nådde akkurat en omgang med apportbukken før de kom. Jeg fikk ikke noe smiletegn i treningsloggen for den øvelsen - men kunne ikke se surleppa heller, så da vil jeg tro mora mi var sånn passe fornøyd. Det blir vi nok å jobbe mere med på kveldsøkta - og da blir det full skjerpings. Men først er det middag om to strakser og en aldri så liten date med Ole Lukkøye.
Er nok best å forberede seg på vinter'n nå!
Torsdag 6. oktober
Elgjegerjakt:)
O hildrande du førr en fin dag vi hadde i går:) Det hele startet med at en jeger og hans elghund nesten gikk over tomta vår og forsvant til skogs, og da heiv Kristin-tante på seg Norrøna-habitten, ullsokkan og fjellskoen og la til flekkings etter dem. På slep etter oss firbente som til ei forandring måtte gå i band. Stort sett hele turen.
Men vi er jo vant til å spore med line på, og det var skikkelig kult å følge sporet til elgjeger'n. Hele lia oppover, over Stormyra, bort til Utsikten og derfra videre oppover til fjells. Tredoble krefter ga full uttelling og før jeger'n var kommet halvveis, hadde vi nådd han igjen og fikk hilst på både han og hunden. Forøvrig ei meget hyggelig tispe som lød navnet Tinka. Eller lød og lød... hun var nå ganske langøret, spør dere meg.
Det morsomme var at det var ikke bare de som var i vårres skog. Det var faktisk "fullt" av folk og hunder; alle grønnkledde - folkene altså - med orange capser på, men akkurat det kunne nå Kristin-tante også vise frem. Og selv om vi ikke er elghunder, sporet vi opp den ene jeger'n etter den andre. Kun en hadde stukket seg så langt unna at vi bare været hvor han var. Men elgen, den så ikke hverken de eller vi noe til. Heldigvis for den, da!
Vi hadde som sagt en riktig morsom dag i går - i motsetning til hva mora mi har hatt i dag. Egentlig Kristin-tante også, for hun skulle ta bussen dit vi satte fra oss bilen i går kveld, men ikke var den ferdig og enda verre, bussen kom ikke. Det var sabla dumt, for hun skulle nå en legetime - og uten både bil og buss, ble det ganske vanskelig. Mora mi prøvde å ringe buss-selskapet, men hun som tok telefonen skjønte ingenting og satt henne like godt over til Tromsø. Akkurat som det hjalp, og da hun ringe opp igjen, var hun så forb.... at hun hadde ikke behøvd telefon - og burde vasket munnen i grønnsåpe. Heldigvis forbarmet Kristoffer seg over Kristin-tante, så hun nådde legetimen og verkstedet lovet at bilen skulle være ferdig før de tok "kveld". Så da blir det kanskje trening på oss likevel.
 
Onsdag 5. oktober
Septembertur på Arnesfjellet
Vi har hatt utrolig mange flotte turer i skog og mark denne sommer'n og høsten. Bildene under er fra en toppers tur på Arnesfjellet for knapt 14 dager siden. Helt oppe på høyden var det god utsikt både utover og innover Ofotfjorden - i tillegg til  Råndalen og Eiterdalen. Vegetasjonen var heller sparsom på toppen, men det brydde i hvert fall ikke de firbente seg om. De er noen skikkelige fjellgeiter alle tre og trives ekstra godt på høyfjellet.  Måtte bare vinter'n la vente på seg ennå noen uker:)